Du må be
Jimy Saint Louis, Haiti
Illustrasjoner: Bradley H. Clark
12. januar 2010 viste vår himmelske Fader meg sin makt etter at en betongbygning på fire etasjer raste sammen rundt og over meg etter et voldsomt jordskjelv som rammet Haiti.
Mens jeg ropte om hjelp under vekten av ruinene, sa en rolig røst til meg: “Jimy, hvorfor ikke be istedenfor å rope?”
Men jeg kunne ikke slutte å rope, for jeg var redd jeg ville dø innen få minutter. Røsten, som hørtes ut som en god venn som var motivert av et sterkt ønske om å hjelpe, talte til meg igjen: “Jimy, du må be.”
Smerten i beina var i ferd med å bli uutholdelig, og jeg led av oksygenmangel i mørket som omga meg. Røsten kom nok en gang: “Jimy, du må be.”
I det øyeblikket sluttet jeg å stritte imot. Med vaklende stemme sa jeg: “Himmelske Fader, du kjenner min styrke, og du vet hvor lenge jeg kan tåle denne smerten. Jeg ber deg, vær så snill å fjerne denne smerten fra meg. I Jesu Kristi navn. Amen.”
Umiddelbart etter at jeg hadde uttalt denne enkle bønnen, sovnet jeg. Jeg husker ikke hva som hendte etter dette, men da jeg våknet av en dyp søvn, var smertene borte. Kort tid senere fant redningsmennene meg mens de søkte etter ofre blant ruinene av kontorbygningen min.
Senere fant jeg ut at av de fem ansatte i annen etasje i Port-au-Prince-bygningen, hvor jeg arbeidet, var jeg den eneste som kom ut av ruinene i live. På grunn av skadene mistet jeg et ben og tilbragte flere måneder på sykehuset. Men jeg vet at Den hellige ånd tilskyndet meg til å be og at vår himmelske Fader besvarte denne bønnen.
Jeg kan vitne om at vår himmelske Fader besvarer våre bønner på sin egen måte og ifølge sine egen ønsker – uansett hvor vi er, og hver gang vi ber.