Denne største av alle evangelieutdelinger
Jeg ønsker å tale til dere om noe som henger sammen med den vedvarende engstelse som hersker i verden, og om noen av de utfordringer vi har. Etter 11. september 2001 har vi blitt mer engstelige og har blitt mer skremt av internasjonale hendelser og den utstrakte nye bruk av ordet terror. Jeg vet at mange av dere har undret i deres stille sinn på hvilken betydning alt dette har med hensyn til verdens ende og deres liv her. Mange har spurt: «Er dette tiden for Frelserens annet komme og alt som er profetert omkring denne begivenheten?»
Faktisk var det ikke så lenge etter 11. september at en misjonær i all oppriktighet og full av tro spurte meg: «Eldste Holland, er dette de siste dager?» Jeg så alvoret i ansiktet hans og noe av frykten i øynene hans. Jeg sa: «Ja, eldste, vi er i de siste dager, men det er egentlig ikke noe nytt. Frelserens lovede annet komme begynte med profeten Joseph Smiths første syn i 1820. Vi kan være sikre på at vi lever i de siste dager – og de innbefatter mange år.» Jeg ga ham et vennskapelig håndtrykk og sendte ham bort. Han smilte og syntes mer beroliget over å kunne se alt dette i sammenheng, og han holdt hodet litt høyere da han gikk fra meg.
Jeg iler til med å si at jeg vet hva denne unge mannen egentlig spurte om. Det han egentlig mente, var: «Vil jeg få fullført min misjon? Har det noen hensikt å skaffe seg utdannelse? Kan jeg håpe på å kunne gifte meg? Har jeg noen fremtid? Har jeg noen lykke i vente?» Og jeg sier til dere det jeg sa til ham: «Ja, selvfølgelig – til alle spørsmålene.»
Når det gjelder tidspunktet for det seierrike, alment bevitnede annet komme da jorden skal ryste, vet jeg ikke når det vil skje. Ingen vet det. Frelseren sa at ikke engang englene i himmelen vil vite det (se Matteus 24:36).
Vi skulle se etter tegnene, vi skulle leve så trofast vi bare kan, og vi skulle dele evangeliet med alle, så velsignelser og beskyttelse vil være tilgjengelig for alle. Men vi må ikke bli handlingslammet bare fordi den begivenheten og alt som skal skje rundt den, befinner seg i fremtiden et sted. Vi kan ikke slutte å leve. Vi skulle faktisk leve et rikere liv enn vi noen gang har gjort. Alt tatt i betraktning er dette evangelieutdelingen i tidenes fylde.
Ha tro, ikke frykt
Jeg har bare to ting å si til dere som måtte være bekymret for fremtiden. Jeg sier det kjærlig og fra hjertet.
For det første må vi aldri la frykt og fryktens far (Satan selv) få oss til å fravike vår tro og trofaste livsførsel. Enhver person i enhver tidsalder har måttet vandre ved tro inn i noe som alltid har vært litt usikkert. Dette er planen. Bare vær trofaste. Gud står ved roret. Han kjenner ditt navn og han vet hva du trenger.
Tro på Herren Jesus Kristus – det er evangeliets første prinsipp. Vi må gå fremover. Gud forventer at dere har nok tro, besluttsomhet og tillit til ham, til å fortsette fremover, fortsette å leve, fortsette å være glade. Han forventer at dere ikke bare skal møte fremtiden. Han forventer at dere skal favne og forme fremtiden – elske den og fryde dere over den og mulighetene dere har.
Gud venter ivrig på anledningen til å besvare deres bønner og oppfylle deres drømmer, som alltid. Men han kan ikke hvis dere ikke ber, og han kan ikke hvis dere ikke har drømmer. Kort sagt, han kan ikke hvis dere ikke har tro.
To skriftsteder med trøst
Her er to skriftsteder, begge rettet mot mennesker som lever i farefulle tider.
Det første er fra Lære og pakter, kapittel 101. Denne åpenbaringen kom mens de hellige som var samlet i Missouri, led fryktelig forfølgelse. Jeg antar at på sitt verste var dette den vanskeligste og farligste tid – la meg si «terrorfylte» tid – som Kirken noen gang hadde opplevd.
I denne redselsfulle tiden sa likevel Herren til sitt folk:
«La deres hjerter trøstes angående Sion, for alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud.
Sion skal ikke flyttes fra sitt sted selv om hennes barn er adspredt.
De som blir igjen og er rene av hjertet, skal vende tilbake og motta sin arv, de og deres barn, med evige gledessanger for å bygge opp Sions øde steder,
og alle disse ting, så profetene kan bli oppfylt» (L&p 101:16-19).
Så la deres hjerter frydes angående Sion. Og husk den mest fundamentale definisjon av Sion som vi noen gang har fått: de som er «rene av hjertet» (L&p 97:21). Hvis dere vil holde deres hjerter rene, skal dere og deres barn og barnebarn synge evige gledessanger mens dere bygger opp Sion – og dere skal ikke flyttes fra deres sted.
Det andre verset jeg refererte til, er fra Frelseren til hans disipler da han sto foran sin korsfestelse og de opplevde frykt, forvirring og forfølgelse. I det siste rådet han ga til dem samlet mens han var på jorden, sa han: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden» (Johannes 16:33).
Så la oss huske vår tro i en verden av trengsel. La oss tenke på alle de andre løfter og profetier som er gitt, alle de beroligende, og la oss leve et rikere liv med større frimodighet og mot enn noen gang før.
Kristus har overvunnet verden og banet vei for oss. Han har sagt til oss i vår tid: «Bind omkring deres lender og vær beredt. Se, riket er deres, og fienden skal ikke seire over dere» (L&p 38:9).
Tre profetiske sitater
Dette fører til punkt nummer to som jeg ønsker å understreke om tiden vi lever i. Vi gjør vår inntreden på jordelivets scene i den største evangelieutdeling som noensinne er gitt menneskene, og vi må gjøre det beste ut av den.
Her har jeg et favorittsitat fra profeten Joseph Smith (1805-44): «Opprettelsen av Sion er en sak som har opptatt Guds folk i alle tidsaldre. Det er et tema som profeter, prester og konger har dvelt ved med spesiell glede. Med fryd har de sett frem til den tid vi lever i, oppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og profetert om denne vår tid… Vi er det begunstigede folk som Gud har [valgt] til å frembringe de siste dagers herlighet.»1
Legg merke til følgende lignende bekreftelse fra president Wilford Woodruff (1807-98): «Den allmektige er med dette folk. Vi vil få alle de åpenbaringer vi trenger, hvis vi vil gjøre vår plikt og adlyde Guds bud… Mens jeg … lever, ønsker jeg å gjøre min plikt. Jeg ønsker at de siste-dagers-hellige skal gjøre sin plikt… Deres ansvar er stort og tyngende. Guds og alle de hellige profeters øyne følger oss. Dette er den store evangelieutdelingen som har blitt omtalt siden jordens begynnelse. Vi er samlet … ifølge Guds kraft og befaling. Vi utfører Guds verk… La oss gjennomføre vårt oppdrag.»2
La meg til sist ta med følgende sitat fra president Gordon B. Hinckley, vår profet i dag, som for tiden leder oss gjennom de vanskelige tider i våre dager: «Vi i denne generasjon høster fruktene av alt som har vært. Det er ikke nok bare å stå som medlem av denne kirken. En høytidelig forpliktelse påhviler oss. La oss innse det og handle deretter.
Vi må leve som Kristi sanne tilhengere, med kjærlighet til alle, gjengjelde ondt med godt og vise Herrens fremgangsmåte ved vårt eksempel og utføre den enorme tjeneste han har pålagt oss.
Måtte vi leve verdig til den strålende begavelse av lys og forståelse og evig sannhet som har kommet til oss gjennom alle fortidens farer. På en eller annen måte, blant alle som har vandret på jorden, er vi blitt bragt frem i denne unike og bemerkelsesverdige tid. Vær takknemlige, og fremfor alt – vær trofaste.»3
I løpet av en representativ tidsperiode har våre profeter ikke fokusert på terroren i den tiden de levde, og ikke på de illevarslende elementer av de siste dager som vi lever i, men de følte trang til å snakke om anledningen og velsignelsen, og fremfor alt, ansvaret for å gripe de privilegier som er gitt oss i denne største av alle evangelieutdelinger. Jeg liker denne linjen fra profeten Joseph Smith om at tidligere profeter, prester og konger «med frydefull forventning har sett frem til den tid vi lever i, og … har sunget og skrevet og profetert om vår tid». Hva frydet de seg så over? Jeg kan forsikre dere om at de ikke var opptatt av terror og tragedier. President Woodruff sa: «Guds og alle de hellige profeters øyne følger oss. Dette er den store evangelieutdeling som har blitt omtalt siden jordens begynnelse.» La meg gjenta president Hinckleys ord: «Gjennom alle tidligere tiders farer, på en eller annen måte, blant alle som har vandret på jorden, er vi blitt bragt frem i denne unike og bemerkelsesverdige tid. Vær takknemlige, og fremfor alt – vær trofaste.»
Jeg vet ikke hva alt dette får dere til å føle, men med ett forsvinner enhver uberettiget engstelse med hensyn til tiden vi lever i for meg, og jeg blir ydmyk, åndelig opprømt, motivert av den mulighet vi er blitt gitt. Gud våker over sin verden, sin kirke, sine ledere, og han våker med sikkerhet over dere. La oss bare passe på at vi er «rene av hjertet» og at vi er trofaste. Dere vil bli storlig velsignet. Deres barn og barnebarn vil være misunnelsesverdige.
Tenk på den hjelp vi har fått til å bringe evangeliets lys til en formørket verden. Vi har rundt 53 000 misjonærer – langt flere enn i noen annen tidsalder. Og det samme antallet har vi hvert annet år, da nye reiser ut for å erstatte de som kommer hjem! Men vi trenger enda flere.
For mer enn 2000 år siden var det ett tempel i den gamle verden og to eller tre templer i Mormons boks historie, men nå oppføres templer i så stort tempo at vi knapt kan telle dem!
Til dette kan vi føye miraklet datamaskiner, som hjelper oss å dokumentere våre slektshistorier og utføre frelsende ordinanser for de avdøde. Føy til moderne transportmidler, som gjør at generalautoriteter kan reise jorden rundt og personlig bære vitnesbyrd om Herren til alle medlemmene i alle land. Tenk på at dit vi ikke kan reise, kan vi nå «sende», som Skriftene sier, via satellittoverføringer (se L&p 84:62).
Legg til alle elementer som utdannelse, vitenskap, teknologi, kommunikasjon, transportmidler, medisin, ernæring og åpenbaring som omgir oss, og vi begynner å forstå hva engelen Moroni mente da han gjentatte ganger sa til gutten og profeten Joseph Smith, idet han siterte fra Det gamle testamentes profet Joel, at i de siste dager ville Gud utgyte sin Ånd over «alt kjød», og at hele menneskeheten ville bli velsignet ved det lys som skal komme på alle områder som en del av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium (Joel 2:28, uthevelse tilføyd, se også Joseph Smith-Historie 1:41).
Vi tenker på alle disse velsignelsene som vi har i vår evangelieutdeling, og vi stanser opp for å si til vår Fader i himmelen: «O, store Gud.»4
En bryllupsfest
La meg tilføye nok et element til denne oversikten over evangelieutdelingen. Fordi vår evangelieutdeling er den siste og største av alle, fordi alt til slutt vil kulminere og bli oppfylt i vår tidsepoke, er det et spesielt ansvar som faller på de av oss som tilhører Kirken nå, som ikke hvilte på skuldrene til Kirkens medlemmer i tidligere tider i samme grad. Vi har ansvar for å forberede Guds Lams kirke til å motta Guds Lam – i egen person, seierrik og i herlighet, i hans rolle som herrers Herre og kongers Konge i tusenårsriket.
Som kirke og som enkeltmedlemmer av denne kirken har vi ansvar for å være verdige til at Kristus kan komme til oss, være verdige til at han kan hilse oss og akseptere, motta og omfavne oss. Det liv vi fremstiller for ham på dette hellige tidspunkt, må være ham verdig!
I Skriftens språk er vi utpekt som dem i all historisk tid som må forberede bruden (Kirken) til brudgommens (Frelserens) komme og være verdig en innbydelse til bryllupsfesten (se Matteus 22:2-14, 25:1-12, L&p 88:92, 96).
Så når jeg skyver til side frykt for fremtiden, fylles jeg av en overveldende pliktfølelse med hensyn til å gjøre meg beredt (og i den grad jeg kan, hjelpe Kirkens medlemmer å bli beredt) til den lenge forutsagte dagen, til det tidspunkt vi skal overlevere Kirken til Ham hvis kirke det er.
Jeg vet ikke når denne spesielle dagen vil opprinne. Jeg vet ikke hvem som vil være der og se den. Men én ting vet jeg: Når Kristus kommer, må medlemmene av Hans kirke se ut og handle som medlemmer av Hans kirke forventes å se ut og handle, dersom vi skal være akseptable for ham. Vi må gjøre Hans gjerning og etterleve Hans læresetninger. Han må raskt og lett gjenkjenne oss som sine sanne disipler.
Det er visselig derfor president Hinckley sa: «Det er ikke nok [for oss, dere og meg, nå, i vår tid] bare å stå som medlem av denne kirken… Vi må leve som Kristi sanne tilhengere.» Dette er de siste dager, og dere og jeg må være så gode siste-dagers-hellige som vi bare kan.
Vær tillitsfulle
Er det noen lykkelig fremtid for dere og deres etterkommere i de siste dager? Absolutt! Vil det være vanskelige tider når disse overhengende siste-dagers advarsler og profetier oppfylles? Selvsagt vil det være det. Vil de som har bygget på Kristi klippe, stå imot vindene, haglet og de mektige piler i hvirvelvinden? Dere vet at de vil gjøre det. Dere har det gode ord på det. Dere har Hans ord på det. «Klippen dere er bygget på … er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle» (Helaman 5:12).
Jeg gir dere min kjærlighet og mitt vitnesbyrd om at Gud ikke bare lever, men han elsker oss. Han elsker dere. Alt han gjør er til vårt gode og til vår beskyttelse. Det er ondskap og sorg i verden, men Han gjør ingen ondt eller fortred. Han er vår Fader – en fullkommen far – og han vil hjelpe oss å finne ly for stormen.
Jeg vitner ikke bare om at Jesus er Kristus, Guds hellige og Enbårne Sønn, men også om at han lever, at han elsker oss og at i kraft av og takket være hans sonoffer vil også vi leve for evig.
Dette er Guds kirke og rike på jorden. Sannheten er gjengitt. Vær tillitsfulle, optimistiske, troende og hengivne. Ta livets utfordringer alvorlig, men bli ikke skremt eller motløse av dem. Føl de helliges glede i de siste dager – aldri lammende engstelse eller ødeleggende fortvilelse.
«Frykt ikke, lille hjord… Se hen til [Kristus] i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke» (L&p 6:34, 36).
«Dere har ennå ikke forstått hvor store velsignelser Faderen har … beredt for dere… Vær … ved godt mot… Riket er deres, rikets velsignelser er deres, og evighetens rikdommer er deres» (L&p 78:17-18).
Jeg gir dere min velsignelse, min kjærlighet og et apostolisk vitnesbyrd om at disse ting er sanne.
Fra en tale holdt på temakveld for Kirkens skoleverk 12. september 2004.