FRA VENN TIL VENN
Hopp ikke over gjerder
«Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren» (Kolosserbrevet 3:20).
Som gutt på en liten gård i Fielding i Utah ønsket jeg meg alltid en hest. Da jeg ble gammel nok til å ta meg av en hest, kjøpte far en stor, svart hest til meg, og jeg ga ham navnet Smokey.
Jeg elsket Smokey og stelte ham så godt jeg kunne. En morgen da jeg gikk ut for å fôre ham, var han ikke i innhegningen. Jeg lette omkring og fant ham i høystakken, som var utenfor gjerdet rundt innhegningen. Han hadde rotet fryktelig til – og hadde trampet på høyet og ødelagt det. Alle grindene var stengt. Smokey hadde tydeligvis hoppet over gjerdet. Han hadde høy i krybben sin, så han hadde ingen grunn til å ta for seg av høystakken.
Noen dager senere var Smokey borte igjen. Denne gangen fant jeg ham ute på engen. Snart begynte han å hoppe ut både fra innhegningen og engen. Jeg måtte sykle over hele byen for å lete etter ham. Noen ganger kjørte far og jeg mange kilometer før vi fant ham og tok ham med oss hjem igjen.
Far bestemte seg for å kjøpe noen fotreip til Smokey. Fotreip er som håndjern for hester for å hindre dem i å løpe sin vei. «Det vil fikse gamle Smokey,» sa far.
Det fikk ham ikke engang til å sette ned tempoet. Å hoppe over gjerder ble en lek for ham, og det var ikke morsomt lenger. Han var vill. Jeg kunne ikke fange ham, og jeg kunne ikke ri særlig mye på ham. Til slutt sa far: «Vi må gi gamle Smokey en lærepenge.» Vi festet en tung kjetting til Smokeys fotreip, så hvor han enn gikk, måtte han dra en 25 meter lang kjetting mellom bena sine. Vi tenkte at dette ville helt sikkert stoppe ham.
Men samme kveld prøvde Smokey igjen å hoppe over gjerdet. Kjettingen holdt ham igjen, og han falt. Han falt inn i gjerdet og ble revet opp av piggtråden. Vi fikk ham ut og ringte til veterinæren, som kom og forbandt ham.
Min hjemmelærer, som jeg kalte onkel Claude, var ekspert på hester. Han fikk en idé og ga meg en grå hest i bytte for Smokey. Onkel Claude drev med travhester, og han tenkte at hvis han kunne sette Smokey sammen med en hest som var en god traver, kunne han gjøre slutt på Smokeys unoter, og de kunne vinne noen løp. Så onkel Claude spente Smokey for sulkyen, og de trente noen ganger. Det så ut til at Smokey gjorde det helt fint – inntil løpet. Plutselig skar han ut til høyre og prøvde å hoppe over gjerdet som gikk langs banen. Onkel Claude ble nesten drept, og Smokey skadet seg så stygt at han måtte avlives.
Siden har jeg tenkt på den gamle hesten min mange ganger. Han hadde ingen god grunn til å hoppe over gjerdet den første gangen da han ga seg i kast med høystakken. Han var som noen unge som bestemmer seg for å være ulydige. Straks vi har hoppet over det første gjerdet, blir det lettere å hoppe over andre gjerder – og bryte evangeliets bud og prinsipper – og snart kan vi ødelegge vårt liv på grunn av ulydighet.
Det er viktig å hedre din far og mor og være lydig og gjøre det de ber deg gjøre. Deres regler er ofte det første gjerdet. Det er en trist dag i en persons liv når han eller hun bestemmer seg for ikke å være lydig mot foreldrene, evangeliets prinsipper eller vår himmelske Fader. Hvis du i ung alder bestemmer deg for å være lydig, vil du bli så mye lykkeligere.