Samtale om vanskelige emner

Av Sheree Lyn Clarke

Klinisk psykolog, Kirkens familiekontor

Artikkelforfatteren bor i Syd-Afrika.

Når dine barn opplever utfordringer, er det viktig å snakke med dem på måter som vil styrke ditt forhold til dem.

Bilde

A mother and daughter sitting together at a table in their home. They are seen through a window.

Som mor eller far kjenner du verdien av utfordringer og prøvelser for dine barns vekst, men det er likevel vanskelig å se dine barn streve. Disse kampene kan imidlertid være en sjanse til å utvikle et solid forhold til dine barn, så sant du skaper en atmosfære av kjærlighet i hjemmet. President Gordon B. Hinckley (1910-2008) oppfordret foreldre til å skape en slik atmosfære: “Min bønn – og jeg skulle ønske at jeg kunne uttrykt den mer veltalende – er en bønn om å redde barna. Altfor mange av dem lever med smerte og frykt, i ensomhet og fortvilelse. Barn trenger sollys. De trenger lykke. De trenger kjærlighet og oppdragelse.”¹

Det finnes mange vanskelige problemstillinger dine barn kan møte, som mobbing, stygt språk, juksing på skolen, tiltrekning til samme kjønn, spiseforstyrrelser, depresjon og selvmordstanker, for å nevne noen. Som siste-dagers-hellig mor eller far, vet du at du “har en hellig plikt til å oppdra [dine] barn i kjærlighet og rettferdighet”², men hva gjør du når dine barn strever med vanskelige problemstillinger, enten i sitt eget eller sine venners liv? Her er noen retningslinjer:

Still spørsmål som oppmuntrer til samtale. Du kan stille et spørsmål som dette: “Det ser ut som om det er noe som plager deg. Vil du snakke om det?” Dette spørsmålet bekrefter ikke bare at du har lagt merke til at noe plager barnet ditt, men det åpner også en dør for at barnet ditt kan fortelle så mye (eller lite) som han eller hun selv velger.

Etter at barnet ditt har uttrykt noen tanker om saken, kan svaret ditt være: “Takk for at du fortalte meg det, og takk for at du betror meg denne informasjonen. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må føles. Hvordan kan jeg hjelpe?”

Slike kjærlige svar har en tendens til å åpne døren til videre dialog. Det er viktig at barna vet at du er oppriktig. En klem eller et kjærlig blikk kan også bidra til å gi uttrykk for oppriktig, dyptfølt omtanke.

Lytt for å forstå. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum sa: “Det riktige tidspunktet for å lytte er når noen trenger å bli hørt. Barn er naturlig ivrige etter å fortelle om sine erfaringer… Hvis de prøver å uttrykke sine kvaler, er det mulig for oss å lytte åpent til en sjokkerende opplevelse uten å komme i sjokktilstand selv? Kan vi lytte uten å avbryte og uten å trekke forhastede slutninger som stenger for dialogen? Den kan holdes åpen når vi forsikrer dem om at vi tror på dem og forstår deres følelser. Voksne skulle ikke late som en opplevelse ikke fant sted bare fordi de skulle ønske at det var tilfelle.”³

Vis respekt. Skriftene gir en utmerket veiledning i hvordan vi kan skape en atmosfære av kjærlighet og respekt. Legg merke til noen av de viktige ordene i Lære og pakter 121:41-42: Overtalelse (ikke tvang), langmodighet (ikke ved umiddelbar, tvungen lydighet eller utålmodighet), mildhet (ikke høylydt, aggressiv eller intens kommunikasjon), saktmodighet (ikke stolte eller dominerende svar), vennlighet (ikke ondskapsfull manipulasjon) og oppriktig kjærlighet (ekte, oppriktige uttrykk for kjærlighet). Etter hvert som vi styrker vår omvendelse, “behandler vi andre med stadig større tålmodighet, godhet, mild overbærenhet og et ønske om å spille en positiv rolle i deres liv.”⁴

Unngå kritikk. Siste-dagers-hellige foreldre prøver å følge Frelserens eksempel. Hans omgang med andre bar preg av kjærlighet, medfølelse og oppriktig omtanke. Selv når folk hadde begått alvorlige synder, oppfordret han til omvendelse, men uten å fordømme (se Johannes 8:3-11). Unngå å kritisere barna, noe som kan føre til dårlig selvbilde og mangel på selvtillit. Prøv heller å finne og legge vekt på det gode i hvert av dine barn.

Styr ditt sinne. “Den langmodige er bedre enn en veldig helt” (Ordspråkene 16:32), og “stridighetens ånd… [er] av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29). Sinne jager bort Ånden, og kan ødelegge det skjøre forholdet mellom foreldre og barn. På generalkonferansen sa president Hinckley: “Jeg oppfordrer dere på det sterkeste til å styre deres temperament, til å smile, noe som vil viske bort sinnet, og til å uttrykke kjærlighet, fred, verdsettelse og respekt. Hvis dere gjør dette, behøver dere ikke angre på noe i livet. Deres ekteskap og deres familieforhold vil bli bevart. Dere vil være mye lykkeligere.”⁵

Styrk forholdet. Alle disse forslagene kan være nyttige, men hvis du ikke husker dem når du er midt i en vanskelig samtale med dine barn, bare spør deg selv: “Hvordan kan jeg benytte denne situasjonen med barnet mitt som en anledning til å styrke forholdet vårt?” Lytt så til og følg inspirasjonen du mottar.

Fortsett å prøve. Barneoppdragelse kan være svært vanskelig, men du kan lykkes hvis du fortsetter å prøve. President Howard W. Hunter (1907-95) ga følgende oppfordring: “Foreldre som har lykkes, er de som har elsket, som har ofret og som har hatt omtanke for, undervist og dekket alle barnets behov. Hvis du har gjort alt dette og barnet ditt fremdeles er opprørsk eller vanskelig eller verdsligsinnet, kan det godt være at du likevel har lykkes som mor eller far.”⁶