2005
Nå er tiden inne til å forberede seg
Mai 2005


Nå er tiden inne til å forberede seg

Nå er tiden inne til å forberede seg til å møte Gud. I morgen kan det være for sent.

Mine kjære brødre og søstre, siden forrige generalkonferanse har min kjæreste – min elskede hustru i 59 år – gått bort. Mens jeg var hjemme en sjelden lørdag uten noen oppdrag, hadde vi arbeidet sammen. Hun hadde vasket vårt tøy. Jeg hadde hjulpet til med å bære, brette sammen og legge på plass. Mens vi så satt i sofaen og holdt hverandre i hendene og hygget oss med et program på TV, gikk min dyrebare Dantzel fredelig inn i evigheten. Hennes bortgang kom plutselig og uventet. Bare fire dager tidligere viste en rutinemessig legekontroll at laboratorieprøvene var bra. Da mine gjenopplivningsforsøk ikke lyktes, ble jeg overveldet av sjokk og sorg. Min næreste venn, en engel av en mor for våre 10 barn, bestemor for våre 56 barnebarn var blitt tatt fra oss.

Dantzel var ikke bare en elsket og kjærlig ledsager. Hun var en lærer – ved sitt edle eksempel underviste hun om tro, dyd, lydighet og barmhjertighet. Hun lærte meg å lytte og elske andre. På grunn av henne kjenner jeg til alle velsignelser en ektemann, far og bestefar kan motta.

Jeg er dypt takknemlig for den store kjærlighet som kjære venner over hele verden viser. Utallige brev, telefoner, kort og andre budskap har blitt sendt. Alle hilsener har gitt uttrykk for kjærlig beundring for henne og medfølelse med oss som hun har forlatt. Vi fikk så mange hilsener at vi beklageligvis ikke var i stand til å besvare alle enkeltvis. La meg takke dere alle for den store vennlighet dere har vist oss. Mange, mange takk. Deres ord har bragt stor trøst i denne sorgfulle tiden for vår familie. Vi elsker virkelig vår kjære Dantzel! Vi savner henne!

Av hennes plutselige bortgang kan vi lære noe meget viktig: Nå er tiden inne til å forberede seg til å møte Gud. I morgen kan det være for sent. Profeter gjennom tidene har erklært: «Dette liv er den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud… Utsett ikke deres omvendelsesdag.»1

Det er nødvendig å forberede seg nå

Likevel er det mange som utsetter det.2 En profet advarer oss slik: «Dere kan ikke si … Jeg vil omvende meg, jeg vil vende tilbake til min Gud. Nei, dere kan ikke si dette, for den samme ånd som er i besittelse av deres legeme når dere forlater dette liv, den samme ånd vil … besitte deres legeme i den evige verden.»3 En annen profet tilføyer: «Den som er uren, skal fremdeles være uren, og den som er rettferdig, skal fremdeles være rettferdig.»4

Det er godt å vite at «hvilket som helst intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen».5 Av profeten Joseph Smith lærer vi også at «Gud har utpekt en tid … når han vil bringe alle sine undersåtter som har vært lydige mot hans røst og holdt hans bud, inn til sin celestiale hvile. Denne hvile6 er av en slik fullkommenhet og herlighet at mennesket trenger å forberede seg før det i henhold til dette rikets lover kan komme inn i det og glede seg over dets velsignelser… Gud har gitt bestemte lover til den menneskelige familie, som hvis de etterleves, er tilstrekkelige til å forberede dem til å arve denne hvile».7 Søster Nelson var så forberedt!

Dette herlige mål virker svært fjernt hvis man mister motet på grunn av verdslige problemer og tungsinn. Jeg minnes en venn som utbrøt da han hadde en vanskelig dag: «Å, hvorfor ble jeg født?» Guds plan besvarer hans spørsmål. Vi kom inn i dette livet for å få et fysisk legeme. Vi kan bli forelsket og gifte oss. Vi kan få barn og erfare jordelivets prøvelser. (Vær så snill å tilgi meg for å nevne barn og livets prøvelser i samme åndedrett. Jeg føler at begge deler er et ledd i vår vekst.) Kirken ble gjenopprettet – jorden ble skapt – så disse familiene kunne bli beseglet i hellige templer. Ellers ville hele jorden bli «fullstendig øde».8

Vi kom hit for å bli prøvet og for å velge.9 Våre avgjørelser bestemmer vår fremtid. Vi er «fri til å velge frihet og evig liv gjennom … [den] store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død».10 De som velger Herrens vei, vil trolig oppleve forfølgelse.11 Men deres belønning er sikker. De som er trofaste, «skal arve Guds rike, … og deres glede skal for evig være fullkommen».12 Søster Nelson har gjort seg fortjent til dette. Hvilken trøst dette gir meg og vår familie!

Både rike og fattige opplever prøvelser. For mange år siden ble jeg bedt om å operere en svært velstående mann. En biopsi viste at han hadde fremskreden kreft som hadde spredt seg til hele kroppen. Da jeg meddelte ham dette, var hans umiddelbare reaksjon å stole på sin rikdom. Han ville dra hvor som helst eller gjøre hva som helst for å bli behandlet. Han trodde han kunne kjøpe seg helse. Men han døde snart. En eller annen spurte: «Hvor mye etterlot han seg?» Svaret var naturligvis: «Alt sammen!»

Hans prioritering gjaldt det som hører verden til. Hans stige til suksess hadde stått støttet til feil vegg. Jeg tenker på ham når jeg leser dette skriftstedet: «Se, deres prøvetids dager er forbi. Dere har utsatt dagen for deres frelse inntil det … er for sent.»13

I sterk kontrast forberedte søster Nelson seg hele livet til den tiden da hun skulle vende tilbake til Gud. Hun levde hver dag som det var hennes siste. Hun verdsatte hver time og visste at tiden på jorden er dyrebar.

Noen lever som om det ikke er noen regnskapsdag. Andre sløser bort tiden med en invalidiserende frykt for morgendagen eller fordi de er lammende opptatt av gårsdagens feiltrinn. Vi kan alle gjøre klokt i å gi akt på en poets ord, slik de er å finne på et solur:

Den skygge som min viser kaster,

skiller fremtiden fra det forgangne.

Foran den sover den ufødte time,

i mørke og utenfor din makt.

Bak skyggens skillelinje

er den svunne time ikke lenger din.

Kun én time er i dine hender –

det er NÅ der skyggen faller.14

Hvordan forbereder vi oss?

Nå er tiden inne. Men hvordan forbereder vi oss? Begynn med omvendelse! Skriften sier: «Hvis du … har søkt å leve ugudelig i din prøvetids dager, da blir du funnet uren for Guds domstol, … intet urent kan bo hos Gud.»15 Han ga følgende enkle regel: «Uten at dere adlyder min lov, kan dere ikke oppnå denne herlighet.»16

Nå er tiden til å vise ærbødig respekt for sitt fysiske legeme. Det er åndens tabernakel gjennom all evighet. Fysiske lyster skal kontrolleres av vår ånds vilje. Vi skal «[nekte oss] all ugudelighet»17. Vi skal «sky alt ondt og klynge [oss] til alt godt, [og leve] … ved hvert ord som går ut av Guds munn».18

På grunn av hyppige og skremmende katastrofer i verden tviler noen på Guds eksistens. Men han prøver faktisk å hjelpe oss. Han åpenbarte følgende ord: «Hvor ofte har jeg ikke kalt på dere ved mine tjeneres munn og ved englers betjening, og ved min egen røst og ved tordens røst og … lyns … og … storms … og … jordskjelvs røst og ved store haglstormer og ved hungersnøds røst og all slags pest … og ville ha frelst dere med en evigvarende frelse, men dere ville ikke!»19

Hans håp for oss er evig liv. Vi kvalifiserer oss til det ved lydighet mot templets pakter og ordinanser – for oss selv, vår familie og våre forfedre. Vi kan ikke fullkommengjøres uten dem.20 Vi kan ikke ønske oss inn i Guds nærhet. Vi må adlyde lovene som disse velsignelsene er betinget av.21

Guds plan er rettferdig. Selv de «som er døde uten kunnskap om dette evangelium og som ville ha godtatt det hvis de hadde fått anledning til å bli på jorden, skal bli arvinger til Guds celestiale rike».22 Hans plan er også barmhjertig. Han «vil dømme alle mennesker etter deres gjerninger – etter deres hjerters ønsker».23

Nå er det tid for å skrive vårt navn inn blant Guds folk. Dette gjør vi ved å betale tiende. Han ber sitt folk betale tiende for å velsigne dem.24 Søster Nelson lærte vår familie dette om og om igjen.25

Nå er det tid for å samordne våre mål med Guds mål. Hans gjerning og herlighet – «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv»26 – kan bli vår. Frelseren sa om tempelekteskap: «Hvis en mann ekter en hustru ved mitt ord som er min lov og ved den nye og evige pakt … skal [de] arve troner, riker, fyrstedømmer og makter, herredømmer, … opphøyelse og herlighet i alle ting.»27 Vi må ta etter Herrens eksempel, elske slik han gjorde, be slik han gjorde og holde ut til enden slik han gjorde.28

Betydningen av døden i Guds evige plan

Døden er en nødvendig bestanddel i vår evige eksistens. Ingen vet når den inntreffer, men den er nødvendig for Guds store plan for lykke.29 Takket være Herrens forsoning er oppstandelse en realitet, og evig liv en mulighet, for alle mennesker.30 Denne muligheten blir en realitet når vi adlyder Guds lov. Han sa: «Hvis dere ikke holder mine befalinger … , skal dere aldri komme inn i himmelens rike.»31 En dag vil vi bli dømt av Herren32 og gå til den bolig som er beredt for oss i vår Faders himmelske hus.33 Celestial herlighet venter dem som har vært trofaste mot Guds gode bud.34

Brødre og søstre, vi lever for å dø, og vi dør for å leve – i et annet rike. Hvis vi er godt forberedt, medfører ikke døden frykt. Ut fra et evig perspektiv kommer døden for tidlig bare for dem som ikke er beredt til å møte Gud.

Nå er tiden inne til å forberede seg. Når så døden inntreffer, kan vi gå mot den celestiale herlighet som vår himmelske Fader har beredt for sine trofaste barn. For de sørgende etterlatte – som vår familie og meg – vil dødens brodd i mellomtiden bli lindret ved standhaftig tro på Kristus, et fullkomment klart håp, kjærlighet til Gud og alle mennesker og et sterkt ønske om å tjene dem.35 Denne tro, dette håp, denne kjærlighet vil kvalifisere oss til å komme inn i Guds hellige nærhet og, sammen med vår evige ledsager og familie, bo hos ham for evig. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.

Noter

  1. Alma 34:32-33; se også 13:27.

  2. Skriften formaner oss alle til «ikke mer [å] forherde deres hjerter, for se, nå er tiden og dagen for deres frelse… derfor, hvis dere vil omvende dere … , skal den store forløsningsplan straks bli virksom for dere» (Alma 34:31).

  3. Alma 34:34; uthevelse tilføyd.

  4. Mormon 9:14; se også 2. Nephi 9:15-16; L&p 88:27-32, 34-35; L&p 130:2.

  5. L&p 130:18.

  6. I Det nye testamente er ordet hvile oversatt fra det greske hunkjønnssubstantivet katapausis, som betyr «den himmelske salighet der Gud bor». Derfor innebærer hvile et element av herlighet.

  7. Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith, 38.

  8. Se L&p 2:1-3; 138:48; Joseph Smith – Historie 1:39.

  9. Se 2. Nephi 9:27; L&p 98:12; Abraham 3:24-26.

  10. 2. Nephi 2:27.

  11. Se 2. Timoteus 3:12.

  12. 2. Nephi 9:18.

  13. Helaman 13:38.

  14. Henry Van Dyke: «The Sun-Dial at Wells College», i The Poems of Henry Van Dyke (1911), 345. Solur og dikt utstilt ved Wells College, Aurora, New York.

  15. 1. Nephi 10:21.

  16. L&p 132:21; se også L&p 88:36-39.

  17. Moroni 10:32; se også 2. Nephi 2:21; Mormon 9:28.

  18. L&p 98:11.

  19. L&p 43:25.

  20. Se L&p 128:15, 18.

  21. Se L&p 130:20-21.

  22. L&p 137:7.

  23. L&p 137:9.

  24. Se Malaki 3:10; 3. Nephi 24:10. Tiende forbereder også mennesker til hevnens og oppbrenningens dag i fremtiden (se L&p 85:3).

  25. Se Spencer J. Condie, Russell M. Nelson: Father, Surgeon, Apostle (2003), 104.

  26. Moses 1:39; se også Moses 6:59; Joseph Smiths oversettelse, 1. Mosebok 6:62.

  27. L&p 132:19; se også L&p 75:5; 101:65.

  28. Se 2. Nephi 33:4; 3 Nephi 15:9; 27:21-22; L&p 14:7.

  29. Se Alma 42:8-9.

  30. Se 1. Korinterbrev 15:50-54; 1. Johannes 5:11, 20; Alma 12:25; Mormon 9:13; L&p 46:14; 76:40-42, 50-59; 133:62.

  31. 3. Nephi 12:20.

  32. Se 1. Nephi 10:20; 2. Nephi 9:41-46; Alma 12:27.

  33. Se Johannes 14:2, L&p 98:18.

  34. Se L&p 78:7; 131:1-3.

  35. Se 2. Nephi 31:20; Mosiah 16:7-8; Moroni 7:38-48.