Nær slutten av sin tjenestegjerning blant nephittene, forklarte Frelseren hva som utgjorde hans evangelium. Denne skriftstedsbolken i 3 Nephi 27–30 inneholder også mer informasjon om forvandlede personer (de tre nephittiske disiplene) enn noen annen del av Skriftene. Ved å studere kapittel 28 vil du få større innsikt i hvorfor Herren velger å forvandle noen av sine jordiske tjenere. Til sist, 3 Nephi slutter med at Mormon beskriver Mormons boks rolle i Israels innsamling i de siste dager, og at Herren (gjennom Mormon) minner hedningefolkene i de siste dager på at de må omvende seg og komme til ham. Dette er en god anledning til på ny å bestemme deg for å bruke Mormons bok i ditt liv og innby andre til å komme til Frelseren.
Kommentarer
3 Nephi 27:3–8. “[Fortell] oss hva vi skal kalle denne kirken”
Når vi blir medlem av Jesu Kristi Kirke, påtar vi oss hans navn fordi det er hans kirke. I president Gordon B. Hinckleys første konferansetale som Kirkens president, talte han om Kirkens hellige organisasjon, dens navn og det medfølgende ansvar:
“Denne kirke tilhører ikke dens president. Dens overhode er vår Herre Jesus Kristus, hvis navn vi alle har påtatt oss. Vi er alle sammen om dette arbeidet. Vi er her for å hjelpe vår Fader i hans gjerning og hans herlighet, ‘å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv’ (Moses 1:39). Deres forpliktelse er like alvorlig i deres ansvarsområde som min i mitt område. Intet kall i denne kirken er lite eller av mindre betydning. Vi berører alle andres liv mens vi utfører vår plikt. Herren har sagt til hver enkelt av oss i våre respektive kall:
‘Derfor, vær trofast, forbli i det embede jeg har utpekt deg til, styrk de svake, løft de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær’ (se L&p 81:5).
‘Og ved å gjøre disse ting, vil du gjøre det største gode mot dine medmennesker og gi større herlighet til ham som er din Herre’ (L&p 81:4)” (i Conference Report, april 1995, 94; eller Lys over Norge, juli 1995, 72).
Eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum beskrev den logikk Herren brukte da han besvarte spørsmålet om hva hans kirke skulle kalles: “Dere husker sikkert at etter at Kristus hadde opprettet sin kirke blant de innfødte på dette kontinent, da han viste seg som en oppstanden person blant dem, etter at han hadde utvalgt og ordinert tolv menn til å lede Kirkens anliggender, oppsto det uenighet om hvilket navn Kirken skulle bære. De tolv, som husket Herrens imøtekommende løfte om at når de påkalte ham, hvis de var av ett hjerte og én hensikt, så kunne de være sikre på at han ville høre dem. De fastet og ba, og han viste seg igjen blant dem på deres rådsmøte og spurte hva de ønsket. De sa: ‘Herre, vi vil at du skal fortelle oss hva vi skal kalle denne kirken.’ Hans svar, om vi omskriver det til moderne taleform, var følgende: Hvorfor er det noen tvil om en så enkel sak som det? Hvem sin kirke er det? Er det Moses’ kirke? I så fall gir dere den Moses’ navn. Eller hvis det er noe annet menneskes kirke, gi den hans navn, men hvis det er min kirke, som dere sier, og det er den, så oppkall den etter meg” (i Conference Report, april 1922, 70).
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum forklarte forholdet mellom å påta oss Kristi navn og lydighetens lov, og å motta velsignelsen ved Den hellige ånds veiledning:
“Når vi blir døpt, påtar vi oss Jesu Kristi hellige navn. Å påta oss hans navn er en av de mest betydningsfulle opplevelser vi har i livet. Likevel gjennomgår vi noen ganger denne erfaringen uten å ha full forståelse av den.
Hvor mange av våre barn – hvor mange av oss – forstår egentlig at vi, da vi ble døpt, påtok oss ikke bare Kristi navn, men også lydighetsloven?
På nadverdsmøtet hver uke lover vi å minnes vår Frelsers sonoffer når vi fornyer vår dåpspakt. Vi lover å gjøre det Frelseren gjorde – være lydig mot Faderen og alltid holde hans bud. Velsignelsen vi mottar for dette, er at hans Ånd alltid vil være hos oss” (i Conference Report, okt. 2000, 6; eller Liahona, jan. 2001, 6).
3 Nephi 27:13–22. “Dette er det evangelium som jeg har gitt dere”
Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa at evangeliets enkelhet er grunnen til at noen finner evangeliet så vanskelig å godta:
“I Mormons bok sier Herren: ‘Dette er det evangelium som jeg har gitt dere,’ og så beskriver han sitt evangelium. (Se 3 Nephi 27:13–18.) Det er en enkel historie om en verden som en Frelser har blitt sendt til, som menneskene kan akseptere eller forkaste, men som ikke desto mindre er Messias.
Denne enkle historien er naturligvis nettopp det verden ikke kan akseptere, og den er så enkel at noen til og med kan føle seg fornærmet på grunn av evangeliets såkalte enkelhet …
… Det finnes dem som deler noen av våre trosoppfatninger og normer, men evangeliets gjengivelse blir en snublesten som de ikke klarer å komme seg over. For de fleste mennesker er det vi forkynner, ‘dårskap’” (For the Power Is in Them [1970], 47–48).
Frelseren selv definerte sitt evangelium som tro, omvendelse, dåp og Den hellige ånd (se 3 Nephi 27:19–20), samt å holde ut til enden (se vers 16). Han sa også at evangeliet var at han kom til verden for å gjøre Faderens vilje og “bli løftet opp på korset” (vers 13–14).
President Joseph F. Smith (1838–1918) forklarte hvilken rolle skriftlige opptegnelser vil spille ved dommen:
“Herren vil også føre en opptegnelse, og ut fra denne skal hele verden bli dømt. Og dere som bærer det hellige prestedømme – dere apostler, biskoper og høyprester i Sion – vil bli kalt på til å være folkets dommere. Følgelig forventes det at dere skal være et forbilde de skal strekke seg etter, og påse at de lever i samsvar med evangeliets ånd, gjør sin plikt og holder Herrens bud. Dere skal føre en opptegnelse over deres handlinger. Dere skal registrere når de blir døpt, når de blir bekreftet og når de mottar Den hellige ånd ved håndspåleggelse. Dere skal registrere når de kommer til Sion, deres medlemskap i Kirken. Dere skal registrere om de utfører sine plikter som prester, lærere eller diakoner, som eldster, syttier eller høyprester. Dere skal nedskrive deres gjerninger, slik Herren sier her. Dere skal registrere deres tiendeinnbetalinger … men vi skal dømme folket, og først og fremst kreve at de gjør sin plikt. For å gjøre dette, må de som leder, være eksemplet” (Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 138).
Eldste John M. Madsen i De sytti fokuserte spesielt på ordet burde i Herrens formaning om å bli som ham. Eldste Madsen beskrev Herrens ord som noe mer enn en oppfordring, nemlig et krav forbundet med våre pakter:
“For å motta ham og kjenne ham, må vi og alle mennesker ifølge Moronis formaning ‘[komme] til Kristus og bli fullkommengjort i ham’ (Moroni 10:32; uthevelse tilføyd). Med andre ord, vi må komme til Kristus og gjøre vårt ytterste for å bli ham lik” (se Dallin H. Oaks, i Conference Report, okt. 2000, 40–44; eller Liahona, jan. 2001, 40).
“Den oppstandne Herren sa: ‘Hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er’ (3 Nephi 27:27). Betydningen av ordet burde, slik det benyttes i spørsmålet hans: ‘Hva slags menn burde dere være?’ er avgjørende for å forstå svaret: ‘Likesom jeg er.’ Ordet burde bety ‘å være nødvendig’ eller ‘å regne som moralsk forpliktelse’ (Noah Webster’s First Edition of an American Dictionary of the English Language, 7. utg. [1993], ‘ought’; se også Lukas 24:26). De hellige Skrifter, både gamle og nye, bekrefter at det er ‘nødvendig’ og at vi er ‘forpliktet’ som ved en pakt, ‘til å være’ som han erklærte: ‘Liksom jeg er’ (3 Nephi 27:27; se også 3 Nephi 12:48; Matteus 5:48; 1 Johannes 3:2; Moroni 7:48)” (i Conference Report, april 2002, 93; eller Liahona, juli 2002, 88).
3 Nephi 28:1–6. Johannes den elskedes ønsker og tjenestegjerning
Profeten Joseph Smith (1805–44) og Oliver Cowdery mottok spesifikk åpenbaring gjennom urim og tummim om omstendighetene rundt og de påfølgende velsignelser av Johannes’ ønske om å bli i kjødet. Denne informasjonen kom fra et pergament som Johannes selv skrev og skjulte, men som ser ut til å ha gått tapt. I april 1829 førte Joseph og Olivers konkrete spørsmål om dette skriftstedet i Mormons bok, til den åpenbaring som er nedtegnet i Lære og pakter kapittel 7.
Følgende definisjoner bidrar til å klargjøre læren om forvandling, forklarelse og oppstandelse. Legg merke til forskjellen mellom forvandlede personer og den mer midlertidige tilstand som forklarelse er:
“Mange har trodd at læren om forvandling var en lære om at mennesker øyeblikkelig ble ført inn i Guds nærhet og til en evig fylde, men dette er en feilaktig oppfatning. Deres bolig er av en terrestrial orden, et sted beredt for slike personer som skulle være tjenende engler for mange planeter, og som foreløpig ikke har inngått til en så stor fylde som de som er oppstått fra de døde!” (Joseph Smith, History of the Church, 4:210).
Forklarelse. “En tilstand de personer befinner seg i som midlertidig er forandret i utseende og natur – de er med andre ord blitt løftet opp på et høyere åndelig plan – så de kan tåle himmelske skapningers nærvær og herlighet” (Veiledning til Skriftene, “Forklarelse”).
Oppstandelse. “Gjenforening av ånden med det fysiske legeme av kjøtt og ben etter døden. Etter oppstandelsen vil legeme og ånd aldri mer bli adskilt, og vedkommende vil være udødelig” (Veiledning til Skriftene, “Oppstandelse”).
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum skrev følgende om den rolle Mormons bok spiller for oppfyllelsen av Guds pakter med Israel:
“Mormon avsluttet sin beskrivelse av denne storslagne perioden [Frelserens besøk til nephittene] … med å vitne om at når en opptegnelse om [Jesu Kristi] besøk skulle komme til hedningefolkene (i form av Mormons bok), da kunne alle vite at pakten og løftene til Israel i de siste dager ‘allerede begynner å gå i oppfyllelse’ …
Guds pakt vil bli overholdt med alle hans paktsfolk. Ingen vil kunne ‘vende Herrens høyre hånd til venstre’ i dette spørsmålet. Og oppfordringen til hedningefolkene, som Kristi besøk til nephittene beskrevet i Mormons bok er den fremste erklæring om i de siste dager, er at de skal gjøre krav på den samme pakt og de samme løfter” (Christ and the New Covenant [1997], 308).
I 3 Nephi 29 brukes ordene forakte og håne for å advare Mormons boks lesere i de siste dager mot å ta lett på Herrens pakter med Israel. Når slike ord tas i bruk, tyder det på at når Mormons bok kommer frem, vil det være en utbredt mangel på forståelse, tro og ærbødighet for både Frelserens annet komme og Herrens arbeid med å samle Israel (spesielt Juda stamme).
3 Nephi 30:2. Omvend dere fra deres onde gjerninger
Etter Frelserens besøk til nephittene vendte Mormon tilbake til det som var hovedtemaet i Herrens instruksjoner til folket – at i de siste dager vil hedningefolkene forkaste Herrens læresetninger og raskt synke ned i ugudelighet og fortapelse (se 3 Nephi 16:10; 21:14–21). Det som står i 3 Nephi, synes å ha gjort dypt inntrykk på Mormon. I sitt siste vitnesbyrd kom Mormon igjen inn på Frelserens læresetninger og profetier som fordømmer de ugudelige og fordervede og de siste dagers besudling og hykleri. I de siste versene av 3 Nephi ga Mormon oss det eneste motmiddel til disse destruktive tilstandene – kom til Kristus og ha tro på ham, omvend dere fra deres synder, bli døpt og bli fylt med Den hellige ånd “så dere kan bli regnet til mitt folk som er av Israels hus” (3 Nephi 30:2).
Punkter å grunne på
Hvorfor er det viktig at Jesu Kristi Kirke kalles ved Frelserens navn?
Hvordan kan du mer fullstendig påta deg Frelserens navn?
På hvilke måter er forvandling og forklarelse forskjellige? På hvilke måter er de like? Hvordan er forvandling og forklarelse forskjellige fra oppstandelse?
Mormon nevnte noen ugudelige veier. Hvordan tilkjennegis disse i verden i dag?
Forslag til oppgaver
Lag en liste over noen av Frelserens egenskaper som du synes er aller viktigst. Gransk ditt eget liv med hensyn til disse egenskapene, og utarbeid en plan for i større grad å følge hans befaling om å være “likesom jeg er” (3 Nephi 27:27).
Les 3 Nephi 27:5 og nadverdsbønnene (Moroni 4:3; 5:2). Finn frem til det prinsippet som nevnes, som vil hjelpe deg å forstå betydningen av å påta deg Kristi navn.