2005
Vær et forbilde
Mai 2005


Vær et forbilde

Dere kan bære vitnesbyrd på mange måter – med ord eller ved eksempel, måten dere lever på.

Mine kjære søstre, både dere som er forsamlet i dette praktfulle Konferansesenteret og dere som ser dette møtet via satellitt over hele verden, jeg ber om at dere vil ha meg i deres bønner så jeg kan leve opp til ansvaret å tale til dere.

Vi har blitt oppbygget og inspirert av talene til Unge kvinners presidentskap, den vakre musikken og ånden som har vært tilstede på dette møtet. Vi har fått fornyet vår takknemlighet til profeten Joseph Smith, for hans liv og for Jesu Kristi gjengitte evangelium.

Det første presidentskap er glad i dere og har tillit til dere og deres ledere. Dere er et eksempel på rettskaffenhet i en verden som så sårt trenger deres innflytelse og deres styrke.

Kanskje deres kamprop kan være befalingen apostelen Paulus ga sin kjære Timoteus: «Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet.»1

I dag forårsaker ettergivenhet, umoral, pornografi og virkningen av press fra jevnaldrende at mange blir kastet omkring på syndens hav og smadret mot tapte muligheters, forspilte velsignelsers og knuste drømmers forrevne klipper.

Dyrebare unge kvinner og dere mødre, lærere, ledere og veiledere i Unge kvinner, jeg vil gjerne gi dere noen leveregler som kan lede deres skritt trygt gjennom jordelivet og til vår himmelske Faders celestiale rike. Jeg har delt mine leveregler i fire:

•Dere har en arv, gjør ære på den.

•Dere vil møte fristelser, motstå dem.

•Dere kjenner sannheten, etterlev den.

•Dere har et vitnesbyrd, del det med andre.

Først: Dere har en arv, gjør ære på den. Tordnende inn i våre ører kommer ordene fra Sinai-fjellet: «Du skal hedre din far og din mor!»2

Hvor høyt deres foreldre elsker dere, hvor inntrengende de ber for dere. Hedre dem.

Hvordan hedrer dere deres foreldre? Jeg liker William Shakespeares ord: «Den elsker ikke som ikke viser sin kjærlighet.»3 Det er utallige måter dere kan vise deres kjærlighet til deres mødre og fedre på. Dere kan adlyde dem og følge deres råd, for de vil aldri føre dere vill. Dere kan behandle dem med respekt. De har ofret mye og vil fortsette å ofre for deres skyld.

Vær ærlige mot deres mor og far. Ett tegn på slik ærlighet mot foreldrene er å kommunisere med dem. Unngå å behandle dem med taushet. Klokken tikker høyere og viserne går saktere når natten er mørk, det er sent og en dyrebar datter ennå ikke har kommet hjem. Blir dere forhindret, ta en telefon: «Mor, far, vi har det bra. Vi stoppet bare for å ta en matbit. Slapp av, alt er i orden. Kommer snart.»

For mange år siden, under en ungdomssammenkomst på gravlunden i Clarkston, Utah, hvor gruppen så minnesmerket ved graven til Martin Harris, et av de tre vitnene om Mormons bok, la jeg merke til en annen støtte – en liten sten hvor det var gravert et navn og dette gripende verset: «Et lys i vår familie er borte, en stemme vi elsket har stilnet. En plass står tom i våre hjerter som aldri kan fylles.»

Ikke vent til et lys i deres familie er borte. Ikke vent til den stemmen dere kjenner er stilnet, før dere sier: «Jeg er glad i deg, mor. Jeg er glad i deg, far.» Tiden for å tenke og for å takke, er nå. Jeg er sikker på at dere vil gjøre begge deler. Dere har en arv, gjør ære på den.

Neste punkt i våre leveregler: Dere vil møte fristelser, motstå dem.

Profeten Joseph Smith møtte fristelser. Kan dere forestille dere den latterliggjørelse, forakt og spott han må ha blitt overøst med da han erklærte at han hadde sett et syn? Det må ha vært nesten uutholdelig for gutten. Han visste utvilsomt at det ville ha vært lettere å trekke tilbake sine uttalelser om synet og bare leve et normalt liv. Han ga imidlertid ikke etter. Dette er hans ord: «Jeg hadde virkelig sett et lys, og midt i lyset så jeg to personer, og de talte virkelig til meg, og selv om jeg ble hatet og forfulgt fordi jeg sa jeg hadde sett et syn, var det likevel sant … Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det.»4 Joseph Smith lærte oss om mot ved sitt eksempel. Han møtte fristelser og motsto dem.

Mange av dere er kjent med teaterstykket Camelot. Jeg vil gjerne dele med dere en av mine favorittreplikker fra dette stykket. Da problemene mellom kong Arthur, Sir Lancelot og dronning Guinevere tilspisser seg, advarer kong Arthur: «Vi må ikke la vår lidenskap ødelegge våre drømmer.» Denne oppfordringen vil jeg gi videre til dere i kveld. La ikke deres lidenskap ødelegge deres drømmer. Stå imot fristelser.

Husk ordene fra Mormons bok: «Ugudelighet har aldri vært lykke.»5

Følgende råd er avgjørende for deres fremgang og lykke: «Velg dine venner med omhu.» Vi har en tendens til å bli som dem vi beundrer, og de er vanligvis våre venner. Vi skulle omgås med dem som, i likhet med oss, ikke planlegger for midlertidig bekvemmelighet, overfladiske mål eller små ambisjoner – men som verdsetter det som betyr aller mest, nemlig evige mål.

Ha et evig perspektiv. La det være tempelekteskap i deres fremtid. Ingenting føles så godt, ingen stund er så hellig som denne spesielle dagen da dere gifter dere. Der og da får dere et glimt av celestial glede. Vær på vakt. La ikke fristelser frarøve dere denne velsignelsen.

La enhver avgjørelse dere vurderer, bestå denne prøven: Hva gjør det med meg? Hva gjør det for meg? Vektlegg ikke deres leveregler med: «Hva vil andre synes?» men heller: «Hva vil jeg synes om meg selv?» La dere påvirke av den stille, lave røsten. Husk at en med myndighet la sine hender på deres hode da dere ble bekreftet, og sa: «Motta Den hellige ånd.» Åpne deres hjerte og sjel for lyden av den spesielle røsten som vitner om sannhet. Som profeten Jesaja lovet: «Dine ører [skal] høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!»6

I vår tid er ettergivenheten fremtredende. Overalt rundt oss ser vi idolene fra filmlerretet, heltene fra idrettsbanen – de som mange unge så gjerne vil bli lik – avvise Guds lover og rasjonalisere bort syndige handlinger, tilsynelatende uten skadevirkninger. Ikke tro på det! Regnskapets time kommer, da alt skal gjøres opp. Enhver Askepott har sin midnatt. Den kalles dommens dag, livets store eksamen. Er du forberedt? Er du fornøyd med dine egne prestasjoner?

Hjelp kan komme fra mange kilder. En av dem er din patriarkalske velsignelse. Denne velsignelsen inneholder kapitler fra livets bok om dine evige muligheter. Les velsignelsen ofte. Studer den omhyggelig. Følg dens råd. Lev slik at du fortjener dens løfter.

Hvis noen har snublet på sin vei, er det en vei tilbake. Prosessen kalles omvendelse. Vår Frelser døde for å gi dere og meg denne velsignede gaven. Selv om veien er vanskelig, er løftet reelt: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.»7 «Jeg vil … ikke lenger komme deres synd i hu.»8 Dere vil møte fristelser, og det er min bønn at dere vil motstå dem.

Neste punkt i våre leveregler: Dere kjenner sannheten, etterlev den.

Etter Joseph Smiths syn i Den hellige lund mottok han ingen flere åpenbaringer på tre år. Kan dere tenke dere hvordan det ville føles om dere hadde sett Gud Faderen og Jesus Kristus, hans Sønn, om Kristus hadde talt til dere, og så hørte dere ikke mer på tre år? Ville dere ha begynt å tvile? Ville dere undres eller spørre hvorfor? Profeten Joseph Smith undret ikke, han stilte ikke spørsmål, han tvilte ikke på Herren. Han hadde mottatt sannheten, og han etterlevde den.

Mine kjære unge venner, dere er utvalgt til å komme til jorden i denne spesielle tiden når Jesu Kristi evangelium er gjengitt til jorden. President Gordon B. Hinckley har sagt om evangeliet og om vitnesbyrd: «Dette som vi kaller vitnesbyrd … er like reelt og mektig som noen kraft på jorden … Unge og eldre har det … Det fører med seg en forsikring om at livet har en hensikt, at enkelte ting er av langt større betydning enn andre, at vi er ansvarlige overfor Gud.»9

Dere har lært evangeliets sannheter av deres foreldre og deres lærere i Kirken. Dere vil fortsette å finne sannhet i Skriftene, i profetenes læresetninger og gjennom den inspirasjon som kommer til dere når dere bøyer kne og søker hjelp fra Gud.

Husk at tro og tvil ikke kan befinne seg i samme sinn samtidig, for det ene vil fortrenge det andre. Kast tvilen ut. Styrk troen. Anstreng dere alltid for å bevare den barnlige troen som kan flytte fjell og bringe himmelen nærmere hjerte og hjem.

Når det er fast forankret, vil deres vitnesbyrd om evangeliet, om Frelseren og om deres himmelske Fader påvirke alt dere gjør i livet. Det vil være med på å avgjøre hvordan dere bruker tiden og hvem dere velger å omgås med. Det vil påvirke hvordan dere behandler familien og hvordan dere omgås andre. Det vil gi dere kjærlighet, fred og glede. Det skulle hjelpe dere å være sømmelige i påkledning og i tale. Det siste året har vi merket en dramatisk endring i hvordan noen av våre unge kvinner kler seg. Klesmoter forandrer seg, moter kommer og går, men hvis den er usømmelig, er det viktig at våre unge kvinner unngår den. Når dere kler dere sømmelig, viser dere respekt for deres himmelske Fader og for dere selv. Nå til dags, når klesmotene følger den minimale påkledningen noen av dagens film- og musikkstjerner bruker, kan det være vanskelig å finne sømmelige klær i butikkene. Men det er mulig, og det er viktig. Apostelen Paulus erklærte: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? … Guds tempel er hellig, og det er dere.»10 Dere kjenner sannheten, etterlev den.

Til slutt: Dere har et vitnesbyrd, del det med andre. Undervurder aldri den vidtrekkende innflytelsen av deres vitnesbyrd. Dere kan styrke hverandre, dere har evnen til å registrere dem som er forsømt. Når dere har øyne å se med, ører å høre med og hjerter å føle med, kan dere strekke dere ut og redde andre på deres alder.

For å illustrere, vil jeg fortelle om noe som hendte for mange år siden da søster Monson hadde ligget på sykehus etter et fall. Hun ba meg gå til dagligvarebutikken og kjøpe noen få ting. Dette var noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg hadde en handleliste med blant annet poteter. Jeg fant raskt en handlevogn og la en del poteter i den. Jeg visste ingenting om plastposene man vanligvis legger det man kjøper i. Da jeg trillet vognen rundt, falt potetene ned på gulvet gjennom to ganske små åpninger bakerst på vognen. En pliktoppfyllende ekspeditør ilte til unnsetning og ropte: «La meg hjelpe deg!» Jeg prøvde å forklare at det var noe galt med vognen. Først da fikk jeg vite at alle vognene hadde disse to hullene bak og at de var til benene til små barn.

Så tok ekspeditøren listen min og hjalp meg å finne det jeg skulle ha. Så sa hun: «Du er biskop Monson, ikke sant?»

Jeg sa at jeg mange år tidligere hadde vært biskop. Hun fortsatte: «Den gangen bodde jeg i Gale Street i din menighet og var ikke medlem av Kirken. Du sørget for at pikene som var medlemmer, kontaktet meg hver uke og tok meg med til GUF og andre aktiviteter. Det var flotte unge kvinner hvis vennskap og vennlighet gjorde inntrykk på meg. Du skal vite at det fellesskapsfremmende arbeidet du organiserte for meg, førte til at jeg ble døpt og bekreftet som medlem av Kirken. Hvilken velsignelse dette har vært for meg, og jeg takker for din omtanke.»

Dere kan bære vitnesbyrd på mange måter – med ord eller ved eksempel, måten dere lever på.

Måtte vi alle følge profeten Josephs store eksempel. Han forkynte sannheten, han etterlevde sannheten, han delte sannheten med andre. Dere har et vitnesbyrd, del det med andre.

Mine kjære søstre, måtte Gud velsigne dere. Vi er glad i dere og ber for dere. Husk at dere ikke vandrer alene. Herren har lovet dere: «Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.»11

I morgen er det påske. Måtte våre tanker denne påskeaften gå til ham som sonet for våre synder, som viste oss hvordan vi skal leve, hvordan vi skal be, og som viste ved sine egne gjerninger hvordan vi kan gjøre dette. Født i en stall og svøpt i en krybbe, kaller Guds Sønn på hver enkelt av oss og ber oss følge ham. «I glede synges disse ord: “Han lever, min Forløser stor”.»12 Måtte hans ånd alltid være hos dere. Dette ber jeg om i hans hellige navn, ja, Jesus Kristus, Herren, amen.

Noter

  1. 1. Timoteus 4:12.

  2. 2. Mosebok 20:12.

  3. William Shakespeare: De to herrer fra Verona, akt 1, scene 2.

  4. Joseph Smith – Historie 1:25.

  5. Alma 41:10.

  6. Jesaja 30:21.

  7. Matteus 1:18.

  8. Jeremia 31:34.

  9. «Vitnesbyrd», Lys over Norge, juli 1998, s. 70.

  10. 1. Korinterbrev 3:16, 17.

  11. L&p 84:88.

  12. Salmer, nr. 66.