Heldige disipler
(tale holdt på stavskonferansen i Oslo, avholdt november 2022)
Eldste Robert D. Hales har sagt: “En disippel er en som er blitt døpt og er villig til å ta på seg Frelserens navn og følge ham. En disippel anstrenger seg for å bli som ham ved å holde hans bud i jordelivet, omtrent slik en lærling forsøker å bli som sin læremester.” Dette gjelder alle oss. Enten er vi allerede døpt og har begynt på paktens sti, eller vi har fått vite at vi har muligheten til det. Vi er så heldige at vi kan være Jesu Kristi sanne disipler og han kan være vår fullkomne læremester. Hva gjør vi for å alltid huske at han er vår læremester?
Jeg har en åtteåring som nylig ble døpt. Et par dager etter dåpen hennes oppdaget jeg at hun hadde ordnet så hun har et bilde av Jesus på startskjermen på skole-iPaden sin. Hun sa: “Nå har jeg blitt døpt, så da må jeg jo huske ham.” Så enkelt kan man gjøre det! Ida har også fått en god vane med å lese et par vers i Mormons bok hver kveld før hun skal sove. En kveld jeg roste henne for dette, sa hun at det er viktig å ikke lese for fort så vi kan få det vi leser inn i hjertet vårt. Det hadde de snakket om i Primær-klassen søndagen før. Det er godt for oss, som Jesu disipler, å lære om ham fra Skriftene. Det er godt for oss å komme til kirken og lære og møte andre disipler og fornye dåpspakten hver søndag. Det er godt for oss å være i vår læremesters hus; i tempelet. Der kan vi bli bundet til ham gjennom pakter, lære om ham og føle en helt spesiell fred og glede.
Eldste Massimo De Feo i De sytti har sagt: “Kjærlighet er virkelig et ekte kjennetegn på en sann Jesu Kristi disippel. Sanne disipler elsker å tjene. Sanne disipler elsker å tilgi. Hvor de enn går, bringer de Herrens kjærlighet og fred til andres hjerte. Sanne disipler elsker å adlyde Herrens bud, og de adlyder fordi de elsker Herren. Ettersom de elsker og holder sine pakter, blir deres hjerte fornyet og selve deres natur blir forandret. Ren kjærlighet er det ekte kjennetegnet på en sann Jesu Kristi disippel.”
Og eldste Robert D. Hales har sagt: “Disipler lever slik at Kristi egenskaper veves inn i deres innerste vesen, som i en åndelig billedvev.” Det kan føles som det er store krav som settes til å være en disippel. Så hvordan klarer vi det? Som mange av dere vet, er jeg musiker. Det er omtrent akkurat like lenge siden jeg begynte å spille som siden jeg ble døpt. Jeg har tenkt litt på hvordan det å være en Jesu Kristi disippel og utvikle de egenskapene han har kan sammenlignes med å spille et musikkinstrument.
Når man begynner å spille har man et ønske om å spille fantastisk musikk, man har tro på at man skal få det til og at man kan få god hjelp av en lærer. En disippel har et ønske om å følge Jesus Kristus og bli som ham, har tro på ham og tillit til at han er der og kan hjelpe med alt. Det tar tid å lære seg noe på et instrument. Man må være tålmodig og man må lære litt av gangen. Jeg tror de aller fleste musikere, uansett hvor gode de er, føler at det alltid er noe som kan bli bedre. Å utvikle Kristus-lignende egenskaper tar også tid. Man må være tålmodig, man må lære linje på linje og vi kommer ikke til å bli fullkomne i dette livet. Men det er viktig å øve mye og jobbe hardt hver dag, både når man skal lære seg noe på et instrument og når man er en sann Jesu Kristi disippel. Når man føler at det ikke går fremover på instrumentet eller når man har motgang eller prøvelser i livet, må man aldri gi opp, man må holde ut og man kan be om hjelp. For de fleste krever det mye mot å være på en scene og fremføre noe for andre. På samme måte kan det kreve mye mot å være en disippel, både å holde budene og å dele evangeliet med andre, men med tro og tillit til Kristus kan vi klare det. Når man øver på et instrument, helst ikke på konsert, men når man øver og ikke treffer en tone, eller man gjør andre feil, eller det er noe man ikke får til, må man prøve igjen og igjen og igjen helt til man klarer det hver gang man prøver. Det er den eneste måten å lære seg noe på.
Som Jesu Kristi disipler ønsker vi å følge ham og holde Guds bud, men vi er mennesker, og vi klarer det ikke alltid, så vi må og kan prøve igjen og igjen og igjen. Omvendelse er en utrolig gave. Vi kan vende oss til Gud om og om og om igjen og på grunn av forsoningen kan han hjelpe oss å gjøre svakheter om til sterke sider. I Moroni 6:8 leser vi: “Men hver gang de omvendte seg og ba om tilgivelse med ærlig hensikt, ble de tilgitt.” I tillegg til å være god teknisk på instrumentet må en musiker bli godt kjent med musikken og føle at den er en del av en selv. Da kan man spille fra hjertet, og da kan man gi andre en stor musikalsk opplevelse. Vi, som Jesu Kristi disipler, må bli godt kjent med ham, hans egenskaper må bli vevd inn i oss og bli en del av oss og han kan forvandle hjertet vårt. Det kan skje fordi han har utført forsoningen for oss. Hans kraft kan virke i og gjennom oss, og når det skjer kan vi virkelig være en som har noe å gi til andre. I den fantastiske talen president Nelson holdt for noen uker siden på generalkonferansen sa han: “Når vi streber etter å etterleve Jesu Kristi høyere lover, begynner vårt hjerte og vår natur å forandre seg. Frelseren løfter oss over denne falne verdens tiltrekning ved å velsigne oss med større nestekjærlighet, ydmykhet, generøsitet, vennlighet, selvdisiplin, fred og hvile.”
Vi er heldige som kan være Jesu Kristi disipler. Jeg vet at han ønsker at vi skal være det, at vi skal komme til ham, lære av ham, følge ham og aldri gi opp. Og han kan og vil gi oss av sin kraft og sin fred og hjelpe oss så vi kan hjelpe andre.