En samtale om dyrebare historier
Eldste Soares: I mange latinamerikanske familier skapes minner rundt middagsbordet – og slik var det i familien min. Enhver mulighet ble benyttet til å komme sammen og lage og spise fantastisk mat. Fødselsdager, høytider og til og med søndager ble tilbragt sammen som familie. Det var en tradisjon som gikk i arv, og selv da vi startet vår egen familie med våre tre barn, besøkte vi familien min hver søndag – vi laget mat sammen, spiste et måltid sammen og tilbragte flere timer sammen i kjærlighet og støtte for hverandre.
Søster Soares: Disse familiehistoriene og tradisjonene er en del av den vi er. Noen av historiene og tradisjonene er overlevert, og noen av dem blir oppdaget. Når vi engasjerer oss i slektshistorie og oppdager mer om dem som kom før oss, kan vi finne kraft i denne oppdagelsen – kraft som kan lede oss til bedre forståelse av hvem vi er og hvor vi hører til.
Eldste Soares: Hvilke familiehistorier henter du styrke fra? Hvilke tradisjoner holder du levende? Mist ikke motet om du ikke kommer på noe. Vi oppfordrer deg til å oppdage dem. Og husk at slektshistorie ikke bare handler om en fjern fortid. Du kan se nærmere på dine egne erfaringer og fortellinger, eller historien slik den utspiller seg akkurat her i øyeblikket. Du kan etablere dine egne tradisjoner. Det er kombinasjonen av fortid og nåtid som gjør deg til akkurat den du er.
Historier fra barndommen
Eldste Soares: Jeg hadde en bror som var to år eldre enn meg som hadde problemer med hørselen. Han hadde store vanskeligheter med å kommunisere, og jeg husker at jeg i bunn og grunn ble hans ledsager, og hjalp ham å gjøre ting og kommunisere med andre. Jeg måtte lære å kommunisere med tegnspråk i kirken. Han fikk for eksempel en gang i oppdrag å holde tale i kirken. Han var imidlertid ikke i stand til å snakke. Men jeg satt sammen med ham, og jeg, som snakket med ham med tegn, hjalp ham å skrive en tale. På nadverdsmøtet sto han ved siden av meg på talerstolen mens jeg leste talen han hadde forberedt.
Mor og far var svært trofaste, og deres omvendelse til evangeliet forandret deres liv for evig. Det skapte et nytt perspektiv for meg fordi de arbeidet hardt slik at livet mitt kunne bli annerledes i fremtiden. De følte så stor glede på grunn av Jesu Kristi evangelium at så snart de ble døpt, begynte de å innby sine naboer til å komme og høre misjonærleksjonene hjemme hos oss.
Søster Soares: Faren min og resten av oss i mitt hjem var ikke religiøse. Men far holdt alltid bønner, hver kveld, på kne, og jeg fulgte med på ham fra da jeg var svært liten. Han underviste meg ikke med ord, men han underviste meg ved handling. Og da jeg var liten, husker jeg også at jeg noen ganger misbrukte Guds navn. Jeg visste ikke at jeg gjorde noe galt, og mor lærte meg at jeg ikke skulle snakke slik. Hun var ikke religiøs, men visste hva som var rett og galt. Da jeg var ni år gammel, inviterte en jente i nabolaget som også var ni år gammel, meg til Primær for første gang.
Eldste Soares: Du vokste opp i Kirken uten at foreldrene dine var i Kirken, og likevel bygget du opp din tro på evangeliet, og nå har du bestemt deg for å vie ditt liv til å undervise våre barn i den samme troen.
Historier om å skape en familie
Eldste Soares: Jeg møtte søster Soares på en kirkedans seks måneder etter at jeg hadde kommet hjem fra misjon. Hun hadde også nylig kommet hjem fra misjon.
Søster Soares: Jeg kunne se at du så på meg, og noe begynte å røre seg i meg også. Og så snart musikken stoppet, kom du bort og ba om å få danse med meg.
Eldste Soares: Vi fortsatte som venner, men det var den kvelden øynene våre ble åpnet. Vi så begge en trofast ung siste dagers hellig og muligheten til et forhold. Og to uker senere begynte vi å gå på stevnemøter. Det var for 41 år siden.
Jeg husker hvilken utfordring det var de første fem årene etter ekteskapet da vi prøvde å få barn.
Søster Soares: De årene var svært vanskelige. Jeg ble ikke gravid.
Eldste Soares: Vi hadde mange helseproblemer etter så mye innsats. Det var da vi fikk en prestedømsvelsignelse. Senere ble du operert, og noen måneder senere …
Søster Soares: Drømmen vår gikk i oppfyllelse
Eldste Soares: Du ble gravid.
Søster Soares: Vi stolte så mye på Herren, og vi så håndgripelige velsignelser. Det var ikke lett for oss to som var så uerfarne, men det har også vært forunderlig.
Eldste Soares: Mens vi håndterte det livet innebærer, sørget Herren for våre åndelige behov, og ga oss den fred vi trengte, støtte og evne til å arbeide, til å holde det gående, fullføre utdannelsen. Det var en viktig tid i vårt liv som fullstendig endret retningen på alt vi trodde vi ville komme til å gjøre.
Guds barn og tempelet
Eldste Soares: Å huske vår kultur, vår arv og våre tradisjoner er viktig. Sammen med erfaringene som utgjør vår livshistorie, bidrar de til vår forståelse av hvem vi er. Men man kan ikke fullt ut forstå bredden av hvem man er uten å forstå hvem man tilhører! Forstår du at du bokstavelig talt er Guds barn? Har du funnet ut hva denne guddommelige arven betyr for deg? For meg begynte denne oppdagelsen – denne begynnelsen til vitnesbyrdet mitt – i ung alder, men har fortsatt å utvikle seg og blitt sterkere gjennom hele livet mitt.
Søster Soares: Å reise til tempelet og vende tilbake dit kan hjelpe hver enkelt av oss å få kontakt med våre åndelige røtter på nytt. Det er der du kan lære og lære om igjen om Guds plan for oss. Det er der du kan unnslippe høye røster som så desperat prøver å lede deg bort fra den du egentlig er. Det er der vi får muligheten til å hjelpe til med den viktigste delen i innsamlingen for dem i vår familie som aldri fikk anledning til å motta hellige ordinanser i sitt liv.
Eldste Soares: På hvert sistedagers tempel over hele verden kan man lese disse ordene: Helliget Herren, Herrens hus. Når du går gjennom tempelets dører, er du i hans hus, og du er så mye nærmere ham og Faderen. Alt som foregår innenfor disse hellige veggene, har fokus på å bringe alle trygt hjem til ham som vi kaller Fader.
Søster Soares: Jeg vet at det er mange som venter på Herren og på muligheten til å bli forenet som ektepar eller bli beseglet til sine foreldre eller barn for tid og evighet.
Jeg er også ivrig i håpet om at den skjønne anledningen kommer da jeg vil få mulighet til å bli evig forenet med mine kjære foreldre i Herrens hus. Det finnes ikke noe annet sted på jorden hvor forbindelsen med Gud og Jesus Kristus føles og forstås klarere enn innenfor tempelets vegger.
Å forstå hvem vi er, hvor og hvem vi kom fra, kan gi oss den største følelsen av fred, perspektiv og hensikt.
Eldste Soares: Det er i tempelet du kan oppdage ikke bare hvem du er og hvem du tilhører, men også hvem du kan bli. Det er interessant å forstå at mens det å oppdage hvem vi er fremhever vår unike individualitet, fremhever det å oppdage hvem vi tilhører hvordan vi er like. Vi “[er alle] like for Gud” (2 Nephi 26:33), og uansett forskjellene mellom oss har hver enkelt av oss den samme guddommelige arv og en like stor mulighet til en strålende celestial fremtid.
Søster Soares: Oppdagelsene vi snakker om, kan ha en sterk, varig virkning ikke bare på vårt eget liv, men også på livet til dem vi deler vår arv med. Vi spiller alle en viktig rolle i å videreformidle familiehistoriene, arven, kulturen og tradisjonene våre. Vi er alle en kobling som knytter fortiden og nåtiden til fremtiden. Det å videreformidle disse viktige aspektene av hvem vi er og hvem vi tilhører, kan styrke den oppvoksende generasjon i en tid da de trenger det som mest.
Den viktigste historien
Eldste Soares: Like viktig, om ikke enda viktigere enn å videreformidle kultur og arv, er å videreformidle vårt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium og vårt vitnesbyrd om ham og hans forsoning. Denne troens arv som ble overlevert fra generasjon til generasjon, er den ypperste arv vi kan videreformidle til fremtidige generasjoner.
Som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bør vi ikke bli overrasket over dette prinsippet. Mormons bok ble tross alt skrevet til gavn for våre barn, så de “kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder. Derfor taler vi … så våre barn … kan se fremover til det liv som er i Kristus” (2 Nephi 25:26–27).
Foreldre, del din arv slik at dine barn kan vite hvem de er og hvem de tilhører! Det kan være så enkelt som et vitnesbyrd, en historie, en tradisjon eller til og med et måltid.
Høyt oppe på Corcovado-fjellet står Cristo Redentor. Denne majestetiske statuen som skildrer Frelseren med armene utstrakt, har blitt et av de mest gjenkjennelige bildene av Brasil.
Det er dager da du tydelig kan se dette monumentet ruvende over byen, men det er stunder da skyene ruller inn og holder statuen skjult. I slike stunder må man opp i høyden for å se. For å se kreves at du går oppoverbakke. Hvor sant dette er med vår Frelser Jesus Kristus. Å oppdage ham, å vite hvem han er, krever at hver enkelt av oss stiger over og går opp bakken.
Veien til å oppdage hvem han er, er helt klart individuell og har sine opp- og nedturer. Men denne oppdagelsen vil til syvende og sist og utvilsomt føre til renhet og fred, perspektiv og formål, og kraft og plass i Guds familie.
Vi leser om hans liv, hans fullkomne eksempel og hans bud. Oppdagelsen av disse sidene ved hvem han er, setter den ultimate norm for hvordan vi skulle leve, det eksempel vi skulle sette og budene vi skulle følge. I denne søken etter å bli som han er, oppdager vi vår avhengighet av ham og hans forsoning. Det er gjennom Jesu Kristi forsoning vi kan finne renhet og fred når vi streber etter å underkaste oss Faderens vilje, slik Frelseren gjorde.
Å bli kjent med ham fører til perspektiv og hensikt, selv i de mørkeste stundene. I en av de mest sorgfylte periodene i mitt liv mistet jeg tragisk nok faren min gjennom et uventet hjerteinfarkt. Som et tillegg til denne sorgen, var det forestående tapet av broren min, og kort tid etter en bror til. I denne vanskelige tiden led min kjære hustru og jeg også tapet av to barn – den ene ble født for tidlig og overlevde ikke, og den andre mistet vi gjennom spontanabort. I disse mørke øyeblikkene – øyeblikk med sorg og smerte, øyeblikk med tap og fortvilelse, øyeblikk med prøvelser og trengsler – er det å komme til Kristus den sikre måten å bringe tilbake kanskje bare et lysglimt som kan vokse inni deg, litt etter litt, og med tiden føre til håp og helbredelse.
Du kan oppdage, når du blir kjent med ham, at kraft og plass i Guds familie er tilgjengelig for deg. Han vil ta deg imot slik du er, og når du kommer til ham og lærer om ham, kan og vil du bli ham stadig mer lik.
En del av dette innbefatter å slutte opp om saken, som er innsamlingen på begge sider av sløret. Når det gjelder tempelarbeid og slektshistorie spesielt: Når du hjelper Herren å tilveiebringe “mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39), lærer Skriftene oss at vi bokstavelig talt blir frelsere på Sions berg (se Obadja 1:21). Men hva betyr det? Akkurat slik Frelseren ofret sitt liv for hele menneskeheten, blir vi litt som frelsere for dem som ikke har noen mulighet til å motta frelsens og opphøyelsens ordinanser uten hjelp fra de av oss som er her på jorden. I bunn og grunn hjelper det oss å engasjere oss i dette arbeidet i vår søken etter å bli Jesus Kristus mer lik.
Jeg lover at når du går med ham for å utføre vår Faders verk, og hjelper dem som aldri har fått anledning til å motta ham for å gå på paktens sti, vil du begynne å se ham slik han er. Du vil bli ham lik, og du vil oppdage hvem du er og hvor enestående du kan bli!