Styrke utover din egen
Av eldste David A. Bednar
i De tolv apostlers quorum
Fra “Forsoningen og reisen gjennom jordelivet,” Liahona, april 2012, 12-19.
Kraften av Jesu Kristi forsoning styrker oss til å gjøre godt og være gode, og til å tjene utover vårt eget personlige ønske og våre naturlige evner.
Jeg mistenker at Kirkens medlemmer er langt mer fortrolige med forsoningens forløsende og rensende kraft enn med den styrkende og støttende kraft. Det er én ting å vite at Jesus Kristus kom til jorden for å dø for oss – dette er fundamentalt og grunnleggende for Kristi lære. Men vi må også forstå at Herren ønsker, gjennom sin forsoning og ved Den hellige ånds kraft, å bo i oss – ikke bare for å rettlede oss, men også for å gi oss kraft.
De fleste av oss vet at når vi gjør noe galt, trenger vi hjelp til å overvinne syndens virkninger på oss. Frelseren har betalt prisen og gjort det mulig for oss å bli rene gjennom hans forløsende kraft. De fleste av oss forstår klart at forsoningen er for syndere. Men jeg er ikke sikker på at vi vet og forstår at forsoningen også er for hellige – for gode menn og kvinner som er lydige, verdige og samvittighetsfulle, og som gjør sitt beste for å bli bedre og tjene mer trofast. Vi tror kanskje feilaktig at vi må gjøre reisen fra godt til bedre og bli en hellig helt på egen hånd, gjennom ren viljestyrke og disiplin og med våre tydelig begrensede evner.
Frelserens evangelium dreier seg ikke ganske enkelt om å unngå det dårlige i livet. Det dreier seg også virkelig om å gjøre godt og bli god. Forsoningen gir oss hjelp til å overvinne og unngå det dårlige og gjør godt og bli god. Frelserens hjelp er tilgjengelig på hele reisen gjennom jordelivet – fra dårlig til godt til bedre og til å forandre selve vår natur.
Jeg sier ikke at forsoningens forløsende og styrkende krefter er separate og adskilte. Disse to dimensjonene av forsoningen er snarere forbundet og utfyller hverandre. Begge må være i virksomhet gjennom alle faser av livets reise. Og det er evig viktig for oss alle å innse at begge disse vesentlige elementene i jordelivets reise – både å avlegge det naturlige menneske og bli en hellig, både å overvinne det dårlige og bli god – oppnås ved forsoningens kraft. Personlig viljestyrke, besluttsomhet og motivasjon, effektiv planlegging og målsetting er nødvendig, men viser seg å være utilstrekkelig til at vi seiersstolte kan fullføre denne reisen på jorden. Vi må i sannhet stole på “Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde” (2 Nephi 2:8).
Nåde og forsoningens styrkende kraft
I Bible Dictionary lærer vi at ordet nåde ofte brukes i Skriftene i betydningen styrke og kraft:
Nåde er et ord som forekommer ofte i Det nye testamente, spesielt i brevene Paulus skrev. Den viktigste betydning av ordet er guddommelig hjelp eller styrke, gitt gjennom Jesu Kristi store barmhjertighet og kjærlighet.
Det er ved Herren Jesu Kristi nåde, muliggjort ved hans sonoffer, at menneskene skal reises opp til udødelighet, og hver enkelt skal motta sin kropp fra graven og leve evig. Det er på samme måte ved Herrens nåde at den enkelte gjennom tro på Jesu Kristi forsoning og omvendelse fra sine synder, mottar styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger som de ikke ville kunne ha gjort på egen hånd. Denne nåden er en kraft som lar menn og kvinner gjøre krav på evig liv og opphøyelse når de selv har gjort sitt aller beste” (Bible Dictionary, “Grace”; uthevelse tilføyd).
Nåde er den guddommelige assistanse eller himmelske hjelp vi alle desperat trenger for å kvalifisere oss til det celestiale rike. Forsoningens store kraft styrker oss derfor til å gjøre godt og være gode, og til å tjene utover vårt eget personlige ønske og våre naturlige evner.
I mitt personlige skriftstudium setter jeg ofte inn uttrykket “styrkende kraft” hver gang jeg støter på ordet nåde. Overvei for eksempel dette verset som vi alle kjenner: “Vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan” (2 Nephi 25:23). Jeg tror vi kan lære mye om dette viktige aspekt av forsoningen hvis vi setter inn “støttende og styrkende kraft” hver gang vi finner ordet nåde i Skriftene.
Nephis eksempel
T.v.: Illustrasjon: Brian Call
Jordelivets reise skal gå fra dårlig til godt til bedre og føre til at selve vår natur forandres. I Mormons bok finnes mangfoldige eksempler på disipler og profeter som kjente til, forsto og ble forvandlet ved forsoningens styrkende kraft når det gjaldt å foreta denne reisen. Når vi forstår denne hellige kraften bedre, vil vårt evangelieperspektiv øke i stor grad og bli beriket. Et slikt perspektiv vil forandre oss på bemerkelsesverdige måter.
Nephi er et eksempel på en som kjente, forsto og stolte på Frelserens styrkende kraft. Husk at Lehis sønner hadde dratt tilbake til Jerusalem for å få med seg Ishmael og hans hus. Laman og andre i gruppen som reiste med Nephi fra Jerusalem tilbake ut i villmarken, gjorde opprør, og Nephi formante sine brødre til å ha tro på Herren. Det var på dette tidspunkt under reisen Nephis brødre bandt ham med tau og planla at han skulle dø. Legg merke til Nephis bønn: “Herre, vil du, på grunn av den tro jeg har på deg, fri meg ut av mine brødres hender, ja, vil du gi meg styrke til å sprenge disse bånd som jeg er bundet med” (1 Nephi 7:17; uthevelse tilføyd).
Vet dere hva jeg trolig ville ha bedt om hvis jeg var blitt bundet av mine brødre? “Vær så snill å få meg ut av denne knipen NÅ!” Jeg synes det er spesielt interessant at Nephi ikke ba om at hans situasjon skulle forandres. I stedet ba han om styrke til å forandre situasjonen. Jeg tror at han ba på denne måten nettopp fordi han kjente, forsto og hadde erfart forsoningens styrkende kraft.
Jeg tror ikke at båndene som Nephi var bundet med, på magisk vis bare falt av hendene og håndleddene hans. Jeg tror heller at han ble velsignet med både utholdenhet og personlig styrke utover sin naturlige kapasitet, og at han så “i Herrens styrke” (Mosiah 9:17) bearbeidet og snodde og slet i snorene, til han til slutt virkelig fikk styrke til å bryte båndene.
Betydningen av denne episoden for hver av oss er liketil. Når du og jeg forstår og anvender forsoningens styrkende kraft i vårt liv, vil vi be om og søke styrke til å forandre våre omstendigheter istedenfor å be om at våre omstendigheter skal forandres. Vi vil bli handlekraftige personer som gjør noe, istedenfor slike som bare lar seg påvirke av andre (se 2 Nephi 2:14).
Frelseren vet og forstår
I Alma, kapittel 7 lærer vi hvordan Frelseren er i stand til å gi oss styrkende kraft:
“Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.
Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter (Alma 7:11-12 uthevelse tilføyd). Frelseren har ikke bare lidd for våre synder, men også for den utilstrekkelighet, urimelighet, smerte, pine og følelsesmessige nød som så ofte hjemsøker oss.
Det finnes ikke noen fysisk smerte, ingen sjelekval, ingen åndens lidelse, ingen skrøpelighet eller svakhet som du eller jeg noensinne opplever i løpet av vår jordiske reise, som Frelseren ikke først har opplevd. Du og jeg kan i et svakt øyeblikk komme til å rope: “Ingen forstår. Ingen vet hvordan det er.” Kanskje intet menneske vet det. Men Guds Sønn vet og forstår det, for han følte og bar våre byrder lenge før vi selv gjorde det. Fordi han betalte den største pris og bar denne byrden, har han fullkommen empati og kan rekke ut sin barmhjertighets arm i så mange faser av vårt liv. Han kan strekke seg ut, røre ved oss, komme oss til hjelp – så å si løpe til oss – og styrke oss, så vi kan bli mer enn vi noensinne kunne blitt, og hjelpe oss å gjøre det vi aldri kunne gjort ved bare å stole på vår egen kraft.
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” (Matteus 11:28-30).
Jeg bærer vitnesbyrd om og uttrykker min verdsettelse av vår Herre Jesu Kristi uendelige og evige offer. Jeg vet at Frelseren lever. Jeg har erfart både hans forløsende kraft og hans styrkende kraft, og jeg vitner om at disse krefter er virkelige og tilgjengelige for oss alle. Ja, “i Herrens styrke” kan vi utrette og overvinne alle ting når vi strever og går fremover på jordelivets reise.