Bli menn som har Guds ånd
Herren er forpliktet av en høytidelig pakt til å velsigne oss ifølge vår trofasthet. Bare han kan gjøre oss til menn som har Guds ånd, nemlig Den hellige ånd.
I kveld ønsker jeg å henvende meg til dere flotte unge menn som har Det hellige aronske prestedømme. Det er en spesiell velsignelse å ha Guds prestedømme som bare kan bidra til å mangfoldiggjøre våre krefter, evner og evne til å skjelne. For å belyse velsignelsene som følger med dette privilegiet, vil jeg gjerne tale om to Guds menn som begge hadde navnet Joseph.
Min far opplevde noe spesielt da han var på en prests alder. Det var ikke noen videregående skole der han bodde, og han ønsket seg en utdannelse. Han fikk lov av sin far til å flytte fra gården og søke utdannelse et annet sted, men han måtte klare seg på egen hånd. Da han kom til Salt Lake City, hørte han at det var en ledig stilling hjemme hos president Joseph F. Smith. Han ble ansatt for å ta hånd om profetens to kuer. På våre familiens hjemmeaftener ba vi far fortelle om det han opplevde da han som ung bodde i profetens hjem. Vi fikk høre historier som denne:
Søster Smith satte min far inn i hans oppgaver og forklarte at kuene ”… er aristokrater, og du må behandle dem pent. Hold dem så rene og dressér dem så godt at hvis jeg en gang skulle bestemme meg for å flytte dem inn i finstuen, så ville de være rene nok til å komme inn.” Far sa at han visste hvordan han skulle melke, men ikke hvordan han skulle vaske kuer.
Før de ble melket hver morgen og kveld, skulle de vaskes og tørkes grundig med varmt vann, såpe og håndklær spesielt til det bruk. De ble fôret med det beste høyet og melket på nøyaktig samme tid to ganger om dagen.
I tillegg til arbeidet hos familien Smith og deres ”aristokratiske” kuer ble min far også av og til bedt om å gjøre litt forefallende husarbeid. Han fortalte oss: ”En iskald morgen vasket jeg trappen som førte opp til den offisielle boligen til Kirkens president. Det førte til at han nær falt. For jeg lot vannet fryse før det tørket. Så måtte jeg hente kokende vann og tine isen og bruke håndklær å tørke stentrappen med. Trappen var nesten ren, men mine klassekamerater gikk forbi på vei til skolen før jeg var ferdig med jobben. Det var en ydmykende erfaring.”
Ved å fortelle disse historiene ønsker jeg ikke at noen av dere skal få inntrykk av at min far var tvillingbroren til Askepott. Familien Smith tok denne fattige bondegutten fra Idaho inn i sitt hjem mens han gjorde seg ferdig med high school og studerte ved University of Utah. De tok ham med i sine familieaktiviteter, ved middagsbordet og i familiebønn. Min far delte med sin egen familie sitt vitnesbyrd om at profeten Joseph F. Smith i sannhet var en Guds mann: ”Når jeg knelte sammen med profeten i familiebønn og lyttet til hans oppriktige bønn om Herrens velsignelser for sin familie og deres småfe og storfe, forsto jeg at de samme kuene som ydmyket meg, var gjenstand for hans velsignelser, fikk jeg bena fast plantet på jorden … De fleste store menn jeg har kjent, har blitt alminnelige ved nær kontakt. Det var ikke tilfellet med profeten Joseph F. Smith. Hvert vanlig hverdagsgjøremål gjorde ham bare større. For meg var han profet selv når han vasket hendene eller knyttet skoene.”
Det vi lærte, var å sette stor pris på og ha stor kjærlighet til en Guds profet.
Min fars beskrivelse av profeten Joseph F. Smith minner meg om Faraos utsagn om Josef i Egypt: ”Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?” (1. Mosebok 41:38).
Min fars historier forteller oss om president Smith, hans familie og hans kuer, men de røper også noe om hvordan tidene har forandret seg siden tidlig i det 20. århundre. Jeg tror ikke min far engang kunne tenke seg våre dagers datamaskiner, som står på en liten pult og har hastigheter målt i gigahertz og lagringskapasitet målt i gigabytes. Jeg tror heller ikke at han noen gang tenkte seg det onde som Satan kan gjøre med denne samme, fantastiske teknologien. På sin egen onde måte har Satan kunnet spre mange nye, smittsomme virus. Disse virusene vil påføre vår ånd stor skade hvis vi ikke har effektive metoder til å forsvare oss mot dem. Dette får meg til å tenke på det aller beste anti-virusprogram av alle, nemlig Den hellige ånds gave.
President Joseph F. Smith sa om Den hellige ånds gave: ”’Den hellige ånds gave’ er en spesiell velsignelse som blir beseglet på personer som har omvendt seg, som tror på Jesus Kristus og er blitt døpt, og er ’et vedvarende vitne’. Man kan nyte godt av Guds ånd som en midlertidig innflytelse hvorved guddommelig lys og kraft kommer til menneskene for spesielle formål og anledninger. Men Den hellige ånds gave, som apostlene mottok på pinsefestens dag, og som blir meddelt ved bekreftelse, er et permanent vitne og en høyere begavelse.” (James R. Clark, red.: Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind [1965–75], 5:4 .)
Det er viktig at deres familier hjelper dere å lære om Jesu Kristi evangelium og Frelseren. Så må vi alle stole på at Den hellige ånds gave leder oss til å skjelne mellom riktig og galt. Her er det Josef i Egypt har noe å lære oss alle med sitt eksempel. Han var en mann som stolte så fullstendig på Herrens ånd at til og med en mann som var forblindet av avgudsdyrkelse, nemlig Farao, anerkjente hans uvanlige karakter og styrke.
La oss i kveld prøve å se hvilke store budskap vi kan finne ved et studium av de store ledere i Skriftene. Joseph Fielding Smith belærte oss slik i sin Answers to Gospel Questions:
”Det er rikelige bevis på at gutter ble kalt og ordinert i oldtiden. Før vannflommen, da menneskene levde svært lenge, ble noen kalt i forholdsvis ung alder. Enok var bare 25 da han ble ordinert av Adam, … og Noah mottok prestedømmet da han var bare ti år gammel [se L&p 107:48, 52]. Hvor gammel Josef, Israels sønn, var da han mottok prestedømmet, er ikke nedtegnet. Men det må ha vært da han var svært ung. Hans brødre solgte ham da han var bare 17 år, og han må ha hatt prestedømmet før den tiden, for han utøvet det i landet Egypt [se 1. Mosebok 37:2, 40:8–19, 41:14–36].” (red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind [1957–1966], 2:9.)
I 1. Mosebok i Det gamle testamente finner vi beretningen om Josef. Josef tilhørte en familie med 11 brødre, 10 var eldre enn ham. Hans far synes å ha hatt ham mer kjær enn de andre. Han fikk laget en kjortel i mange farger til Josef, lot ham være hjemme og ba ham av og til dra ut og se etter sine brødre som passet kveget ute på marken. Josef hadde også drømmer som syntes å sette ham i en høyere stilling enn de andre brødrene.
En dag da Josef gikk for å se etter sine brødre som passet hjorden, kom de til at de hadde fått nok av Josef og ville kvitte seg med ham. Det meldte seg en anledning til å selge Josef som slave til noen ismaelitter som var på vei til Egypt.
Plutselig befant Josef seg i et fremmed land, med fremmede skikker, en fremmed religion, og verst av alt, han ble solgt som slave. Josef oppførte seg så bra og ordentlig at han ble kjøpt av ”Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten” (1. Mosebok 37:36).
”Og Herren var med Josef, … [og den ånd som var hos ham, bidro til at alt] lyktes for ham. Han ble i huset hos sin egyptiske herre.
Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes i hans hånd.
Josef fant velvilje hos ham og ble hans tjener, og [Potifar] satte ham over sitt hus, alt det han hadde ga han i hans hånd.
Og det skjedde så, at fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og over hele sin eiendom, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt det han hadde, i huset og på marken.
Så overlot han i Josefs hånd alt det han eide, og hadde ikke tilsyn med ham i noe, uten med den maten han selv åt. Nå var Josef fager av skikkelse og vakker å se til (1. Mosebok 39:2–6).
En dag da Josef arbeidet i huset, befant han seg i en vanskelig situasjon. Potifars hustru gjorde uønskede tilnærmelser. Josef visste straks at han var på feil sted. Skriften beretter:
”Han har ikke selv mer å si her i huset enn jeg, ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?
Da grep hun fatt i kappen hans og sa: Ligg med meg! Men han lot kappen etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset” (1. Mosebok 39:9, 12).
Vi lærer noe stort av Josef. Da han sto overfor en fristelse, fjernet han seg straks fra den, selv fra det som så ut som ondt. Vi opplever alle å befinne oss i vanskelige situasjoner.
Når vi blir stilt overfor noe som er ondt og nedbrytende, enten det er upassende musikk, fjernsynsprogrammer eller internett, som setter oss i uriktige omgivelser, så vil det styrke oss å minnes historien om Josef: ”… han … flyktet ut av huset” (1. Mosebok 39:12).
Han fjernet seg fra fristelsen.
Selv ikke riktige valg lot Josef slippe unna vanskeligheter i livet. Da Potifar kom hjem, klaget hans hustru til sin mann over at Josef hadde krenket henne. Potifar ble så opprørt at han ”… satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger satt lenket, og han ble sittende der i fengslet.
Men HERREN var [igjen] med Josef og lot ham vinne velvilje, og den øverste fangevokteren i fengslet fikk godhet for ham.
Han overlot [snart] til Josef tilsynet med alle fangene i fengslet, så han var ansvarlig for alt som skulle gjøres (1. Mosebok 39:20–22).
Men Herren var med Josef, og det bød seg igjen en anledning for ham mens han var i fengslet. To av Faraos tjenere var også kastet i fengsel. Begge hadde en drøm som Josef var i stand til å tyde. En av dem skulle miste livet i fengslet. Den andre skulle om tre dager vende tilbake til stillingen som munnskjenk for Farao. Begge drømmene gikk i oppfyllelse. Munnskjenken, som vendte tilbake til sin høye stilling hos Farao, glemte alt om Josef helt til det hadde gått to år.
Da hadde Farao en drøm. Ingen kunne tyde drømmen hans. Munnskjenken husket til sist Josef. Han fortalte Farao om Josefs evne til å tyde drømmer. ”Da sendte Farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De førte ham skyndsomt ut av fengslet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han frem for Farao” (1. Mosebok 41:14).
Josef var i stand til å tyde Faraos drøm. Farao ble så imponert at Josef ble en av hans tjenere. Herren var igjen med Josef. Snart steg Josef til en stilling der han var nest etter Farao i hele landet Egypt. Det var noe som skilte Josef ut fra alle de andre tjenerne. Farao ga uttrykk for hva som gjorde Josef forskjellig fra alle de andre tjenerne, da han sa: ”Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?” (1. Mosebok 39:38).
Dere kan legge merke til at i alle situasjoner som Josef befant seg i, var Herren med ham. Det er lett å innse den spesielle ånden som var i ham, på grunn av den måten han levde på og lot Herrens røst lede ham.
Det samme vil med sikkerhet sees hos hver av oss når vi ledes og rettledes av Hans hellige ånd. Lytt til den stille, lave stemmen når du må ta en avgjørelse. Det vil ganske sikkert være en sterk advarselsrøst som ber deg skru av upassende musikk, flykte fra nedbrytende fjernsynsprogrammer eller gå ut av en nettside som bare vil bringe onde tanker inn i ditt sinn. Den hellige ånd vil la deg vite når du er på forbudt område.
Jeg lover deg at hvis du gir akt på Den hellige ånds advarende røst og følger hans veiledning, vil du bli velsignet med englers betjening, som vil berike ditt liv med visdom, kunnskap, kraft og herlighet. Husk at Herren er forpliktet av en høytidelig pakt til å velsigne oss ifølge vår trofasthet. Bare han kan gjøre oss til menn som har Guds ånd, nemlig Den hellige ånd.
Hvilken stor velsignelse det er å ha Herrens hellige prestedømme og ha denne kraft og styrke i oss. Måtte Herren inspirere og lede oss til å studere beretningene om store profeter som har vandret på jorden. Måtte vi fra deres liv hente det som trekker oss nærmere vår Skaper og hjelper oss å nyte de velsignelser og frukter som ledsager vår Herre og Frelsers evangelium. Måtte vi på denne måten inspireres til å følge hans vei, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.