Moses 3
    Footnotes

    Kapittel 3

    (Juni–oktober 1830)

    Gud skapte alle ting åndelig før de ble naturlige på jorden — Han skapte mennesket, det første kjød på jorden — Kvinnen er en medhjelp som er mannens like.

    1 Således ble himmelen og jorden og aalle deres hærskarer bfullendt.

    2 Og på den syvende dag avsluttet, jeg, Gud, min gjerning, og alle ting som jeg hadde gjort, og jeg ahvilte på den bsyvende dag fra all min gjerning, og alle ting som jeg hadde gjort, var fullendt, og jeg, Gud, så at de var gode.

    3 Og jeg, Gud, avelsignet den syvende dag og helliget den, for på den dag hvilte jeg fra all min bgjerning, fra alt som jeg, Gud, hadde skapt og gjort.

    4 Og nå, se, jeg sier deg at dette er himmelens og jordens slekter da de ble skapt, på den dag da jeg, Gud Herren, gjorde himmelen og jorden,

    5 og hver markens plante afør den var i jorden, og hver markens urt før den vokste frem. For jeg, Gud Herren, bskapte alle ting som jeg har omtalt, cåndelig, før de ble naturlige på jordens overflate. For jeg, Gud Herren, hadde ikke latt det regne på jorden. Og jeg, Gud Herren, hadde dskapt alle menneskenes barn, men ennå ikke noe menneske til å dyrke ejorden, for i fhimmelen gskapte jeg dem, og ennå fantes det ikke noe kjød på jorden verken i vannet eller i luften.

    6 Men jeg, Gud Herren, talte, og en damp asteg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

    7 Og jeg, Gud Herren, dannet mennesket av jordens astøv og blåste livets ånde i hans nese, og bmennesket ble en levende csjel, det dførste kjød på jorden, også det første menneske, ikke desto mindre var alle ting skapt før, men de var skapt åndelig og gjort ifølge mitt ord.

    8 Og jeg, Gud Herren, plantet en hage øst i aEden, og der satte jeg mennesket som jeg hadde formet.

    9 Og ut av jorden lot jeg, Gud Herren, hvert tre som er behagelig i menneskets øyne, vokse naturlig, og mennesket kunne se det. Og det ble også en levende sjel, for det var åndelig på den dag da jeg skapte det, for det forblir i den sfære som jeg, Gud, skapte det, ja, endog alle ting som jeg beredte til menneskets bruk, og mennesket så at det var godt til føde. Og jeg, Gud Herren, plantet også alivets tre midt i hagen, og også btreet til kunnskap om godt og ondt.

    10 Og jeg, Gud Herren, lot en elv gå ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire astrømmer.

    11 Og jeg, Gud Herren, kalte den første Pison, og den renner omkring hele landet Havilah hvor jeg, Gud Herren, skapte meget gull.

    12 Og gullet i dette landet var godt, og der var bdellium og onyks-sten.

    13 Og navnet på den andre elven var Gihon, den samme som renner omkring hele landet Etiopia.

    14 Og navnet på den tredje elven var Hiddekel, den som renner østenfor Assur. Og den fjerde elven var Eufrat.

    15 Og jeg, Gud Herren, tok mennesket og satte ham i Edens hage for å dyrke den og ta vare på den.

    16 Og jeg, Gud Herren, befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,

    17 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. Ikke desto mindre kan du selv avelge, for det er deg gitt, men husk at jeg forbyr det, for på den bdag du eter av det, skal du visselig c.

    18 Og jeg, Gud Herren, sa til min aEnbårne at det ikke var godt for mennesket å være alene, derfor vil jeg gjøre ham en bmedhjelp som er hans like.

    19 Og av jorden formet jeg, Gud Herren, alle dyr på marken og alle fugler i luften og befalte dem at de skulle komme til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og de var også levende sjeler, for jeg, Gud, blåste livets ånde i dem og befalte dem at det navn Adam ga hver levende skapning, det skulle den ha.

    20 Og Adam ga navn til alt kveg og til fuglene i luften og til alle dyr på marken, men hva Adam angår, fantes det ingen medhjelp til ham som var hans like.

    21 Og jeg, Gud Herren, lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov, og jeg tok et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

    22 Og av det ribben som jeg, Gud Herren, hadde tatt fra mannen, dannet jeg en akvinne og førte henne til mannen.

    23 Og Adam sa: Dette vet jeg nå er ben av mine ben og akjøtt av mitt kjøtt, hun skal kalles manninne, for av mannen ble hun tatt.

    24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og skal aholde seg til sin hustru, og de skal være bett kjød.

    25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og skammet seg ikke.