Du kan ikke vite hvem som er beredt
Av Randall L. Ridd
Annenrådgiver i Unge menns generalpresidentskap
Man vet aldri hvem som er rede til å motta evangeliet.
Illustrasjon: Katie Payne
Jeg vil alltid huske middagen under mitt 40. klassetreff med klassen fra videregående. Jeg gledet meg til å se igjen gamle venner som jeg ikke hadde sett på mange år, og finne ut hva som hadde hendt i livet deres siden videregående skole.
Mens vi pratet ved et bord med 8 eller 10 klassekamerater under middagen, nevnte en av mine gamle venner, Greg Link, at han hadde blitt døpt inn i Kirken da han var i 20-årene.
Så stilte han et gjennomtrengende spørsmål: “Hvordan kunne det ha seg at ingen av dere ga meg en Mormons bok på skolen? Trodde dere ikke jeg egnet meg for Kirken?”
En gammel venn – som ikke var medlem av Kirken – sa: “Du kunne ha fått en av mine. Jeg fikk sikkert 50 av dem!”
Jeg ble målløs. Om du hadde fortalt meg da vi gikk på videregående at Greg ville bli døpt og bli en fremgangsrik motivasjonstaler, ville jeg ikke ha trodd det. Jeg likte virkelig Greg. Han var en lojal venn man kunne regne med når man trengte ham. Men jeg visste at han likte å feste, og han hadde en egen evne til å komme i vanskeligheter. Tanken slo meg aldri engang at han ville være interessert i å høre om Kirken. Det pussige var at jeg hadde trodd at den andre vennen, som jeg hadde delt evangeliet med og gitt Mormons bok til, en dag ville bli medlem. I virkeligheten kan man aldri vite hvem som er rede til å ta imot evangeliet, og hvem som ikke er det.
Jeg følte meg litt forlegen etter denne samtalen med Greg fordi jeg, i likhet med mange andre, ikke hadde delt evangeliet med ham. Jeg spurte ham hvordan han til slutt ble medlem av Kirken. Her er historien hans:
Familien flyttet til Salt Lake City da jeg var ca 11 år gammel, men jeg ble ikke medlem av Kirken før jeg var 24. Når jeg tenker tilbake, kan jeg forstå hvorfor ingen delte evangeliet med meg. På overflaten var jeg ingen gylden kontakt. Jeg var egentlig litt av en bråkmaker. Jeg havnet i slagsmål, og kom regelmessig i vanskeligheter på skolen.
Jeg hadde mange venner i Kirken, men bare én som noensinne snakket om Kirken. Og det var fordi jeg ertet ham fordi han leste Mormons bok når han satt barnevakt.
Men jeg var nysgjerrig på ting. Mor tok meg med til et lokalt kristent kirkesamfunn. Jeg spurte dem en gang hvorfor ikke Jesus hadde kommet til Amerika. De lo litt av meg fordi jeg stilte et slikt spørsmål, så det var alt jeg spurte om.
Mange år senere bestemte jeg meg å besøke besøkssenteret på Temple Square i Salt Lake City. Det var det et diorama om Kristus i Amerika. Plutselig husket jeg mine spørsmål om dette emnet fra mine yngre år. Da følte jeg Ånden, og jeg visste at jeg var klar til å lytte.
Det eksempel mine venner på videregående satte, gjorde varig inntrykk. De jeg respekterte mest, var medlemmer av Kirken. Både Randy Ridd og hans hustru gikk på skolen min. De var alltid gode eksempler, svært gode mennesker. Det påvirket meg sterkt senere. Jeg tenkte: “Hvis Randy trodde på dette, må det være viktig.”
Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd hvis de hadde fortalt mer om evangeliet den gangen. Kanskje ville jeg ikke vært rede. Men når jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske at de hadde gjort det. Jeg vet at det ville ha hatt en innvirkning på meg.
Jeg er så takknemlig for at mitt eksempel hadde en positiv innflytelse på Greg. Men jeg ville ha følt det enda bedre om jeg hadde gjort noe med det den gangen. Hvis jeg hadde delt evangeliet eller Mormons bok med ham, eller bare invitert Greg til en aktivitet, kunne det ha forandret livet hans. Han ville kanskje ha blitt medlem av Kirken mye tidligere. Kanskje ville han til og med ha reist på misjon.
Jeg har lært at det å være et godt eksempel virkelig er viktig, men det er også ansvaret for å dele evangeliet med andre. Herren har befalt oss å gjøre det: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen” (Markus 16:15).
Så vær ikke redd for å dele det med andre. Vær heller ikke for snar til å avgjøre hvem som er beredt, og hvem som ikke er det. Du vil kunne bli overrasket over hvem sitt hjerte som er bløtgjort, selv om denne interessen ligger skjult langt nede der du kan ikke se den.