1 Se, nå skjedde det at etter at Ammons folk hadde slått seg ned i Jershons land, ja, og også etter at lamanittene var drevet ut av landet og deres døde var blitt begravet av landets folk –

2 nå ble ikke deres døde talt, for de var veldig mange, heller ikke ble nephittenes døde talt – men det skjedde at etter at de hadde begravet sine døde, og også etter at dagene med faste og sorg og bønn var over (og dette var i det sekstende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk), begynte det å bli varig fred i hele landet.

3 Ja, og folket passet på å holde Herrens befalinger, og de var nøye med å utføre Guds ordinanser ifølge Moseloven, for de lærte at de skulle holde Moseloven inntil den skulle bli oppfylt.

4 Og derfor hadde folket ingen uroligheter i hele det sekstende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

5 Og det skjedde at i begynnelsen av det syttende år av dommernes regjeringstid var det stadig fred.

6 Men det skjedde i slutten av det syttende år at det kom en mann til Zarahemlas land, og han var en antikrist, for han begynte å tale til folket mot profetiene som profetene hadde uttalt om Kristi komme.

7 Nå var det ingen lov mot et menneskes tro, for det var stikk i strid med Guds befalinger at det skulle være en lov som ikke behandlet alle mennesker likt.

8 For så sier Skriftene: Velg i dag hvem dere vil tjene.

9 Hvis et menneske ønsket å tjene Gud, hadde han rett til det, eller med andre ord, hvis han trodde på Gud, hadde han rett til å tjene ham, men hvis han ikke trodde på ham, var det ingen lov som kunne straffe ham.

10 Men hvis han myrdet, ble han straffet med døden, og hvis han røvet, ble han også straffet. Og hvis han stjal, ble han også straffet, og hvis han bedrev hor, ble han også straffet. Ja, for all denne ugudelighet ble de straffet.

11 For loven var slik at menneskene skulle dømmes ifølge sine forbrytelser, men det var ingen lov mot et menneskes tro. Derfor ble et menneske bare straffet for de forbrytelser som det hadde begått, derfor ble alle mennesker behandlet likt.

12 Og denne antikrist, hvis navn var Korihor (og som ikke kunne rammes av loven), begynte å forkynne til folket og sa at det ikke skulle komme noen Kristus, og han forkynte på denne måten og sa:

13 Dere som holdes nede av et tåpelig og nytteløst håp, hvorfor tillater dere at dere blir tynget ned av slike tåpeligheter? Hvorfor venter dere en Kristus? For intet menneske kan vite noe om det som skal skje.

14 Se, disse ting som dere kaller profetier, som dere sier er overlevert av hellige profeter, se, de er deres fedres tåpelige tradisjoner.

15 Hvordan kan dere vite at de er sanne? Se, dere kan ikke vite noe som dere ikke ser, derfor kan dere ikke vite at det skal komme en Kristus.

16 Dere ser fremover og sier at dere ser en forlatelse for deres synder. Men se, dette er følgen av et forvirret sinn, og denne sinnsforvirring kommer på grunn av deres fedres tradisjoner som forleder dere til å tro på noe som ikke er sant.

17 Og mange flere lignende ting sa han til dem og fortalte dem at ingen forsoning kunne utføres for menneskenes synder, men at det gikk hvert menneske i dette liv i forhold til dets vandel. Derfor utviklet hvert menneske seg i forhold til sine evner, og hvert menneske seiret i forhold til sin styrke, og uansett hva et menneske gjorde, så var det ingen forbrytelse.

18 Og slik talte han til dem og villedet manges hjerter, fikk dem til å løfte sine hoder i ugudelighet, ja, villedet mange kvinner og også menn til å bedrive hor, og fortalte dem at når et menneske døde, så var det ikke noe mer.

19 Denne mannen dro også over til Jershons land for å forkynne disse ting blant Ammons folk, som en gang var lamanittenes folk.

20 Men se, de var klokere enn mange nephitter, for de tok ham og bandt ham og førte ham frem for Ammon, som var høyprest over dette folk.

21 Og det skjedde at han ga beskjed om at han skulle vises ut av landet. Og han kom over til Gideons land og begynte å tale til dem også. Og her hadde han ikke mye hell med seg, for han ble tatt og bundet og ført frem for høypresten og også landets øverste dommer.

22 Og det skjedde at høypresten sa til ham: Hvorfor går du omkring og forvrenger Herrens veier? Hvorfor lærer du dette folk at det ikke skal komme noen Kristus, og tar bort deres glede? Hvorfor taler du imot alle de hellige profeters profetier?

23 Høyprestens navn var Giddonah, og Korihor sa til ham: Fordi jeg ikke lærer dem deres fedres tåpelige tradisjoner og fordi jeg ikke lærer dette folk å underkaste seg tåpelige ordinanser og handlinger, som er fastsatt av prester i fordums tid for å tilrive seg makt og myndighet over dem og holde dem i uvitenhet, så de ikke kan løfte hodet, men bringes ned ifølge dine ord.

24 Dere sier at dette folk er et fritt folk, se, jeg sier at de er i trelldom. Dere sier at profetiene fra fordums tid er sanne, se, jeg sier at dere ikke vet at de er sanne.

25 Dere sier at dette folk er et syndig og fallent folk på grunn av en stamfars overtredelse, se, jeg sier at et barn har ingen skyld på grunn av sine foreldre.

26 Og dere sier også at Kristus skal komme, men se, jeg sier at dere ikke vet at det skal komme en Kristus. Og dere sier også at han skal bli drept for verdens synder.

27 Og på denne måten villeder dere dette folk så de følger sine fedres tåpelige tradisjoner og gjør som dere ønsker. Og dere holder dem nede som om de var i trelldom, så dere kan fråtse i fruktene av deres henders arbeide, så de ikke våger å se opp med frimodighet og ikke våger å benytte seg av sine rettigheter og privilegier.

28 Ja, de våger ikke å gjøre bruk av det som er deres eget, av frykt for å fornærme sine prester, som legger byrder på dem ifølge sine ønsker, og som ved sine tradisjoner og sine drømmer og sine påfunn og sine syner og angivelige mysterier har fått dem til å tro at de, hvis de ikke gjør som de sier, vil fornærme et eller annet ukjent vesen som de sier er Gud, et vesen som aldri har vært sett eller kjent, som aldri har eksistert og ikke kommer til å gjøre det.

29 Da nå høypresten og den øverste dommer forsto hvor forherdet hans hjerte var, ja, da de forsto at han til og med ville spotte Gud, ville de ikke besvare hans ord, men lot ham binde, og de overlot ham til tjenestemenn og sendte ham til Zarahemlas land, så han kunne bli ført frem for Alma og den øverste dommer som var guvernør over hele landet.

30 Og det skjedde at da han ble ført frem for Alma og den øverste dommer, fortsatte han på samme måte som han gjorde i Gideons land, ja, han fortsatte å spotte Gud.

31 Og han sto frem for Alma med store, svulmende ord og hånte prestene og lærerne og beskyldte dem for å villede folket etter deres fedres enfoldige tradisjoner for å kunne fråtse i folkets arbeide.

32 Da sa Alma til ham: Du vet at vi ikke fråtser i dette folks arbeide, for se, helt fra dommernes regjeringstid begynte og til i dag, har jeg arbeidet med mine egne hender for å forsørge meg selv, og dette til tross for mine mange reiser omkring i landet for å forkynne Guds ord til mitt folk.

33 Og til tross for alle de mange arbeidsoppgaver jeg har utført i kirken, har jeg aldri mottatt så mye som en senine for mitt arbeide, og det har heller ikke noen av mine brødre, unntatt på dommersetet, og da har vi bare fått for den tid vi har brukt, ifølge loven.

34 Og hvis vi ikke mottar noe for vårt arbeide i kirken, hvilken nytte har vi da av å arbeide i kirken om det ikke er for å forkynne sannheten, så vi kan fryde oss over våre brødres glede?

35 Hvorfor sier du så at vi forkynner for dette folk for vinnings skyld når du selv vet at vi ikke mottar noen betaling? Og nå, tror du at vi bedrar dette folk, og at det er dette som forårsaker slik glede i deres hjerter?

36 Og Korihor svarte ham: Ja.

37 Og da sa Alma til ham: Tror du at det finnes en Gud?

38 Og han svarte: Nei.

39 Da sa Alma til ham: Vil du igjen fornekte at det finnes en Gud og fornekte Kristus også? For se, jeg sier deg, jeg vet at det finnes en Gud og også at Kristus skal komme.

40 Og hvilke bevis har du for at det ikke finnes noen Gud eller at Kristus ikke kommer? Jeg sier deg at du har ingen – ingen unntatt ditt eget ord.

41 Men se, jeg har alle ting til vitnesbyrd om at disse ting er sanne, og du har også alle ting til vitnesbyrd for deg om at de er sanne, og vil du fornekte dem? Tror du at disse ting er sanne?

42 Se, jeg vet at du tror, men du er besatt av en løgnens ånd, og du har forkastet Guds Ånd så den ikke har noen plass i deg. Men djevelen har makt over deg, og han leder deg omkring og utarbeider planer så han kan ødelegge Guds barn.

43 Og da sa Korihor til Alma: Hvis du vil vise meg et tegn så jeg kan bli overbevist om at det finnes en Gud, ja, vis meg at han har makt, og da vil jeg bli overbevist om sannheten av dine ord.

44 Men Alma sa til ham: Du har fått tegn nok. Vil du friste din Gud? Vil du si: Vis meg et tegn når du har vitnesbyrd fra alle disse dine brødre og også fra alle de hellige profeter? Skriftene er lagt foran deg, ja, og alle ting bærer bud om at det finnes en Gud. Ja, til og med jorden og alle ting som er på dens overflate, ja, og dens bevegelse, ja, og også alle planetene som beveger seg i sine faste baner, vitner om at det finnes en høyeste Skaper.

45 Og likevel går du omkring og villeder dette folks hjerter og vitner for dem at det ikke finnes noen Gud? Og vil du fremdeles fornekte alle disse vitner? Og han sa: Ja, jeg vil fornekte hvis du ikke viser meg et tegn.

46 Og nå skjedde det at Alma sa til ham: Se, jeg er bedrøvet på grunn av ditt hårde hjerte, ja, for at du fremdeles vil motsette deg sannhetens ånd, så din sjel kan gå fortapt.

47 Men se, det er bedre at din sjel går fortapt enn at du skulle være årsak til at mange sjeler føres ned i fortapelse ved dine løgner og ved dine smigrende ord. Hvis du derfor fornekter disse ting igjen, se, da skal Gud slå deg så du skal bli stum, så du aldri mer skal åpne din munn, så du aldri mer skal bedra dette folk.

48 Da sa Korihor til ham: Jeg fornekter ikke en Guds eksistens, men jeg tror ikke at det finnes en Gud. Og jeg sier også at du ikke vet at det finnes en Gud, og hvis du ikke viser meg et tegn, vil jeg ikke tro.

49 Da sa Alma til ham: Dette vil jeg gi deg som et tegn, at du skal bli stum ifølge mine ord. Og jeg sier i Guds navn at du skal bli stum så du ikke mer kan tale.

50 Da nå Alma hadde sagt disse ord, ble Korihor stum så han ikke kunne tale slik Alma hadde sagt.

51 Og da den øverste dommer så dette, rakte han frem sin hånd og skrev til Korihor: Er du overbevist om Guds makt? På hvem ønsket du at Alma skulle vise sitt tegn? Ville du at han skulle plage andre for å vise deg et tegn? Se, han har vist deg et tegn, og nå, vil du fortsatt protestere?

52 Og Korihor rakte frem sin hånd og skrev: Jeg vet at jeg er stum, for jeg kan ikke tale, og jeg vet at intet annet enn Guds kraft kunne bringe dette over meg. Ja, og jeg visste hele tiden at det fantes en Gud.

53 Men se, djevelen har bedratt meg, for han viste seg for meg i en engels skikkelse og sa til meg: Gå og vinn tilbake dette folk, for de har alle fart vill etter en ukjent Gud. Og han sa til meg: Det finnes ingen Gud, ja, og han lærte meg hva jeg skulle si. Og jeg har undervist hans ord, og jeg underviste dem fordi de var behagelige for det kjødelige sinn. Og jeg underviste dem til jeg hadde stor fremgang, så jeg selv trodde de var sanne. Og av denne grunn motarbeidet jeg sannheten helt til jeg har ført denne store forbannelse over meg.

54 Da han hadde sagt dette, bønnfalt han Alma om å be til Gud at forbannelsen måtte bli tatt bort fra ham.

55 Men Alma sa til ham: Hvis denne forbannelsen skulle bli tatt bort fra deg, ville du igjen villede dette folks hjerter, derfor skal det gå deg som Herren vil.

56 Og det skjedde at forbannelsen ikke ble tatt bort fra Korihor, men han ble utstøtt og gikk omkring fra hus til hus og tigget mat.

57 Nå ble kunnskapen om det som hadde skjedd med Korihor, øyeblikkelig kunngjort over hele landet. Ja, en kunngjøring ble sendt ut av den øverste dommer til hele landets befolkning med beskjed om at de som hadde trodd på Korihors ord, straks måtte omvende seg, ellers ville de samme straffedommer komme over dem.

58 Og det skjedde at de alle ble overbevist om Korihors ugudelighet. Derfor ble de alle omvendt til Herren igjen, og dette gjorde ende på de synder Korihor var årsak til. Og Korihor gikk omkring fra hus til hus og tigget mat for å oppholde livet.

59 Og det skjedde at mens han gikk omkring blant folket – blant et folk som hadde skilt seg ut fra nephittene og kalte seg zoramitter, for de ble ledet av en mann ved navn Zoram – og mens han gikk omkring blant dem, se, da ble han løpt over ende og trampet ihjel.

60 Og således ser vi hvordan det går med den som forvrenger Herrens veier, og således ser vi at djevelen ikke vil støtte sine barn på den siste dag, men trekker dem raskt ned til helvete.