Når tvil og spørsmål oppstår
Artikkelforfatteren bor i Georgia, USA.
Spørsmål er en viktig del av vår evige vekst, og å søke etter svar på Herrens måte kan bringe oss nærmere vår himmelske Fader.
Illustrasjoner: Beth Jepson
I stor grad på grunn av Internett er det ikke uvanlig for medlemmer av Kirken å støte på oppfatninger som utfordrer deres tro. Noen medlemmer finner spørsmålene som reises, urovekkende, og lurer på om det er akseptabelt å ha et spørsmål om sin tro.
Det er viktig å forstå at det er bra å ha spørsmål. Å stille spørsmål i tro er faktisk avgjørende for vår åndelige fremgang. Oppriktige spørsmål er imidlertid ikke det samme som tvil.
Spørsmål i motsetning til tvil
Hva er så forskjellen på et spørsmål og tvil? Spørsmål som stilles med et oppriktig ønske om å styrke vår forståelse og tro, er bra. Mange gamle og nyere åpenbaringer har kommet som følge av et oppriktig spørsmål.1 Skriftenes formaning om å søke og be for å finne, er en av de mest gjentatte. Oppriktige spørsmål er de som stilles med “ærlig hensikt” (Moroni 10:4) for å forstå bedre og i større grad adlyde Herrens vilje.
En oppriktig spørsmålsstiller fortsetter å være lydig mens han eller hun søker svar. Til sammenligning har jeg sett at når folk tviler på sin tro, utsetter de ofte sin beslutning om å holde budene og paktene mens de venter på svar. Den tvilendes holdning er som regel å tilbakeholde sin lydighet, eller begrense den, i påvente av at tvilen skal forsvinne.
Det er ingenting i Skriftene eller profetenes læresetninger som oppmuntrer til tvil. Faktisk er Skriftene fulle av læresetninger om det motsatte. For eksempel blir vi pålagt: “Tvil ikke, frykt ikke” (L&p 6:36). Og i Mormon 9:27 blir vi oppfordret: “Tvil ikke, men vær troende.”
Et problem med tvil er om den tvilende har til hensikt å adlyde først etter at usikkerheten er løst til egen tilfredsstillelse. Dette er den innstilling Korihor viste da han sa: “Hvis du vil vise meg et tegn… da vil jeg bli overbevist om sannheten” (Alma 30:43).
Tvilens evne til å ødelegge tro, håp og til og med familie blir svekket i samme øyeblikk som man oppriktig sier: “Jeg vil gjøre det som Herren har befalt, enten mine spørsmål blir besvart snart eller aldri, fordi jeg har inngått pakt om å gjøre det.” Forskjellen mellom et trofast “Jeg vil holde budene fordi…” og et tvilende “Jeg vil holde budene hvis…” har en virkningsfull og evig betydning.
Herrens mønster for å motta svar
Som nettverksingeniør må jeg følge strenge retningslinjer hvis jeg ønsker at datanettverkene mine skal kunne kommunisere med andre nettverk. Noen ganger kan disse reglene virke omstendelige, men når alle nettverksingeniørene følger de samme normene, er vi i stand til å skape noe mer kraftfullt enn vi kunne om vi bare jobbet hver for oss.
På samme måte, hvis du søker svar på et åndelig spørsmål fra kilden til all kunnskap, må du følge hans regler for å få svar. Denne prosessen krever minst et ønske om å forstå sannheten og villighet til å følge Guds vilje (se Alma 32:27). Ellers kan du risikere at du overbeviser deg selv om svarene du ønsker, istedenfor å motta sanne svar fra Gud.
Det er helt vanlig å føle bekymring og uro i møte med en ukjent oppfatning, spesielt hvis den utfordrer en sterk overbevisning. Det viktige er at vi ikke lar denne uroen vende oss bort fra våre pakter under vår søken etter svar. Jeg har lært av egen erfaring at vi ikke kan vende ryggen til Gud og så forvente at han besvarer våre spørsmål på våre betingelser. Det krever tro å fortsette å holde Guds bud samtidig som vi prøver å finne ut av vår usikkerhet. Det kan være fristende å holde tilbake eller begrense vår lydighet i påvente av en overbevisende løsning på våre betenkeligheter, men dette er ikke Guds måte.
I praksis må vi først spørre oss selv: “Er jeg villig til å gjøre det som trengs for å få svar fra Herren, eller ønsker jeg ganske enkelt å gjøre ting på min måte?” Frelseren selv underviste dette mønsteret da han sa: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv” (Johannes 7:17).
Det første skrittet for å besvare spørsmål er å være “standhaftige og urokkelige i å holde Guds bud” (Alma 1:25). Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum spurte:
“Hvordan forblir du ‘standhaftig og urokkelig’ under en prøve på tro? Du fordyper deg i de tingene som bidro til å bygge kjernen i troen: du utøver tro på Kristus, du ber, du grunner på Skriftene, du omvender deg, du holder budene og du tjener andre.
Når du møter en prøve på tro – samme hva du gjør, så trekker du deg ikke bort fra Kirken! Å distansere deg fra Guds rike under en prøve på tro, er som å forlate en sikker stormkjeller akkurat idet tornadoen kommer til syne.”2
Eldste Andersen sa også at “tro… er en avgjørelse.”3 Herren vil ikke tvinge ditt intellekt eller din lydighet. Du må bevisst velge tro! Dette valget krenker ikke din intellektuelle ærlighet. Det er tegn på evig og guddommelig respekt for din handlefrihet.
Spørsmål øker forståelsen
Noen tror feilaktig at å ha oppriktige betenkeligheter med hensyn til Kirkens historie eller læresetninger er bevis på at man ikke lever opp til Kirkens normer. Å ha spørsmål betyr ikke at du er skyldig i en eller annen stor synd. Spørsmål er en del av livet, og er nødvendige for vår fremgang og økte forståelse. Det bekymringsfulle er ikke om vi utvikler spørsmål, men om vi holder budene mens vi går gjennom åpenbaringsprosessen som fører til svar.
Vær klar over at Satan kan forstørre vår tvil eller få oss til å rettferdiggjøre våre synder. Den hellige ånd vil tilskynde oss med ubehagelige følelser når vi synder, og vi kan enten omvende oss eller forkaste disse tilskyndelsene. Når tvil oppstår, kan det være nyttig å ærlig spørre deg selv: Er det noe jeg gjør eller ønsker som er i strid med evangeliet? Hvis du svarer ja, kan du be biskopen om hjelp. Det kan utgjøre hele forskjellen! Å la din tvil rettferdiggjøre dine synder er aldri en god erstatning for omvendelse.
Noen kommer også over uttalelser av kirkeledere som har vist seg for å være feil, ikke om læren, men om deres personlige meninger. For eksempel skrev president Joseph Fielding Smith (1876-1972) i den første utgaven av sin bok Answers to Gospel Questions: “Det er tvilsomt om menneskene noensinne vil tillates å lage en innretning eller et skip for å reise gjennom verdensrommet og besøke månen eller en fjerntliggende planet.”4
Senere, etter månelandingene i Apollo-programmet og president David O. McKays død, ble Joseph Fielding Smith Kirkens president. På en pressekonferanse spurte en journalist ham om denne uttalelsen. President Smith svarte: “Jeg tok feil, ikke sant?”5
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa: “Vi [kan] forbruke slik dyrebar følelsesmessig og åndelig kapital ved å klamre oss til… en hendelse i Kirkens historie som viste hverken mer eller mindre enn at dødelige mennesker alltid vil kjempe for å måle seg med de udødelige håp som settes foran dem.”6
Å søke på en oppbyggende måte
En rekke bøker har blitt skrevet og utallige timer er brukt på å granske beretningen om gjenopprettelsen. Dette fører ofte til større forståelse, men det kan også vekke ubehagelige spørsmål, spesielt når vi ikke forstår motivene til dem som levde den gangen. Det er også lett å grave oss ned i å søke etter historiske fakta som kan misforstås eller har gått tapt for oss nå, men det er alltid mulig å få virkelig relevant informasjon fra Den ene som forstår alt.
Dette er kanskje den viktigste nøkkelen av alle: Hvis vi er urokkelige i å holde våre pakter og lever trofast mot det lys vi har, vil Herren velsigne oss og gi oss inspirasjon. Jeg har følt disse uttrykkene for hans milde barmhjertighet. Det er svært personlige, direkte opplevelser mellom oss og vår himmelske Fader. Det er lys og kunnskap. Ingen grad av lesing eller studering av andres erfaringer kan måle seg med de førstehåndserfaringer som blir gitt oss ved vår Faders barmhjertighet og kjærlighet.
Spørsmål vil fortsette å dukke opp mens vi følger en kurs av daglig skriftstudium og annet studium av evangeliet. Når Herren ønsker å undervise oss, vil han ofte gjøre det ved å gi oss et spørsmål å grunne på. Svar kommer ved å være trofast mot våre pakter og tjene andre samtidig som vi studerer, fordi det er slik vi kan få personlige erfaringer som, over tid, gir svar på alle spørsmål.