2023
Hvordan guddommelig identitet påvirker tilhørighet og å bli
Mars 2023


“Hvordan guddommelig identitet påvirker tilhørighet og å bli”, Liahona, mars 2023.

Hvordan guddommelig identitet påvirker tilhørighet og å bli

Når vi prioriterer vårt forhold til Gud og vårt disippelskap til Jesus Kristus, vil vi finne glede i vår guddommelige identitet, få en varig følelse av tilhørighet og til slutt nå vårt guddommelige potensial.

Bilde
en gruppe forskjellige mennesker

American Psychological Association definerer tilhørighet som “følelsen av å bli akseptert og godkjent av en gruppe”.1

Dessverre har ikke alle en følelse av tilhørighet, og forsøker til tider å tilpasse hvem vi er for å bli akseptert. “Vi ønsker alle å passe inn,” forklarer Joanna Cannon, en britisk psykiater. For å oppnå dette presenterer vi ofte litt forskjellige versjoner av hvem vi er, avhengig av miljøet og hvem vi er sammen med. Vi kan ha en rekke ‘utgaver’ av oss selv – for arbeid, hjemme eller til og med på Internett.”2

Det er viktig å merke seg at det er forskjell på å passe inn og tilhørighet. Brené Brown, en amerikansk forsker og forfatter, sa: “Å passe inn og tilhørighet er ikke det samme. Å passe inn er faktisk en av de største hindringene for tilhørighet. Å passe inn handler om å vurdere en situasjon og bli den du trenger å være for å bli akseptert. Tilhørighet, derimot, krever ikke at vi forandrer den vi er. Det krever at vi er den vi er.”3

Å kjenne vår guddommelige identitet er avgjørende for meningsfylt tilhørighet. Ellers vil vi bruke vår tid og innsats på å tilpasse oss for å finne anerkjennelse på steder som ikke hedrer eller er i overensstemmelse med vår evige natur. Der vi velger å tilhøre, kan det også føre til endringer i våre verdier og vår adferd når vi overholder gruppens normer og standarder. Med tiden påvirker hvor vi velger å tilhøre, hvem vi blir.

Kort sagt, å omfavne vår guddommelige identitet påvirker hvor vi ønsker å tilhøre, og vårt utvalgte sted for tilhørighet fører til den vi til slutt blir.

Guddommelig identitet

Vi levde alle sammen med Gud i det førjordiske liv (se Lære og pakter 93:29; 138:55–56). Vi ble skapt i hans bilde – mann og kvinne (se 1 Mosebok 1:27). Han utarbeidet en plan for at vi skulle bli ham lik (se Lære og pakter 132:19–20, 23–24). Hans plan for lykke innebar at vi kom til jorden for å få et fysisk legeme, tilegne oss kunnskap og til slutt vende tilbake til vårt himmelske hjem for å bo sammen med ham i evig glede (se 2 Nephi 2, 9, Abraham 3:26). Gud åpenbarte: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Utrolig nok er vi hans gjerning og herlighet! Dette sier noe om vår enorme verdi og betydning for ham.

Gitt de milliarder av mennesker som finnes på jorden, kan noen synes det er vanskelig å akseptere at Gud er oppmerksom på oss individuelt. Jeg vitner om at han kjenner hver enkelt av oss og også er klar over hva vi gjør, hvor vi er og til og med “[vårt] hjertes tanker og hensikter” (Alma 18:32). Vi er ikke bare “kjent av” Gud (Moses 1:35), men også fullkomment elsket av ham (se 1 Nephi 11:17).

På grunn av sin fullkomne kjærlighet til oss, ønsker vår himmelske Fader å dele alt han har med oss (se Lære og pakter 84:38). Vi er tross alt hans døtre og sønner. Han ønsker at vi skal bli som ham, gjøre det han gjør og oppleve gleden han har. Når vi åpner vårt hjerte og sinn for denne sannheten, “vitner Ånden selv med vår ånd at vi er Guds barn. Guds arvinger” (Romerne 8:16–17).

Jordiske forskjeller

I det førjordiske liv vandret vi med Gud, hørte hans røst og følte hans kjærlighet. Vi har siden gått gjennom et glemselens slør inn i jordelivet. Vi har ikke lenger en fullkommen erindring om vårt liv forut. Forholdene i dette jordiske miljøet gjør det vanskeligere å føle vår guddommelige natur og den tilhørighet vi hadde i vårt himmelske hjem.

For eksempel kan for mye fokus på våre genetiske og miljømessige forskjeller være et hinder for vår forbindelse til Gud. Djevelen forsøker å utnytte disse forskjellene for å avlede oss fra vår felles guddommelige herkomst. Vi mottar merkelapper fra andre og antar dem noen ganger også selv. Det er ikke noe galt i å identifisere seg med andre basert på jordiske egenskaper. Mange av oss finner faktisk glede og støtte fra dem som har lignende egenskaper og erfaringer. Men når vi glemmer vår kjerneidentitet som Guds barn, kan vi begynne å frykte, mistro eller føle oss bedre enn dem som er annerledes enn oss. Disse holdningene fører ofte til splid, diskriminering og til og med ødeleggelse (se Moses 7:32–33, 36).

Når vi husker vår guddommelige arv, gir vårt mangfold livet skjønnhet og rikdom. Vi ser på oss selv som brødre og søstre, til tross for våre forskjeller. Vi kommer til å respektere og lære av hverandre. Vi gjør vårt beste for å gi andre støttende tilhørighet, spesielt når deres egenskaper og erfaringer er forskjellige fra våre. Vi føler takknemlighet til Gud for mangfoldet i hans skaperverk.4

Selv om vår genetikk og våre omgivelser påvirker vår erfaring i jordelivet, definerer de oss ikke. Vi er Guds barn med mulighet til å bli ham lik.

Tilhørighet gjennom Jesus Kristus

Gud visste at vi ville møte betydelige utfordringer i jordelivet, og forberedte og sendte sin Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss å overvinne disse hindringene. Kristus tilbyr seg å hjelpe oss å gjenopprette det nære forholdet vi hadde til Gud i det førjordiske liv. Jesus sa: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (John 14:6; se også John 3:16–17).

Kristus er alltid villig til å hjelpe oss. Vi tilhører ham (se 1 Korinter 6:20), og han lengter etter at vi skal komme til ham. Med egne ord lover Frelseren: “Kom så til meg i hjertets fulle oppriktighet, og jeg vil ta imot deg” (3 Nephi 12:24).

Hvordan kan vi komme til Kristus av hele vårt hjerte?

For det første godtar vi ham som vår Frelser og Forløser. Vi anerkjenner Guds storhet, vår fortapte og falne tilstand og vår absolutte avhengighet av at Jesus Kristus for å bli frelst. Vi ønsker å være kjent ved hans navn (se Mosiah 5:7–8) og ønsker å være hans disipler “alle våre levedager” (Mosiah 5:5).

For det annet kommer vi til Kristus av hele vårt hjerte ved å inngå og holde hellige pakter med Gud (se Jesaja 55:3). Pakter inngås ved Jesu Kristi evangeliums frelsende og opphøyende ordinanser utført ved prestedømsmyndighet.

Bilde
ung mann deler ut nadverden til medlemmer

Å inngå og holde pakter binder oss ikke bare til Gud og hans Sønn, men knytter oss også til hverandre. For noen år siden besøkte jeg Costa Rica sammen med familien og deltok på nadverdsmøtet i en lokal enhet i Kirken. Da vi kom inn, ble vi ønsket varmt velkommen av flere av medlemmene. Under møtet sang vi nadverdssalmen sammen med den lille forsamlingen. Vi så prestene forberede nadverden og lyttet så mens de fremsa nadverdsbønnene. Da brødet og vannet ble utdelt til oss, ble jeg overveldet av Guds kjærlighet til hver enkelt av disse paktsvokterne. Jeg hadde ikke møtt noen av dem før dette møtet, men følte samhold og slektskap med dem fordi vi alle hadde inngått og gjorde vårt beste for å holde de samme løftene til Gud.

Når vi inngår og streber etter å holde hellige pakter med Gud, begynner vi å oppleve en følelse av tilhørighet som er større enn det som kan oppnås ved tilknytning til noen jordisk eller timelig gruppe.5 “Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk” (Efeserne 2:19).

Jeg forstår at noen av oss, på grunn av jordiske omstendigheter, ikke vil få anledning til å motta enhver ordinans og inngå enhver pakt i dette jordelivet.6 I slike tilfeller ber Gud oss om å gjøre “alt vi kan” (2 Nephi 25:23) for å inngå og holde paktene som er tilgjengelige for oss. Han lover så å gi oss muligheten til å motta eventuelle gjenværende ordinanser og pakter i det neste liv (se Lære og pakter 138:54, 58). Han vil gjøre det mulig for oss å motta enhver velsignelse han har til sine barn (se Mosiah 2:41).

Bilde
avbilding av Jesus sammen med noen barn

Bli som vår himmelske Fader og Jesus Kristus

Gud fryder seg når vi føler den kjærlighet, enhet og styrke som kommer av en dyp følelse av tilhørighet til ham, hans Sønn og dem som følger dem. Han har imidlertid mye større planer for oss! Selv om han oppfordrer oss til å komme slik vi er, er hans egentlige ønske at vi skal bli som han er.

Å inngå og holde pakter hjelper oss ikke bare å tilhøre Gud og Kristus, men gjør oss også i stand til å bli som dem (se Lære og pakter 84:19–22). Når vi holder paktene forbundet med evangeliets frelsende og opphøyende ordinanser, kan Guds kraft strømme inn i vårt liv. Vi kan se på paktens sti som et slags guddommelig lærlingeprogram. Når vi inngår og holder pakter med Gud, øver vi på å tenke, oppføre oss og vise kjærlighet slik han gjør. Litt etter litt, med hans hjelp og kraft, er vi i stand til å bli som ham.

Gud lengter etter at vi skal bli med ham og hans Sønn for å tilveiebringe “mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Han har gitt hver enkelt av oss tid på jorden, åndelige gaver og handlefrihet for å bruke dem i tjeneste for andre. Vi er hans sønner og døtre, og han har et viktig arbeid for oss å utføre (se Moses 1:4, 6).

For å være effektive i hans verk, må vi vende oss utover og lære å sette Gud først og ofte sette andres behov foran våre egne. Å fokusere utover krever personlig offer (se Lære og pakter 138:12–13), men tilfører også mer mening i vårt liv og gir stor glede (se Alma 36:24–26).

Når vi deltar i Guds verk, hører vi ikke bare hjemme som medlemmer av en gruppe. I stedet blir vi virkelige partnere med Gud og hans Sønn Jesus Kristus. Det finnes ingen større følelse enn å vite at Gud stoler tilstrekkelig på oss til å arbeide gjennom oss for å bringe evig liv til andre.

Bilde
gruppe med forskjellige personer som samhandler

Tre invitasjoner

Til slutt gir jeg tre invitasjoner som kan hjelpe oss å få en gledesfylt og varig følelse av identitet og tilhørighet, og gjør oss i stand til å nå vårt guddommelige potensial.

1. Jeg oppfordrer oss til å prioritere vår guddommelige identitet som Guds døtre og sønner. Dette betyr at vi baserer vårt egenverd på vår guddommelige herkomst. Vi søker å utvikle vårt forhold til Gud gjennom bønn og skriftstudium, helligholdelse av sabbatsdagen og tempelarbeid, og enhver annen aktivitet som bringer Den hellige ånd inn i vårt liv og styrker vår forbindelse til ham. Vi lar Gud råde i vårt liv.7

2. Jeg oppfordrer oss til å godta Jesus Kristus som vår Frelser og sette vårt disippelskap overfor ham fremfor andre hensyn. Dette betyr at vi påtar oss hans navn og at vi ønsker å bli kjent som hans tilhengere. Vi søker å få tilgang til hans tilgivelse og hans styrke daglig. Vi inngår hellige pakter og holder dem. Vi ønsket å bli som ham.

3. Jeg oppfordrer oss til å engasjere oss i Guds verk ved å hjelpe andre å komme til Kristus og oppnå evig liv. Dette betyr at vi hjelper andre å se sin guddommelige identitet og føle tilhørighet. Vi deler åpent gleden vi finner i Jesus Kristus og hans evangelium (se Alma 36:23–25). Vi streber etter å hjelpe andre å inngå og holde hellige pakter med Gud. Vi søker Guds veiledning for å få vite hvem vi kan velsigne og hvordan vi kan gjøre det.

Jeg lover at når vi prioriterer vårt forhold til Gud og vårt disippelskap til Jesus Kristus, vil vi finne glede i vår guddommelige identitet, få en varig følelse av tilhørighet og til slutt nå vårt guddommelige potensial.

Fra andakten “A Gospel Perspektiv” [Et evangelieperspektiv], som ble holdt på Brigham Young University – Hawaii, 25. mai 2022.

Noter

  1. APA Dictionary of Psychology, s.v. “belonging”, dictionary.apa.org.

  2. Joanna Cannon, “We All Want to Fit In”, Psychology Today (blogg), 13. juli 2016, psychologytoday.com.

  3. Brené Brown, Daring Greatly: How the Courage to Be Vulnerable Transforms the Way We Live, Love, Parent, and Lead (2015), 231–32.

  4. Mormons bok forteller om en tid da folket, selv om de var forskjellige, var forenet i Gud (se 4 Nephi 1:15–17). Denne gruppen husket sin guddommelige arv, satte sin troskap til Ham foran alt annet og levde i enhet og kjærlighet med andre, til tross for genetiske og miljømessige forskjeller.

  5. Herrens hellige hus skaper også et miljø preget av likestilling og paktstilhørighet. Overvei følgende om vår opplevelse i tempelet: Alle inviteres til å forberede seg og kvalifisere seg til en tempelanbefaling. Vi går alle i hvite klær som gir uttrykk for kollektiv renhet og likestilling for Gud. Vi kaller hverandre bror eller søster og bruker ikke formelle jordiske titler. Alle er gitt de samme læringsmulighetene. Alle tilbys de samme pakter og ordinanser, og kan motta de samme evige velsignelser.

  6. Av de 117 milliarder menneskene som har levd på denne jorden (se Toshiko Kaneda og Carl Haub, “How Many People Have Ever Lived on Earth?”, Population Reference Bureau, 18. mai 2021, prb.org/articles/how-many-people-have-ever-lived-on-earth), har relativt få hatt tilgang til alle evangeliets frelsende og opphøyende ordinanser. Som følge av dette vil det store flertallet av Guds barn måtte motta disse ordinansene i åndeverdenen.

  7. Se Russell M. Nelson, “La Gud råde”, Liahona, nov. 2020, 92–95.