Institutt
Kapittel 42: 3 Nephi 15–17

Kapittel 42

3 Nephi 15–17

Innledning

På Moses’ tid var Israels barn hårdnakkede og hårdhjertede. Som følge av dette mistet de det privilegium å få etterleve fylden av den høyere lov (se Mosiah 13:29–31). Isteden, sammen med deler av den høyere lov som de fremdeles ble tillatt å følge, fikk de Moseloven (den lavere lov) for å hjelpe dem å komme til Kristus (se L&p 84:18–27). Etter sin oppstandelse lærte Jesus Kristus nephittene at Moseloven var oppfylt i ham (se 3 Nephi 12:17–18). Han sa at “det gamle var avskaffet” (3 Nephi 15:2–4) og at han er “loven og lyset” vi skulle følge (3 Nephi 15:9).

Mens du leser 3 Nephi 15–17, skulle du legge merke til forskjellen mellom de vantro jødene og de lærevillige nephittene. Sammenlign sannheter som Frelseren holdt tilbake fra Jerusalems innbyggere, med de bemerkelsesverdige åpenbaringene som ble gitt på det amerikanske kontinent. Legg merke til at for å forstå hans læresetninger må vi ha tro, og vi må grunne og be. Du vil forstå den enorme verdien av å betale denne prisen når du leser om den ubeskrivelige glede disse mer trofaste disipler opplevde, og de mirakuløse opplevelser deres troende barn fikk.

Kommentarer

3 Nephi 15:1–10. Jesus Kristus både ga og oppfylte Moseloven

  • Tidligere profeter i Mormons bok forkynte at Moseloven til slutt ville bli oppfylt. Nephi, Jakob og Abinadi forberedte alle sitt folk på til slutt å akseptere at Moseloven ikke skulle gjelde lenger. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum pekte på grunnene til at nephittene var i stand til å oppgi den gamle loven og ta imot den nye:

    “Den nephittiske forsamling hadde helt klart lettere for å forstå dette enn den jødiske verden, dels fordi de nephittiske profetene hadde vært så nøye med å forklare at dette bare var en overgangslov. Abinadi hadde sagt: ‘Det [er] fremdeles … nødvendig at dere holder Moseloven, men jeg sier dere at den tid skal komme da det ikke lenger skal være nødvendig å holde Moseloven.’ [Mosiah 13:27.] I den samme ånd understreket Nephi: ‘[Vi taler] om loven, så våre barn kan kjenne til at loven er død, og for at de, ved å kjenne til at loven er død, kan se fremover til det liv som er i Kristus, og vite i hvilken hensikt loven ble gitt. Og etter at loven er oppfylt ved Kristus, må de ikke forherde sine hjerter mot ham etter at loven burde være avskaffet.’ [2 Nephi 25:27; uthevelse tilføyd.]

    Den slags undervisning – en advarsel mot å forherde sitt hjerte mot Kristus i uvitende forsvar av Moseloven – kunne ha hjulpet (og frelst) så mange som levde i den gamle verden den gangen, og som lever over hele verden i dag” (Christ and the New Covenant [1997], 156–57).

3 Nephi 15:2–8. Moseloven og den høyere lov

  • Jesus sa “at det gamle var avskaffet og at alt var blitt nytt” (3 Nephi 15:3). Eldste Jeffrey R. Holland forklarte: “Det er avgjørende å forstå at Moseloven ble lagt over, og derfor innbefattet, mange grunnleggende deler av Jesu Kristi evangelium, som hadde eksistert før den. Den var aldri ment som noe adskilt fra, og absolutt ikke i motsetning til, Jesu Kristi evangelium … Dens hensikt var aldri å være annerledes enn den høyere lov. Begge skulle lede folk til Kristus” (Christ and the New Covenant, 147). Derfor kunne Jesus si: “For se, pakten som jeg har inngått med mitt folk, er ikke helt oppfylt, men loven som ble gitt til Moses, den er bragt til opphør i meg” (3 Nephi 15:8).

    Du finner mer informasjon om nephittene og Moseloven i kommentarene til Mosiah 13:27–35 (side 147).

3 Nephi 15:5–8. Pakten er ikke helt oppfylt

  • For en redegjørelse om hva Jesus mente da han sa: “Jeg setter ikke profetene til side” (3 Nephi 15:6), se kommentarene til 3 Nephi 12:17–20, 46–47 (side 297).

    Hva mente Jesus da han sa: “Pakten som jeg har inngått med mitt folk, er ikke helt oppfylt”? (3 Nephi 15:8). Jehova sluttet pakt med Abraham i fordums tid. Abraham ble lovet en (1) uendelig etterslekt, (2) et land som til slutt skulle bli det celestiale rike, og (3) Guds prestedømskraft. Disse løftene ble også gitt til Abrahams etterkommere (se L&p 132:30–31), og vil bli oppfylt i fremtiden.

3 Nephi 15:11–13. “Dette er deres arveland”

  • Hver av Israels tolv stammer ble tildelt et arveland i Kana’ans land. I tillegg til det de mottok i det hellige land, ble Josefs etterkommere også lovet Amerika som en del av sin arv. Frelseren fortalte de tolv nephittiske disiplene at de og deres folk var “en levning av Josefs hus” (3 Nephi 15:12), og “dette er deres arveland” (vers 13).

  • Eldste Orson F. Whitney (1855–1931) i De tolv apostlers quorum beskrev arvelandet slik: “Et annet navn på Amerika, gitt i Mormons bok, er Josefs land, som patriarken Jakob nevnte da han velsignet sine tolv sønner (1 Mos 49:22–26), og som profeten Moses nevnte i sin avskjedsvelsignelse over Israels tolv stammer (5 Mos 33:13–15). Jakobs hentydning til Josef som et ungt frukttre ved kilden, hvis grener skyter over muren, ble oppfylt da Lehi og hans følgesvenner reiste fra Asia til Amerika over Stillehavet. Det er knapt nødvendig å tilføye at et av hovedkjennetegnene på dette vestlige kontinent er de mektige fjellkjedene Andesfjellene og Rocky Mountains, som den hebraiske patriark så treffende beskrev som ‘de evige høyder’, naturens lager av ‘det ypperste av jorden’ – gull, sølv og andre mineraler – og av ‘himmelens ypperste gaver’ – de hellige opptegnelser som allerede er oppdaget, og andre som ennå ikke har kommet frem” (“The Book of Mormon: Historical and Prophetic Phases”, Improvement Era, sep. 1927, 944–45).

3 Nephi 15:17. “Én hyrde”

  • Jesus Kristus kalles ofte den gode hyrde (se L&p 50:44; Johannes 10:7–18; Alma 5:38–60; Helaman 7:18). Metaforen om hyrden og hans forhold til sine får antyder personlig beskyttelse og omsorg. En kommentator i nyere tid skrev om den personlige beskyttelse som inngår i hyrdens arbeid:

    Bilde
    Kristus som den gode hyrde

    “Hyrden er alltid sammen med sine får, dag og natt … Dette var nødvendig fordi terrenget ga liten beskyttelse, og det var mange farer i form av ville dyr og røvere. Noe av det mest velkjente og vakreste man ser i Østen, er hyrden som leder sine får til beitet … Han er avhengig av at fårene følger ham, og de forventer på sin side at han aldri vil forlate dem …

    … Ettersom han alltid er sammen med dem og er sterkt engasjert i dem, blir hyrden etter hvert svært godt kjent med sine får … En misjonær som møtte en hyrde i et av de mest avsidesliggende områdene av Libanon, stilte ham en rekke spørsmål om fårene hans, blant annet om han tellet dem hver kveld. Da han svarte at han ikke gjorde det, spurte misjonæren hvordan han visste om alle var der eller ikke. Han svarte: ‘Mester, om du satte bind for øynene mine og bragte meg en hvilken som helst sau og bare lot meg kjenne på ansiktet dens, ville jeg øyeblikkelig ha visst om den var min eller ikke’” (George M. Mackie, Bible Manners and Customs [n.d.], 33, 35).

  • Eldste Neal A. Maxwell (1926 2004) i De tolv apostlers quorum sa følgende om denne personlige omsorgen:

    “Jesus er høyst personlig i sin ledsagelse og undervisning! …

    … Jesus kjenner og bryr seg om hver enkelt. Han våker omhyggelig over det som kan virke som de minste ting” (That Ye May Believe [1992], 204–5).

3 Nephi 16:1–3. Andre får

  • Vers 1–3 i 3 Nephi 16 gjør det klart at det er “andre får” i tillegg til nephittene og at Frelseren skulle besøke dem. Vi blir fortalt i 3 Nephi 17:4 at disse andre får er “Israels tapte stammer”. Den gode hyrde våker over alle sine hjorder og pleier dem etter behov.

3 Nephi 16:3–13. Israels innsamling

3 Nephi 16:4–7. Mormons bok vil gi oss kunnskap om Kristus

  • President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte at en viktig hensikt med Mormons bok er å hjelpe oss å få kunnskap om Jesus som Kristus:

    “Selve hensikten med Mormons bok er dens testamente om Jesus Kristus. Av mer enn 6000 vers i Mormons bok refererer langt over halvparten direkte til Ham.

    Så ‘vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder’ (2 Nephi 25:26)” (i Conference Report, april 2005, 8; eller Liahona mai 2005, 8).

3 Nephi 16:4–13. Hvem er hedningefolkene?

  • I de fleste tilfeller hvor ordet hedningefolk brukes i Mormons bok, er det henvisninger til alle som ikke er jøder. En jøde var enhver som var etterkommer av Juda, og enhver som kom fra Jerusalems land – i likhet med Lehis barn. President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte at etter denne definisjonen var mange hedningefolk av Israels blod: “I denne evangelieutdelingen i tidenes fylde kom evangeliet først til hedningefolkene, og så vil det komme til jødene. [Se L&p 19:27.] Mesteparten av de hedningefolk som tar imot evangeliet, er imidlertid hedningefolk som har Israels blod i sine årer” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 4:39).

    Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum beskrev også dette: “Vi har hittil identifisert jødene som både innbyggerne i kongeriket Juda og som deres direkte etterkommere, alt dette uten hensyn til stammetilhørighet. Og vi har sagt, slik vi bruker betegnelsene, at alle andre er hedningefolk, også de tapte og adspredte levninger av Israels hus, som faktisk har det dyrebare blod av ham hvis navn var Israel, i sine årer. Således var Joseph Smith, av Efraims stamme, den fremste av Israels stammer, den hedning som skulle frembringe Mormons bok, og medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som har evangeliet og er av Israels blod, er de hedningefolk som bringer frelse til lamanittene og til jødene” (The Millennial Messiah [1982], 233).

3 Nephi 17:1–3. “Overvei de ting jeg har sagt”

  • Noen av dem som studerer evangeliet, føler kanskje at det er tilstrekkelig å lese Skriftene eller lytte til profetenes ord. Frelseren ba imidlertid nephittene å ikke bare lytte til hans ord, men også: “Gå derfor hjem og overvei de ting jeg har sagt” (3 Nephi 17:3). Dette, sa han, ville hjelpe dem å forstå og forberede sitt “sinn til i morgen”, da han ville komme tilbake (vers 3). Dette harmonerer med andre skriftsteder som befaler oss å overveie det vi leser, ser og hører. Moroni nevnte overveielse som en av forutsetningene for å få et vitnesbyrd om Mormons bok (se Moroni 10:3). Nephi sa til sine lesere: “Min sjel fryder seg over de ting som er av Herren, og mitt hjerte fordyper seg stadig i de ting som jeg har sett og hørt” (2 Nephi 4:16).

  • President Marion G. Romney (1897–1988) i Det første presidentskap forklarte styrken ved overveielse:

    “Mens jeg har lest i Skriftene, har ordet overveielse, som brukes så ofte i Mormons bok, virket som en utfordring for meg. Ifølge ordboken betyr overveie ‘å reflektere over, tenke dypere gjennom, grunne, meditere’ …

    Overveielse er etter mitt skjønn en form for bønn. Det har i det minste ved mang en anledning vært en tilnærming til Herrens ånd. Nephi forteller oss om én slik anledning:

    ‘For det skjedde,’ skrev han, ‘etter at jeg hadde ønsket å få se det min far hadde sett, og da jeg trodde at Herren var i stand til å åpenbare det for meg, ble jeg, mens jeg satt og overveide dette i mitt hjerte, ført bort i Herrens Ånd, ja, opp på et meget høyt fjell …’ (1 Ne 11:1. Uthevelse tilføyd.)

    Så følger Nephis beretning om det strålende syn han ble vist av Herrens ånd fordi han trodde på det hans far, profeten, hadde sagt, og hadde et så inderlig ønske om å få vite mer at han overveide det og ba angående det” (i Conference Report, april 1973, 117–18; eller Ensign, juli 1973, 90).

  • Ved å overveie det som hører Gud til, unngår vi å bli selvtilfredse i vårt forhold til ham. Eldste Neal A. Maxwell forklarte farene ved å ikke gi evangeliet en regelmessig plass i vårt liv: “De som tilba ved Rameumptom, ritualiserte sin religion i den grad at de aldri snakket om sin Gud ‘mer før de igjen kom sammen ved den hellige forhøyning’ en uke senere. (Alma 31:23.) Legg merke til forskjellen mellom dette og Jesu instruksjoner til sine tilhengere på dette kontinent: [3 Nephi 17:3.] Se hvordan Mesteren fokuserer på familien – på å overveie, be og forberede seg sammen! Det burde ikke overraske oss, dersom vi lar vår religion bli rutine og ikke gir riket vår høyeste prioritet, at våre ønsker og tanker rettes mot andre ting” (Wherefore, Ye Must Press Forward [1977], 30–31).

3 Nephi 17:4. Det adspredte Israel er ikke tapt for Faderen

  • Selv om menneskene ikke har kunnskap om Israels adspredte stammer, er de ikke tapte for Gud. Han vet hvor de er, “for han vet hvor han har ført dem” (3 Nephi 17:4). Hans kunnskap om dem og Frelserens besøk til Israels tapte stammer, kan tyde på at vi én dag vil få tilgang til andre beretninger om Jesu besøk til sine får.

    Eldste Neal A. Maxwell sa: “Tapte bøker er blant de skatter som ennå skal komme frem. Over 20 av disse nevnes i vår nåværende hellige skrift. Den kanskje mest oppsiktsvekkende og omfangsrike av dem vil bli opptegnelsen om Israels tapte stammer (se 2 Nephi 29:13). Vi ville ikke engang ha kjent til dette fremtidige tredje vitne om Kristus hvis det ikke hadde vært for den dyrebare Mormons bok, det annet vitne om Kristus! Dette tredje sett med hellige opptegnelser vil således fullende en triade av sannheter. Da vil det skje slik den fullkomne hyrde har sagt: ‘Mitt ord skal også samles til ett’ (vers 14). Det vil være ‘én hjord og én hyrde’ (1 Nephi 22:25) i en sammenføyning av alle kristne evangelieutdelinger i menneskehetens historie (se L&p 128:18)” (i Conference Report, okt. 1986, 70; eller Lys over Norge, jan. 1987, 47).

3 Nephi 17:5–10. Jesus helbredet og velsignet folket

  • I 3 Nephi 17:5–10 ser vi tydelig den store barmhjertighet Jesus følte for folket, hans brødre og søstre. Han ba om at de syke måtte bli bragt til ham, og han helbredet dem alle. Eldste Jeffrey R. Holland fokuserte på kraften i dette åndelige øyeblikk: “Kristus ba om at de syke og de blinde, de halte og de vanføre, de spedalske og de svake, de som var ‘plaget på en eller annen måte’, måtte bli bragt til ham slik at han kunne helbrede dem … Da han ved guddommelig innsikt fornemmet at disse menneskene ønsket å se de mirakler han hadde utført for deres brødre og søstre i Jerusalem, og da han straks skjønte at deres tro var tilstrekkelig til at de kunne bli helbredet, tok Jesus seg av ethvert behov i folkemengden, ‘og han helbredet dem alle etter hvert som de ble ført frem for ham’. Som følge av denne utgytelse av medlidenhet og barmhjertighet, kom hele forsamlingen, både de som ble helbredet og de som var friske, og ‘falt ned for hans føtter og tilba ham. Og alle som kunne komme til … kysset hans føtter så de badet hans føtter med sine tårer’. [3 Nephi 17:5–7, 9–10.]” (Christ and the New Covenant, 268–69).

3 Nephi 17:11–24. “Se, deres små”

  • Da hun var Primærs generalpresident, talte søster Michaelene P. Grassli om barns evne til åndelige opplevelser:

    “For meg er det betydningsfullt … at Frelseren underviste om de helligste ting bare til barna, og deretter løste deres tunger så de kunne tale store og vidunderlige ting til folket. (Se 3 Ne 26:14.)

    Bilde
    Kristus og de nephittiske barna

    © 1995 Del Parson

    Kan man så undres over at nephittene etter Frelserens besøk levde i fred og rettferdighet i to hundre år? På grunn av den mirakuløse undervisningen, velsignelsene og den oppmerksomhet som ble vist dem og deres barn, ble rettferdigheten opprettholdt av deres barns barn i mange generasjoner.

    La oss ikke undervurdere den kapasitet og potensielle kraft vår tids barn har til å sikre varig rettferdighet. Ingen annen gruppe i Kirken er så mottagelig for sannheten” (“Se deres små” Lys over Norge, jan. 1993, 90).

  • Kirkens medlemmer i Chile hadde en lignende opplevelse da president Spencer W. Kimball (1895–1985) besøkte dem: “Et av de største uttrykk for kjærlighet til barn som jeg har sett, fant sted da jeg var stavspresident i Chile. President Spencer W. Kimball besøkte Chile i anledning en områdekonferanse. Medlemmer av Kirken fra fire land møttes i et stadion med plass til 15 000 mennesker. Vi spurte president Kimball hva han ønsket å gjøre etter konferansen. Med tårer i øynene sa han: ‘Jeg ønsker å hilse på barna.’ En av prestedømslederne kunngjorde over mikrofonen at president Kimball ønsket å håndhilse på eller velsigne alle barna som befant seg i stadionet. Folkemengden ble forbløffet – det ble helt stille. President Kimball hilste på to tusen barn, ett etter ett. Han gråt da han håndhilste på dem, kysset dem eller la sine hender på deres hoder og velsignet dem. Barna var svært ærbødige og så på ham og gråt også. Han sa at han aldri i sitt liv hadde følt en slik ånd. Det var et fantastisk øyeblikk for alle Kirkens medlemmer som var tilstede” (Janet Peterson og Eduardo Ayala: “Friend to Friend”, Friend, mars 1996, 6–7).

Punkter å grunne på

  • Hva tror du Frelserens uttalelse “Se, jeg er loven og lyset” betyr? (3 Nephi 15:9).

  • Hvorfor tror du Jesus Kristus ba folket om å overveie det han hadde lært dem, og om å be sin himmelske Fader om forståelse? Hvorfor var denne prosessen viktig for å forberede dem for hans neste besøk?

  • Hvilken vekt har du lagt på å forstå paktene i Mormons bok?

Forslag til oppgaver

  • Forklar for en venn eller et familiemedlem hva som menes med de “andre får” som nevnes i Johannes 10:16.

  • Snakk med en venn om hvordan det kan ha vært å være blant dem som så de forunderlige mirakler og hendelser som er beskrevet i 3 Nephi 15–17.