Evig liv i Jesus Kristus
For å kjenne Herren Jesus Kristus, må vi og alle mennesker motta ham. Og for å motta ham, må vi motta hans tjenere.
For nesten to tusen år siden stilte en rik ung mann Frelseren et ytterst viktig spørsmål: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?” (Matteus 19:16). Etter å ha ”hørt” Frelserens instrukser og hans milde invitasjon: ”Kom så og følg meg” (Matteus 19:21), gikk den rike unge mannen ”bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom” (Matteus 19:22).
Det tragiske er at millioner i verden i dag ennå verdsetter og velger ”jordens rikdommer” fremfor ”evighetens rikdommer” (L&p 38:39), uten å vite eller fullt ut forstå at ”den som har evig liv, er rik” (L&p 6:7, uthevelse tilføyet), og at evig liv er Guds største gave til mennesket (se L&p 14:7). Enkelt sagt er evig liv å leve evig som familier i Guds nærhet (se L&p 132:19–20, 24, 55).
I sin store forbønn gir Frelseren hele menneskeheten nøkkelen til å oppnå evig liv: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3).
Men hvordan kan mennesket lære å kjenne den eneste sanne Gud?
Frelseren svarer: ”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6).
Jeg vitner om at den eneste måten vi og hele menneskeheten kan komme til vår himmelske Fader og kjenne ham, og dermed oppnå evig liv på, er å komme til Herren Jesus Kristus og kjenne ham.
Men hvem er Jesus Kristus, siden vi skal komme til ham og kjenne ham? Jeg kjenner ikke til noen klarere og mer vidunderlig oppsummering av vår Herre Jesu Kristi identitet og rolle enn erklæringen fra Det første president- skap og De tolv apostlers quorum, som heter ”Den levende Kristus – Apostlenes vitnesbyrd”, som jeg siterer fra:
”[Jesus Kristus] var Det gamle testamentes store Jehova og Det nye testamentes Messias. Under ledelse av sin Fader var han jordens Skaper …
Han ga sitt liv for å sone for hele menneskehetens synder …
Han var Faderens førstefødte, den enbårne Sønn i kjødet, verdens Forløser.
Han oppsto fra graven for å bli ’førstegrøden av dem som er sovnet inn’ (1. Korinterbrev 15:20). Som den oppstandne Herre … betjente han de ’andre får’ (Johannes 10:16) i oldtidens Amerika … ”Han og hans Fader viste seg for gutten Joseph Smith og innledet den lenge lovede ’husholdning i tidenes fylde’ (Efeserbrevet 1:10) …
… Hans prestedømme og hans kirke er gjenopprettet på jorden … ’bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv’ (Efeserbrevet 2:20).
… Han vil en dag komme tilbake til jorden … [og] regjere som kongers Konge og herrers Herre … Enhver av oss skal stå for å bli dømt av ham …
… Hans rettmessig ordinerte apostler bærer vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel … Han er verdens lys, liv og håp.” (Liahona, april 2000, 2–3).
Det er vidunderlig og absolutt avgjørende å vite hvem Herren Jesus Kristus er.
Men igjen vitner jeg om at den eneste måten vi og hele menneskeheten kan komme til vår himmelske Fader og kjenne ham på, og dermed oppnå evig liv på, er å komme til Herren Jesus Kristus og kjenne ham.
Hva vil det si å kjenne Herren Jesus Kristus, og hvordan kan vi lære ham å kjenne?
Frelseren svarer: ”… snever er porten og trang er veien som fører til opphøyelse og evnen til evige liv, og få der er som finner den, fordi I ikke mottar meg i verden, ei heller kjenner I meg.
Men hvis I mottar meg i verden, da skal I kjenne meg …” (L&p 132:22–23).
Kan vi fullt og helt forstå hans ord? ”Hvis I mottar meg,” – den store Jehova, Messias, jordens skaper, verdens Frelser og Forløser, Guds udødelige sønn – ”Hvis I mottar meg … , da skal I kjenne meg” (L&p 132:23, uthevelse tilføyet).
For å kjenne Herren Jesus Kristus, må vi og alle mennesker motta ham. Og for å motta ham, må vi motta hans tjenere (se Matteus 10:40, L&p 1:38, 68:8–9, 84:36, 112:20).
For å motta ham, må vi motta hans evangeliums fylde, hans evige pakt, innbefattet alle de sannheter eller lover, pakter og ordinanser som trengs for at menneskene skal kunne komme tilbake til Guds nærhet (se L&p 39:11, 45:9, 66:2, 76:40–43, 132:12, 133:57).
For å motta ham, må trofaste sønner av Gud erholde hans prestedømme og foredle sine kall (L&p 84:33–35).
Og endelig, for å motta ham og kjenne ham, må vi og alle mennesker, slik Moroni formaner: ”… komme til Kristus og bli fullkomne i ham” (Moroni 10:32, uthevelse tilføyet). Med andre ord, vi må komme til Kristus og streve for å ”bli” som ham. (Se Dallin H. Oaks, ”Utfordringen å bli”, Liahona, jan. 2001, s. 40–43.)
Den oppstandne Herren sa: ”Hva slags menn burde I altså være? Sannelig sier jeg eder: Liksom jeg er” (3. Nephi 27:27). Betydningen av ordet ”burde”, slik det benyttes i spørsmålet hans: ”Hva slags menn burde I altså være?” er avgjørende for å forstå svaret: ”Liksom jeg er.” Ordet burde betyr ”å være nødvendig” eller ”å regne som moralsk forpliktelse”. (Noah Webster’s First Edition of an American Dictionary of the English Language, 7. utg. [1993], ”ought”; se også Lukas 24:26.) De hellige Skriftene, både gamle og nye, bekrefter at det er ”nødvendig” og at vi er ”forpliktet” som ved en pakt, ”til å være” som han erklærte: ”Liksom jeg er” (3. Nephi 27:27, se også 3. Nephi 12:48, Matteus 5:48, 1. Johannes brev 3:2, Moroni 7:48).
Det er min bønn at tiden snart må komme ”da kunnskapen om en Frelser skal utbres blant alle nasjoner, stammer, tungemål og folk” (Mosiah 3:20, se også Moses 7:62, Jesaja 11:9), og at alle som vil kan motta ham, ja, Herren Jesus Kristus, og kjenne ham, slik at de kan komme til vår himmelske Fader og kjenne ham og slik oppnå evig liv. I Jesu Kristi navn, amen.