Alle dine barn skal være undervist
Barn trenger å vite at det å ha tro på Frelseren og følge ham vil hjelpe dem å finne fred i denne urolige verden.
Den senere tids katastrofer rundt i verden har gjort inntrykk på oss. De lidende barna, som er uskyldige ofre, tynger oss spesielt. Vi har sett barn uten familiemedlemmer til å forsørge, beskytte og elske seg. Vi føler trang til å strekke oss ut og hjelpe på et eller annet vis – bare det ville lindre deres lidelser og gi dem håp. Vi er takknemlige for anledningene vi har til å hjelpe. Vi oppmuntres av anstrengelsene til mange som hjelper disse barna.
Vi trenger imidlertid ikke gå langt for å finne barn som lever under andre, men likevel krevende omstendigheter. I uvitenhet overser vi kanskje de barna vi har midt iblant oss. Er vi virkelig klar over de farefylte omstendighetene som omgir våre egne barn? Vi kan vanligvis se om deres fysiske behov er dekket, men hva med deres åndelige behov? Kjenner de Jesu Kristi evangeliums lys og fred? Skriftene sier: «Alle dine barn skal være undervist av Herren, og stor skal dine barns fred være»1.
Barn trenger den fred som kommer når de vet at de har en kjærlig himmelsk Fader, som sendte sin Sønn Jesus Kristus for å gi verden lys og håp. Det er opp til oss voksne å lede barna til denne freden og dette lyset.
Den åndelige situasjonen til noen barn i verden i dag fremstilles på et maleri av den danske kunstneren Carl Bloch. Dette maleriet illustrerer vakkert en fortelling i Skriftene som finnes i Johannes kapittel 5. Kristus, helbrederen og trøsteren, er maleriets fokus. Han løfter et teppe fra en mann som har vært syk siden han ble født. Mannen venter på et mirakel i den legende dammen Betesda, men han har ingen til å hjelpe seg. Idet han venter og håper på et mirakel, står Kristus ved hans side med kraft til å helbrede ham.
På maleriet er det flere personer i bakgrunnen. Ingen av disse ser rett på Kristus. Herren er i deres midte, men likevel ser bare én mann ham som dette. Alle de andre synes å være opptatt med sitt, uten å legge merke til Jesu store kraft og miraklet som er ved å skje i deres nærhet. Et lite barn og en kvinne, kanskje moren, kunne ha sett Jesus, men i likhet med de andre har de blikket rettet en annen vei. Selv i Frelserens nærhet leder ikke denne kvinnen barnet til Frelseren. Jeg undres, ville vi også ha gått glipp av denne muligheten til å komme til Kristus? Distraherer livets hendelser oss, sløver de vårt åndelige syn så vi ikke fokuserer på det som betyr mest? Jeg undres, går vi glipp av anledninger til å lære av Herren og føle hans kjærlighet? Går vi glipp av anledninger til å dele med andre – særlig barn – det som betyr mest, nemlig Jesu Kristi evangelium? Vi har alle sett barn og ungdom stå i mengden og forvirret vente på å få vite hva som betyr mest.
Jeg kan nesten høre dette barnet og andre barn rope ut ordene som så mange av oss har sunget: «Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn.» Husk ordene:
Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn.
Lær meg å søke min Fader i bønn.
Lær meg å vandre på sannhetens sti.
Led meg, led meg, stå alltid meg bi.2
Lærer vi våre barn å kjenne, føle og glede seg over skjønnheten, kraften og miraklene i Jesu Kristi evangelium? President Gordon B. Hinckley har sagt: «La oss undervise våre barn om ham vi kaller Herren Jesus Kristus. La oss lære våre barn evangeliets store frelsende prinsipper»3. Barn trenger å vite at det å ha tro på Frelseren og følge ham vil hjelpe dem å finne fred i denne urolige verden.
Hvordan underviser vi våre barn? Vi kan følge Frelserens eksempel. I Mormons bok leser vi at den oppstandne Frelseren besøkte menneskene på den vestlige halvkule. Mens han underviste folket, samlet han barna hos seg. Han knelte og ba sammen med barna og for dem. Han velsignet barna ett etter ett. Han følte gleden av deres nærvær og åpnet himmelen så barna kunne bli undervist fra det høye.
Når dere inkluderer barna ved middagsbordet, når dere involverer dem i daglig familiebønn, skriftstudium og familiens hjemmeaften, følger dere Frelserens eksempel ved å elske og undervise dem. Når dere gjør dette, la dem vite at dere som familie prøver å holde budene og bli verdige til å bli en evig familie. Det kan være ved de uformelle anledningene på tomannshånd at Ånden vil tilskynde oss til å stille akkurat de rette spørsmålene eller si de rette tingene for å hjelpe våre barn å kjenne og føle Herrens lys. Hvis vi skaper anledningene, vil Ånden veilede oss.
Vi har flotte, evnerike barn iblant oss. Vi kan hjelpe dem å finne fred i dette livet og i det neste.
Barn trenger å oppleve Kristi lys slik at de kan velge lyset og motstå mørket. Moses hadde en mirakuløs opplevelse da han ble forklaret og fikk se Gud med sine åndelige øyne. Etter at Moses var blitt undervist av Gud og hadde sett hans herlighet og verk, kom Satan til Moses med mørke og forvirring. Ettersom Moses hadde opplevd Guds lys og herlighet, visste han forskjellen. Han motsto Satan frimodig og sa: «Hvem er du? For se, jeg er en Guds sønn.»4
Barn trenger å bli fylt med evangeliets lys slik at de, når fristelsene kommer, kan si: «Jeg vet hvem jeg er. Jeg er et Guds barn. Jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg skal bli døpt, motta Den hellige ånd og holde budene.» Så kan barna si: «Jeg vet hvem jeg kan bli. Jeg kan bli en rettskaffen ung kvinne», eller «jeg kan bli en rettskaffen ung mann og motta Guds prestedømme». Barn som er fylt med denne kunnskapen og dette lyset, kan bestemme seg for å avvise mørket og vende seg til evangeliets lys og fred.
Barn som har evangeliet i sitt hjerte, ser Herrens hånd i sitt liv. Barn vet mer enn vi noen ganger antar, og kan gjøre mer enn vi noen ganger tror. Jeg har lært at barn som har evangeliets lys, er troende. De tviler ikke. 11 år gamle Samantha sa: «Jeg vet at evangeliet er sant fordi jeg føler det.» Tre år gamle Benjamin sa: «Jeg vet at min himmelske Fader hører og besvarer mine bønner fordi han er glad i meg.» Barn som har evangeliets lys, sier: «Jeg vet at Den hellige ånd veileder meg fordi jeg føler meg glad når jeg velger å følge dens tilskyndelser.»
Sam begynner å forstå følelsene som kommer fra Den hellige ånd. Da moren spurte ham: «Hvem er Den hellige ånd?» sa han: «Det er en varm følelse inne i meg.» Sam forsto også at da hans lille to uker gamle bror var syk, var det Den hellige ånd som oppmuntret ham til å be om Herrens hjelp.
Kan dere føle disse barnas fred?
Å undervise barn krever mer enn et ønske. Det fordrer flid fra vår side. Tidligere nevnte jeg sangen «Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn», skrevet av søster Clara McMaster. Søster McMaster fortalte meg at mens hun satt i Primærs generalutvalg, fikk hun i oppdrag å skrive en sang om å undervise barn. Dette viste seg å være en spesielt skremmende oppgave for henne, og hun ba for å få vite hvordan hun skulle ta fatt på dette oppdraget for å fullføre det.
Etter stor anstrengelse leverte hun resultatet, bare for å få høre at sangen ikke var helt som den skulle. Hun fikk ikke vite hva hun skulle forandre, bare at hun måtte fortsette til den ble som den skulle. Hun var åndelig utslitt og visste ikke hva hun skulle gjøre. Igjen søkte hun Herrens veiledning, gjorde endringer og leverte en ny versjon. Denne prosessen fortsatte tre ganger til, til hun endelig fikk høre at den var perfekt og at hun ikke skulle forandre noe.
Selv om søster McMaster ofte ønsket å gi opp, arbeidet hun flittig med det hun var blitt bedt om å gjøre og det hun håpet ville velsigne mange barn. Hennes inspirerte sang har blitt sunget av voksne og barn i mange land og på mange språk. Denne sangen representerer mitt hjertes ønske – at alle barn skal lære å vandre i lyset av Jesu Kristi evangelium. Denne sangen begynner med en bønn fra et barn: «Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn» og slutter med en forpliktelse: «Glade, glade vi synger din pris»5.
Det vil kreve tid og innsats å undervise barna, men vi må ikke bli distrahert eller gi opp. Våre barn trenger virkelig å få oppfylt løftet «og stor skal dine barns fred være»6. La intet barn lure på om det er elsket av sin himmelske Fader og Jesus Kristus. La alle barn vite hvem de er, hva de skal gjøre og hvem de kan bli.
Jeg er takknemlig for alle som strekker seg ut til barn, som elsker dem og lærer dem at uavhengig av deres jordiske omstendigheter, kan de føle fred i evangeliets lys og motta Herrens løfter.
Jeg vil gjerne tale spesielt til barna rundt i verden. Jeg har møtt noen av dere her og noen av dere på steder som Afrika, Filippinene, Korea og nylig i Ukraina og Russland. Jeg har besøkt dere i Primær og til og med på barnesykehus. Jeg håper dere vet hvor høyt dere er elsket av deres familie, deres Primær-lærere og mest av alt av deres himmelske Fader og Jesus Kristus.
Slå deg aldri til ro med mindre enn de privilegier og velsignelser Gud tilbyr deg. De normene dere har for påkledning, språk og adferd, er ytre tegn på deres indre forpliktelse om å følge deres himmelske Faders plan for dere.
Deres innflytelse på meg er større enn dere kan forestille dere. Takk for den glede og det håp dere gir meg og deres Primær-ledere, og spesielt deres foreldre. Husk å uttrykke deres takknemlighet til dem som er glad i dere og underviser dere. Jeg vet, og jeg vil at dere skal vite, at dere er Guds barn, at vår himmelske Fader elsker dere og at dere kan be til ham når som helst, hvor som helst. Prøv alltid å minnes og følge Jesus Kristus, så vil dere motta lys og fred i dette livet og håp for evigheten. Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.