Til vi ses igjen
Bygget på klippen
Fra en tale holdt under generalkonferansen 7. oktober 1916, som gjenopptrykt i “Bygget på klippen,” Liahona, juni 2010, 12-13.
Det finnes ingen bok som er stor nok eller god nok til å presidere over denne Kirke.
For mange år siden kom en lærd teolog fra [en annen] kirke til Utah… Han hadde vært på et nadverdsmøte hos “mormonene” og hadde mye kritisk å si om vår måte å forrette Herrens nadverd på, spesielt vår bruk av vann istedenfor vin ved slike anledninger. Han sa at han grøsset da han så de tilstedeværende nippe vannet, og han påpekte det faktum, for det er et faktum, at ifølge Bibelen brukte Frelseren vin da han innstiftet nadverden blant jødene og erklærte at den var hans blod eller at den representerte hans blod. Jeg kunne tilføye at Mormons bok også forteller at Frelseren brukte vin da han innstiftet nadverden blant nephittene.
Min… venn hadde, enten han visste det eller ikke, observert den store forskjell som skiller Guds kirke fra alle andre kirker under solen – at mens de er grunnlagt på bøker og tradisjoner og menneskers forskrifter, er denne kirke bygget på Kristi klippe, på prinsippet omgående og vedvarende åpenbaring. De siste-dagers-hellige gjør ikke noe fordi det tilfeldigvis er trykt i en bok [med hellig skrift]. De gjør ikke ting fordi Gud befalte jødene dette. Heller ikke gjør de eller lar være å gjøre ting på grunn av instruksjoner som Kristus ga nephittene.
Herren viser seg i Kirtland tempel, av Del Parson
Alt som denne kirken gjør [offisielt], gjøres fordi Gud, som taler fra himmelen i vår tid, har befalt denne kirken å gjøre det… Det er Kristi kirkes forfatning. Hvis vi bruker vann istedenfor vin til Herrens nadverd, er det fordi Kristus har befalt det [se L&p 27:1-4].
Guddommelig åpenbaring tilpasses menneskenes omstendigheter og situasjon, og forandring etter forandring følger når Guds progressive verk går videre mot målet. Det finnes ingen bok som er stor nok eller god nok til å presidere over denne kirke.
Når jeg sier dette, taler jeg med all behørig ærbødighet om Guds skrevne ord, det som er trykt i bøkene. En del av dette kan være foreldet og har oppfylt sin hensikt og blitt lagt på hyllen [for eksempel ofring av dyr; se 3 Nephi 9:19-20], mens den andre delen er kraftfull, full av liv og anvendelig på vårt nåværende nivå – vår nåværende grad av utvikling. Men også denne del må tolkes riktig. Ingen bør kjempe og argumentere til fordel for det som er i bøkene, overfor Guds talerør, som taler for Ham og tolker hans ord [se L&p 1:37-38]. Å kjempe slik er å rette seg etter den døde bokstav fremfor det levende orakel, noe som alltid er uriktig innstilling.
Det Herren sa til jødene og nephittene for 2 000 år siden, eller det han sa til de siste-dagers-hellige for 50 eller 60 år siden, har ingen som helst kraft på denne tid med mindre det stemmer med åpenbaring i vår tid, med Herrens nyeste instruksjoner til sitt folk gjennom hans utvalgte eller utpekte tjenere eller tjener. Og de som ignorerer denne kjensgjerning, kommer lett i vanskeligheter.