Mosiah 18
    Footnotes

    Kapittel 18

    Alma forkynner i all hemmelighet — Han forklarer dåpspakten og døper ved Mormons vann — Han organiserer Kristi Kirke og ordinerer prester — De forsørger seg selv og underviser folket — Alma og hans folk flykter fra kong Noah ut i villmarken. Ca. 147–145 f.Kr.

    1 Og nå skjedde det at Alma, som hadde flyktet fra kong Noahs tjenere, aomvendte seg fra sine synder og misgjerninger og gikk omkring blant folket i all hemmelighet og begynte å undervise i Abinadis ord,

    2 ja, om det som skulle komme, og også om de dødes oppstandelse og menneskenes aforløsning, som skulle tilveiebringes gjennom bKristi kraft og lidelse og død, og om hans oppstandelse og himmelfart.

    3 Og så mange som ville lytte til hans ord, underviste han, og han underviste dem i all hemmelighet så kongen ikke skulle få kjennskap til det. Og mange trodde hans ord.

    4 Og det skjedde at så mange som trodde på ham, gikk til et asted som ble kalt Mormon. Det hadde fått sitt navn av kongen og grenset til det land som fra tid til annen — eller i visse perioder — ble oversvømmet av ville dyr.

    5 Nå var det i Mormon en innsjø med rent vann, og Alma søkte tilflukt der, for i nærheten av vannet var det en lav krattskog hvor han skjulte seg om dagen for kongens menn som lette etter dem.

    6 Og det skjedde at alle som trodde på ham, gikk dit for å høre hans ord.

    7 Og etter mange dager skjedde det at et betydelig antall var forsamlet på stedet Mormon for å høre Almas ord. Ja, alle var forsamlet som trodde på hans ord, for å høre ham. Og han aunderviste dem og forkynte for dem om omvendelse og forløsning og tro på Herren.

    8 Og det skjedde at han sa til dem: Se, her er Mormons vann (for slik ble det kalt), og nå, ettersom dere aønsker å komme inn i bGuds hjord og kalles hans folk, og er cvillige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,

    9 ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som aGuds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den bførste oppstandelse, så dere kan få cevig liv —

    10 nå sier jeg dere at hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli adøpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en bpakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad?

    11 Og nå, da folket hadde hørt disse ord, klappet de i hendene av glede og utbrøt: Dette ønsker vi av hele vårt hjerte.

    12 Og nå skjedde det at Alma tok Helam, som var en av de første, og gikk ut og sto i vannet og ropte: O Herre, utøs din Ånd over din tjener, så han kan utføre denne handling i hjertets hellighet.

    13 Og da han hadde sagt disse ord, var aHerrens Ånd over ham, og han sa: Helam, med bfullmakt fra Den Allmektige Gud cdøper jeg deg som et vitnesbyrd på at du har inngått en pakt om å tjene ham inntil ditt fysiske legemes død. Og måtte Herrens Ånd bli utøst over deg, og måtte han gi deg evig liv gjennom dKristi forløsning, og Kristus har han beredt fra everdens grunnvoll ble lagt.

    14 Og etter at Alma hadde sagt disse ord, ble både Alma og Helam abegravet i vannet, og de reiste seg, kom opp av vannet og frydet seg, for de var fylt av Ånden.

    15 Og deretter tok Alma en annen og gikk for annen gang ut i vannet og døpte ham slik som den første, men han begravde ikke seg selv i vannet igjen.

    16 Og på denne måten døpte han alle som kom til stedet Mormon — og de var tilsammen omkring to hundre og fire sjeler — og de ble adøpt i Mormons vann og ble fylt med bGuds nåde.

    17 Og de ble heretter kalt Guds kirke — eller aKristi kirke. Og det skjedde at alle som ble døpt ved Guds kraft og myndighet, ble innlemmet i hans kirke.

    18 Og det skjedde at Alma, som hadde amyndighet fra Gud, ordinerte prester — en prest for hver femti av dem ordinerte han til å forkynne for dem og til å bundervise dem om det som angår Guds rike.

    19 Og han befalte dem at de ikke skulle undervise om noe annet enn det han hadde undervist om, og som var blitt uttalt ved de hellige profeters munn.

    20 Ja, han befalte dem også at de aikke skulle forkynne noe annet enn omvendelse og tro på Herren, som hadde forløst sitt folk.

    21 Og han befalte dem at de aikke skulle stride mot hverandre, men at de skulle se fremover, være benige, ha én tro og én dåp og la sine hjerter være knyttet sammen i cenighet og i kjærlighet til hverandre.

    22 Og slik befalte han dem å forkynne, og slik ble de aGuds barn.

    23 Og han befalte dem at de skulle huske asabbatsdagen og holde den hellig, og hver dag skulle de også takke Herren sin Gud.

    24 Og han befalte dem også at prestene som han hadde ordinert, skulle aarbeide med sine egne hender for å forsørge seg.

    25 Og det ble avsatt en dag hver uke så de kunne komme sammen for å undervise folket og for å atilbe Herren sin Gud, og de skulle også komme sammen så ofte som det sto i deres makt.

    26 Og prestene skulle ikke være avhengige av at folket forsørget dem, men skulle motta aGuds nåde for sitt arbeide, så de kunne vokse seg sterke i Ånden og ha bkunnskap om Gud, så de kunne undervise med kraft og myndighet fra Gud.

    27 Og videre befalte Alma at kirkens folk skulle gi av sine midler, aenhver i forhold til det han hadde. Hvis han hadde rikelig, skulle han gi rikelig, og av den som bare hadde litt, skulle det bare forlanges litt, og til den som ikke hadde noe, skulle det gis.

    28 Og slik skulle de, av egen fri vilje og med hengivenhet til Gud, gi av sine midler til de prester som var trengende, ja, og til enhver trengende og naken sjel.

    29 Og dette sa han til dem fordi han var blitt befalt av Gud å gjøre det, og de avandret rettskaffent for Gud og bdelte med hverandre både timelig og åndelig i forhold til sine behov og sine ønsker.

    30 Og nå skjedde det at alt dette ble gjort i Mormon, ja, ved aMormons vann i skogen som lå like ved Mormons vann. Ja, stedet Mormon, Mormons vann, Mormons skog, hvor skjønne er de ikke for deres øyne som der kom til kunnskap om sin Forløser. Ja, og hvor velsignet er de ikke, for de skal synge og lovprise ham for evig.

    31 Og disse ting ble gjort ute i agrenseland så kongen ikke skulle få kjennskap til det.

    32 Men se, det skjedde at kongen, som hadde oppdaget at noe rørte seg i folket, sendte sine tjenere ut for å holde øye med dem. Derfor, den dagen de kom sammen for å høre Herrens ord, ble de oppdaget av kongen.

    33 Og nå sa kongen at Alma egget folket til opprør mot ham. Derfor sendte han sin hær for å drepe dem.

    34 Og det skjedde at Alma og Herrens folk ble avarslet om at kongens hær var underveis. Derfor tok de sine telt og sine familier og dro ut i villmarken.

    35 Og de var tilsammen omkring fire hundre og femti sjeler.