Vil jeg bli i stand til å snakke igjen?
Jeg hadde vært på misjon i mitt hjemland Peru i noen måneder da jeg traff Santiago. Han var tilstede i en Søndagsskole-klasse for nye medlemmer, men han var ikke døpt. Han hadde heller ikke tatt misjonærdiskusjonene. Jeg fikk vite at han hadde en talefeil som gjorde at han følte seg usikker fordi det var vanskelig for ham å kommunisere.
Det meste av livet hadde Santiago kunnet tale tydelig, og han hadde vært velsignet med en vakker sangstemme. Men så fikk han slag. Etter lang tid på et rehabiliteringssenter hadde han lært å gå igjen, men han hadde fremdeles problemer med å snakke.
Vi var begeistret da Santiago bestemte seg for å høre på oss. Under vårt første besøk prøvde han å snakke, og vi prøvde å forstå. Han likte spesielt godt å lese høyt fra Mormons bok. Vi var glad i ham og beundret ham.
En dag mens vi drøftet evangeliets ordinanser, sa Santiago at han var klar til å bli døpt og bekreftet. Da vi var ferdige med leksjonen, reiste han seg med skinnende øyne, og med store vanskeligheter spurte han: «Eldster, vil jeg bli i stand til å snakke normalt igjen når jeg er blitt døpt?»
Jeg ble overrumplet et øyeblikk og visste først ikke hva jeg skulle svare. Men jeg rettet meg etter Åndens innflytelse og sa trygt: «Ja, hvis du har nok tro, vil Herren la det skje etter ditt ønske.»
På dåpsdagen hans mintes jeg Santiagos spørsmål da han ble bedt om å bære sitt vitnesbyrd. Jeg innså at noen av Herrens løfter ikke blir oppfylt øyeblikkelig, og lurte på om Santiago ville bli skuffet om hans evne til å snakke ikke var blitt bedre umiddelbart. I dagene som fulgte, strevde han fremdeles med å snakke, men det så ikke ut til å plage ham.
Jeg ble snart forflyttet og så ikke Santiago igjen før på slutten av misjonen, da jeg dro for å si farvel før jeg reiste hjem. Min ledsager og jeg fant ham ikke hjemme og skulle til å gå igjen da vi plutselig hørte en sterk røst som ropte på oss. Det var Santiago!
Vi gikk inn i huset hans, og han snakket om hvor glad han hadde vært som medlem av Kirken. Etter noen minutter gikk det opp for meg at han snakket nesten perfekt. Overrasket sa jeg: «Santiago, du snakker bra nå!»
Han sa at han visste at Herren ville oppfylle hans ønske. Så han viste tro og gjorde sin del, leste høyt fra Mormons bok og gjorde øvelser som legen hadde anbefalt. «Herren har sett mine anstrengelser og har gitt meg stemmen tilbake,» sa han. «Og det vil ikke vare lenge før han velsigner meg med evnen til å synge igjen.»
Jeg kunne ikke holde igjen tårene. Den dagen ga Santiago meg en stor lærdom. Herrens løfter blir ikke alltid oppfylt raskt, men de blir likevel oppfylt.