Hva søker dere?
Oppriktige sannhetssøkere finner svar på sine spørsmål – de finner Herren gjennom hans gjenopprettede kirke.
Det er alltid vanskelig å følge etter dette praktfulle koret. Takk til koret for deres vakre sang.
«Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler.
Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!
De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.
Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere?» (Johannes 1:35-38).
Verden i dag søker svar på spørsmålet: «Hva søker dere?» på så mange forskjellige måter. Altfor mange sår frø av frukt som ikke vil nære en evig sjel.
La meg illustrere det med en erfaring områdepresidentskapet for Europa sentralt hadde på en togreise til et møte. Vi utnyttet tiden vi hadde til å snakke sammen om vårt oppdrag. Mannen på den andre siden av midtgangen ble nysgjerrig på samtalen vår. Han spurte til slutt: «Er dere protestanter eller katolikker?» Vi svarte: «Ingen av delene, vi er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.» Han sa han hadde hørt om Kirken, men sa så: «Dere vil aldri oppnå stort her i landet. Myndighetene anerkjenner bare katolske og protestantiske kirker. De er de eneste som får økonomisk støtte. En kirke kan ikke overleve uten statsstøtte.»
Vi prøvde å forklare at vår kirke klarer seg veldig bra uten statsstøtte – at vi bruker Herrens system med tiende. Han insisterte på at vår kirke ikke ville kunne utrette stort i hans land, og foreslo at vi burde legge arbeidet til et annet sted i verden. Vi vitnet selvsagt om at Herrens system virkelig virker og fortalte om alle møtehusene og templene vi bygger over hele verden uten å måtte låne penger for å bygge dem. Han virket veldig overrasket, men var fortsatt ikke overbevist.
Siden vi så at vi ikke klarte overbevise ham om at en kirke kunne klare seg uten statsstøtte, prøvde vi å skifte samtaleemne. Jeg spurte: «Hva vil skje i landet ditt med de forandringene som er på gang? Nedgangen i folketallet og tilstrømningen av stadig flere innvandrere vil til slutt gjøre dere til en minoritet i deres eget land.» Med stor nasjonal stolthet svarte han: «Det vil aldri skje.» Jeg svarte: «Hvordan kan du påstå det når innvandrertallet er høyere enn fødselstallet?» Han fortsatte å insistere på at det aldri ville skje i hans land – «de ville stenge grensene før de ville la det skje.»
Jeg fortalte ham: «Hvordan skal dere forhindre det med dagens trender?»
Det han så sa, sjokkerte meg. Han sa: «Jeg er 82 år gammel. Jeg vil for lengst være død før det blir noe problem.»
Et vesentlig problem vi møter når vi forkynner evangeliet i denne delen av verden, er den generelle apatien overfor religion, overfor åndelige ting. Alt for mange er svært fornøyd med det livet de lever og føler ikke behov for noe annet enn å «spise, drikke og være glade» (Lukas 12:19). De er ikke interessert i annet enn seg selv – her og nå.
Verdens industriland er i ferd med å bli så verdslige i sine oppfatninger og handlinger at de mener at et menneske har fullstendig selvråderett. Ingen behøver å stå til regnskap for noe eller noen, unntatt seg selv og, til en viss grad, samfunnet de lever i.
Samfunn hvor denne verdslige livsstilen får slå rot, må betale en høy åndelig og moralsk pris. Jakten på såkalte individuelle friheter, uten hensyn til de lover Herren har fastsatt for å styre sine barn på jorden, vil resultere i den forbannelse som ekstrem verdslighet og egoisme er, nedbryting av offentlig og enkeltmenneskers moral og tross mot myndighetene.
Slike verdslige samfunn beskrives i Lære og pakter 1:16: «De søker ikke Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei og etter sin egen guds bilde — et bilde som er i verdens lignelse.»
Av denne grunn ble Herrens kirke bedt om å følge profeten og søke noe annet enn det verden søker. Jeg fortsetter med vers 17-18 i kapittel 1 i Lære og pakter:
«Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud –
og jeg ga også bud til andre for at de skulle forkynne disse ting til verden, og alt dette for at det kunne bli oppfylt som var skrevet av profetene.»
Det var gjennom profeten Joseph Smith Jesu Kristi kirke ble gjenopprettet på jorden – «linje på linje og bud på bud …» (L&p 98:12). Med guddommelig hjelp oversatte og utga han Mormons bok. Det aronske og Det melkisedekske prestedømme ble overdratt til ham og Oliver Cowdery, og hellige ordinanser ble gjengitt til menneskenes frelse.
Vi erklærer frimodig at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gir svar på spørsmålet: «Hva søker dere?» Vår kirke er middelet hvorved menn og kvinner finner vår Frelser og hans evangelium. Dere som sitter her i denne enorme forsamlingen, og det enda større antall hellige som ser denne konferansen over hele verden, er rikt velsignet, for dere har søkt og funnet den gjenopprettede kirke.
Kirken ble til som et resultat av en gjenopprettelse, ikke en reformasjon. Mine erfaringer i Sentral-Europa har utvilsomt forsterket min respekt for rollen til de tidlige kristne ledere som satte i gang en reformasjon. Det begynte med deres bestrebelser på å rette opp noen av de doktrinære feilene som hadde oppstått i den lange tiden med frafall fra den kirken Frelseren etablerte under sitt jordiske virke. Joseph Smith var en Guds profet, Herrens talerør og gjenoppretteren av alt som var viktig for å bygge opp Guds rike og forberede jorden for Herren Jesu Kristi annet komme. Når vi søker vår Frelser, er det viktig at vi søker ham gjennom hans kirke. Det er gjennom hans gjenopprettede kirke vi mottar alle de frelsende ordinanser som er nødvendige for å vende tilbake til ham.
Jeg vil at alle Kirkens medlemmer skal vite at jeg har lært av mitt nåværende oppdrag at det å forkynne Jesu Kristi evangelium innebærer utfordringer jeg aldri før hadde forestilt meg. Men hver dag ser jeg nye sporer til håp, for det meste på grunn av Herrens velsignelser, men også gjennom innsatsen til lederne, medlemmene og misjonærene i den delen av verden. Oppriktige sannhetssøkere finner svar på sine spørsmål – de finner Herren gjennom hans gjenopprettede kirke. La meg gi dere tre av mange eksempler: En far, en enslig ung voksen og en enslig søster som har funnet en ny tro og nytt håp i sitt liv.
En familie på fire fra Sri Lanka ble først kontaktet av misjonærsøstre, og fra første øyeblikk leste moren og barna ofte i Mormons bok, ba daglig og ønsket å gå i kirken. Faren var imidlertid motvillig – til forskjell fra sin hustru hadde han ikke en kristen tro, og han følte seg ikke klar for å revurdere sin tro.
Misjonærsøstrene ble inspirert til å fokusere sin undervisning på Jesus Kristus. Med deres ord:
«Vi underviste om Joseph Smith, om hans tro på Kristus, hva vi lærer om Kristus gjennom Det første syn, og profetens vitnesbyrd om Frelseren. Alt vi leste sammen eller utfordret dem til å lese som familie fra Mormons bok, lærte dem mer om vår Forløser. Det var da vi begynte å se fremgang. De hengte stolt opp et innrammet bilde av Kristus i stuen – det var et vi hadde gitt dem i gave …»
Farens forandring skjedde da hans hustru sa at hun ønsket å bli døpt, og sønnene bestemte seg for å be for å finne ut om de også skulle la seg døpe. Fra dette øyeblikket leste han regelmessig i Mormons bok og ba angående dåp. Hans oppriktige ønske om å få vite om Kirken var sann, forandret ham, og han ble den åndelige lederen i sitt hjem. Like før han og familien ble døpt, ba faren om å få en bidragsseddel og -konvolutt. Han ville ikke utsette å holde budene et sekund til.
I et annet tilfelle ble en ung, inaktiv bror reaktivisert som følge av Instituttets utadrettede initiativ for aktivisering av unge enslige voksne i alderen 18 til 30. Den første kvelden med aktiviteter i en av Kirkens bygninger var denne broren den eneste ikke-misjonæren tilstede, men i løpet av noen få uker hadde han fått med seg ca. 30 personer til familiens hjemmeaften og andre aktiviteter.
Denne broren er webdesigner – han og en partner startet sitt eget webdesignfirma. Han bor for tiden sammen med to ikke-medlemmer som begge arbeider i webdesign- firmaet hans. Han er svært frimodig når det gjelder å bære vitnesbyrd. En av hans medarbeidere hadde tidligere studert kristen teologi, og denne broren henviste ham til misjonærene som arbeidet med programmet for unge enslige voksne. Nå deltar medarbeideren regelmessig på aktivitetene, og den reaktiviserte broren hjelper misjonærene å undervise ham ved å bære sitt vitnesbyrd om evangeliets sannhet.
I enda et annet tilfelle strevde en ung kvinne fra Hamburg i Tyskland med å finne åndelig mening med livet. Hun begynte å be og spørre Gud om hva hun skulle gjøre. En morgen etter tre dager med litt faste og mye bønn, gikk hun fra sitt hjem til bussholdeplassen. Da hun kom dit, kom hun på at hun hadde glemt noen nøkler hjemme som hun trengte den dagen. Hun gikk hjem igjen, hentet nøklene og gikk tilbake til bussholdeplassen. Hun ble ganske stresset da hun skjønte at bussen hun normalt skulle tatt, hadde kjørt.
I mellomtiden satt to misjonærer på en buss i nærheten av Hamburg sentrum. Plutselig fikk de en tilskyndelse om at de skulle snakke med den første de traff når de gikk av bussen. De to eldstene gikk av bussen og så straks denne unge kvinnen. De fortalte kort om Kirken og avtalte å undervise henne. Hun fikk straks følelsen av at eldstene på en eller annen måte var sendt til henne som svar på hennes bønner. De gode medlemmene av Kirken hjalp misjonærene å undervise henne og fikk henne til å føle at hun hadde en spesiell plass i menigheten. Hun tok imot budskapet om Jesu Kristi gjengitte evangelium og ble døpt etter tre uker. Hun arbeider nå i Unge kvinner.
Herren så under sitt jordiske virke behovet for å ha en organisasjon på plass for å kunne bygge opp troen til medlemmene av hans kirke og hjelpe dem å vokse i hans evangelium. Denne familien, denne broren og denne søsteren fant alle Frelseren ved å finne og bli styrket av hans kirke.
Etter apostlenes død og uten sentrale ledere til å lede og rettlede den, gled Kirken ut i frafall. Denne historiens spesielle lærdom er klar: Det er nødvendig å ha en sentralisert kirkeledelse under veiledning av Frelseren, som sørger for de nødvendige læresetningene og ordinansene for frelse og opphøyelse.
Bibelen gir rikelig med beviser for at Herren under sitt jordiske virke etablerte sin kirke med den rette myndighet og organisasjon. For eksempel erklærte Paulus:
«Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (Efeserne 4:11-15).
Vi sier i vår sjette trosartikkel: «Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister osv.»
Så vi erklærer for verden at prestedømmet er gjengitt, Guds styreform er på jorden, hans mønster er etablert som vil lede oss tilbake til hans nærhet. Vi tror vi har det beste svaret på spørsmålet: «Hva søker dere?» Som Frelseren sa: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (Matteus 6:33).
Akkurat som en bygning reises én mursten av gangen, bygges Frelserens sanne kirke opp én omvendelse, ett vitnesbyrd og én dåp av gangen. Måtte vi alle søke, finne og bygge opp hans kirke hvor enn vi måtte være, er min ydmyke bønn i navnet til ham vi søker, ja, Jesus Kristus, amen.