Institutt
Kapittel 55: Moroni 8–9

Kapittel 55

Moroni 8–9

Innledning

Hva forventes av trofaste medlemmer av Kirken i en tid da mange av Kristi tilhengere gir avkall på rettskaffenhet for å jage etter verdens forlokkelser? President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte: “I det siste brev som er nedtegnet i Mormons bok, fra Mormon til hans sønn Moroni, ga han råd som gjelder vår tid. Både far og sønn så en hel kristen sivilisasjon falle fordi dens innbyggere ikke ville tjene landets Gud, ja, Jesus Kristus. Mormon skrev: ‘Og nå, min elskede sønn, la oss til tross for deres hårdhet arbeide flittig, for hvis vi skulle slutte å arbeide, skulle vi komme under fordømmelse. For vi har et arbeide å utføre mens vi er i dette jordiske tabernakel, så vi kan seire over fienden av all rettferdighet og hvile våre sjeler i Guds rike’ (Moroni 9:6). Dere og jeg har et lignende arbeid å utføre nå – å seire over fienden og finne hvile for vår sjel i riket” (i Conference Report, okt. 1987, 104; eller Lys over Norge, jan. 1988, 79).

Når Mormons bok nærmer seg slutten, forkynner den forsoningens kraft og viser hvor trofast Mormon var mot rettferdighetens sak, selv om nephittene raskt var i ferd med å synke dypt ned i ugudelighet. Mormons brev til sin sønn Moroni viser de uunngåelige følgene av synd og at det å bli “følelsesløs” fører til ubeskrivelig ugudelighet. Kapittel 8–9 i Moroni gir verdifull innsikt i viktigheten av å etterleve evangeliets første prinsipper og ordinanser.

Kommentarer

Moroni 8:1–8. Dåp av små barn forbys

  • Moroni 8 inneholder et brev Moroni mottok fra sin far Mormon, som besvarer spørsmålet om små barn trenger dåp eller ikke. Legg merke til at kilden til Mormons svar på dette doktrinære spørsmål kom direkte til ham gjennom åpenbaring fra Herren (se Moroni 8:7). Dåpens ordinans er “til syndenes forlatelse” (L&p 49:13). Men små barn har ingen synd. De er faktisk ikke i stand til å begå synd, og Satan kan heller ikke friste dem, slik Lære og pakter forklarer:

    “Små barn er forløst fra verdens grunnvoll ble lagt ved min Enbårne –

    derfor kan de ikke synde, for Satan har ikke fått makt til å friste små barn før de begynner å bli ansvarlige for meg” (L&p 29:46–47).

    Herren har fastsatt alderen da vi begynner å bli ansvarlige – til åtte år (se JSO, 1 Mosebok 17:11; L&p 68:25). De som døper spedbarn for å fjerne arvesynden, eller Adams forbannelse som noen kaller den, gjør det på grunn av manglende forståelse av Gud og hans plan (se Moroni 8:8).

Moroni 8:8. “Omskjærelsens lov er avskaffet”

  • Gud sa til Abraham: “Og jeg vil innstifte en omskjæringens pakt med deg, og den skal være min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, i deres generasjoner, så du kan vite for alltid at barn ikke er ansvarlige for meg før de er åtte år gamle” (JSO, 1 Mosebok 17:11). Gud sa videre til Abraham at omskjæring var “tegnet på pakten mellom meg og dere” (1 Mosebok 17:11). Frafallets ånd fikk imidlertid mange i oldtiden til å tro at omskjæring var nødvendig for å gjøre guttebarn hellige.

    Omskjærelsens lov skulle ikke vare evig. Frelserens ord ble åpenbart til Mormon: “Omskjærelsens lov er avskaffet ved meg” (Moroni 8:8). Lære og pakter forklarer hvorfor omskjærelsens lov ble avskaffet (se L&p 74:2–7).

Moroni 8:9–15. Å døpe små barn “er alvorlig gudsbespottelse”

  • Mormon fordømte barnedåp på det sterkeste. Han erklærte at det var “alvorlig gudsbespottelse at dere døper små barn” (Moroni 8:9). Profeten Joseph Smith (1805–44) sa at barnedåp fornekter Guds karakter og Jesu Kristi forsonings frelsende kraft: “Læren om at barn må døpes eller bestenkes hvis de skal slippe å velte seg i helvete, er en lære som ikke er sann, som ikke støttes av Den hellige skrift og som ikke er i overensstemmelse med Guds karakter. Alle barn er forløst ved Jesu Kristi blod, og i samme øyeblikk som et barn forlater denne verden, blir det ført til Abrahams skjød” (History of the Church, 4:554).

Moroni 8:22–24. “Alle som ikke har noen lov”

  • Mange lever og dør uten å få kjennskap til Kristi lov. Disse vil få undervisning i evangeliet i åndeverdenen. Der vil de få mulighet til å utøve tro og omvende seg fra sine synder. Levende stedfortredere på jorden utfører de nødvendige ordinanser på deres vegne, og frelsens velsignelser kan bli deres.

    Bilde
    Kristus forkynner i åndeverdenen

    © 1985 Robert Barrett

    De som ikke er i stand til å forstå evangeliet, regnes ikke som ansvarlige. I likhet med små barn er de “levendegjort i Kristus” (Moroni 8:12; se også L&p 29:49–50).

    President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte: “De er forløst uten dåp, og vil gå til Guds celestiale rike, for der, tror vi, å få tilbake sine åndsevner og sine mangler kompensert ifølge Faderens barmhjertighet og rettferdighet” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 3:21).

Moroni 8:25–26. “Saktmodighet og hjertets ydmykhet”

  • Mormon beskrev en sammenheng mellom tro på Kristus, omvendelse, dåp, Den hellige ånds gave og tilgivelse for synd. Han sa at etter tilgivelse for synd kommer saktmodighet og hjertets ydmykhet.

    Eldste Francisco J. Viñas i De sytti beskrev noe av det som kjennetegner en som er saktmodig og ydmyk: “Den som er saktmodig og ydmyk av hjertet og som har Den hellige ånd som sin ledsager, vil ikke ha noe ønske om å krenke eller såre andre eller la seg påvirke av andres krenkelser. Han vil behandle sin ektefelle og sine barn med kjærlighet og respekt og ha et godt forhold til alle han omgås. Hvis han har ledende stillinger i Kirken, vil han anvende de samme prinsippene som i hjemmet og vise at det ikke er noen forskjell på den personen han er når han er i sitt eget hjem og den han er utad overfor andre medlemmer av Kirken” (i Conference Report, april 2004, 40; eller Liahona, mai 2004, 38).

Moroni 8:28–29. “Ånden har sluttet å streve med dem”

  • Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte at menn og kvinner vil miste Den hellige ånds veiledning hvis de forkaster evangeliets lys og kunnskap: “Mange velger å vandre på kjødets veier og gå imot Åndens tilskyndelser. Det er mulig å avstumpe vår samvittighet i den grad at Ånden vil trekke seg tilbake og vi ikke lenger vil kjenne til eller bry oss om noe som er anstendig og oppbyggende. ‘For min Ånd skal ikke alltid streve med mennesket, sier Hærskarenes Herre.’ (L&p 1:33.)” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 260).

Moroni 9:3–5. Sinne

  • Mormon skrev at nephittene ville “skjelve av sinne” (Moroni 9:4) mot ham når han tydelig talte Guds ord til dem. Denne reaksjonen er i tråd med andre eksempler i Skriftene på dem som hadde forherdet sitt hjerte mot rettferdighetens prinsipper. Jaredittene forkastet Ether og ønsket å drepe ham (se Ether 13:22). Jerusalems innbyggere sto Lehi etter livet (se 1 Nephi 1:19–20). De urettferdige i Ammonihah var så sinte at de brente de troende og alle deres skrifter (se Alma 14). Denne reaksjonen på Guds ord viser en fremskreden tilstand av ugudelighet som ofte er en forløper for at byer eller samfunn blir ødelagt.

  • Mange i vår tid mener de er ofre for sitt eget sinne. Eldste Lynn G. Robbins i De sytti forklarte at vi kan velge om vi vil reagere med sinne eller ikke:

    “En listig del av [Satans] strategi er å holde vrede og handlefrihet adskilt og få oss til å tro at vi er offer for en følelse som vi ikke kan kontrollere. Vi hører: ‘Jeg mistet besinnelsen.’ Å miste besinnelsen er et interessant valg av ord som har blitt et meget brukt fast uttrykk. Å ‘miste noe’ er underforstått ‘jeg mente det ikke’, ‘det skjedde ved et uhell’, ‘det var ufrivillig’, ‘uten ansvar’ – kanskje skjødesløst, men ‘uten ansvar’.

    ‘Han gjorde meg rasende.’ Dette er også et uttrykk vi hører, som også antyder at man mangler kontroll eller handlefrihet. Dette er en myte som må imøtegås. Ingen gjør oss rasende. Andre gjør oss ikke sinte. Det er ingen maktbruk her. Å bli sint er et bevisst valg, en avgjørelse, derfor kan vi velge å ikke bli sint. Vi velger.

    Til dem som sier: ‘Men jeg kan ikke noe for det,’ svarer forfatteren William Wilbanks: ‘Tøys.’

    ‘Aggresjon … å undertrykke sinne, snakke om det, skrike og hyle,’ er alt sammen tillærte strategier i forbindelse med vrede. Vi velger det som har vist seg å virke for oss tidligere. Har dere lagt merke til hvor sjelden vi mister kontrollen når vi er frustrert over sjefen vår, men hvor ofte vi gjør det når venner eller familie irriterer oss?’ (‘The New Obscenity’, Reader’s Digest, des. 1988, 24; uthevelse tilføyd)” (i Conference Report, april 1998, 105; eller Lys over Norge, juli 1998, 80).

Moroni 9:5. Tapet av kjærligheten

  • En av de tragiske konsekvensene av sinne og ugudelighet er at man mister Ånden. Når dette skjer, sier Mormons bok tydelig at man mister evnen til å elske andre. Dette var tilfellet blant de ugudelige nephittene. Tapet av kjærligheten fører til f.eks. skilsmisse, mishandling og mennesker som blir forlatt, noe som er utbredte problemer i vår tid.

    Eldste David E. Sorensen i De syttis presidentskap forklarte hvordan vi kan miste kjærligheten i vårt hjem: “I mye av dagens populærkultur bagatelliseres dydene tilgivelse og omtanke, mens det oppmuntres til latterliggjørelse, sinne og hard kritikk. Er vi ikke forsiktige, kan vi bli offer for disse vanene i våre egne hjem og familier, og snart begynne å kritisere vår ektefelle, våre barn eller andre familiemedlemmer. La oss ikke såre dem vi er mest glad i med selvisk kritikk! I våre familier kan småkrangling og smålig kritikk, om den ikke stanses, forgifte forhold og utvikle seg til fremmedgjøring og til og med overgrep og skilsmisse. I stedet må vi … ‘skynde oss’ å dempe krangler, avskaffe latterliggjørelse og kritikk og kvitte oss med uvilje og sinne. Vi har ikke råd til å la slike farlige følelser få dvele i oss – ikke så mye som en dag” (i Conference Report, april 2003, 10; eller Liahona, mai 2003, 10).

Moroni 9:9. Kyskhet og dyd er “mer kjært og dyrebart enn noe annet”

  • Mormon sa at kyskhet og dyd er “mer kjært og dyrebart enn noe annet” (Moroni 9:9). President Gordon B. Hinckley (1910–2008) forklarte hvor viktig det er å bevare sin kyskhet:

    “Og så noen ord om det vanligste og vanskeligste av alle problemer for dere unge menn og kvinner å takle. Nemlig forholdet dere har til hverandre. Dere har å gjøre med det sterkeste av menneskets instinkter. Det er kanskje bare viljen til å leve som overgår det.

    Herren har gjort oss tiltrekkende for hverandre i en strålende hensikt. Men den samme tiltrekningskraften blir som en kruttønne hvis den ikke holdes i sjakk. Den er noe vakkert hvis den brukes på riktig måte. Den er dødelig hvis den kommer ut av kontroll …

    Mine kjære unge venner, når det gjelder sex, så vet dere hva som er riktig. Dere vet når dere beveger dere på farlig grunn, når det er lett å snuble og gli ned i overtredelsens dyp. Jeg bønnfaller dere om å være forsiktige, å holde dere godt innenfor kanten av syndens stup, som det er så lett å falle utfor. Hold dere rene fra den mørke og skuffende ugudelighet som seksuell overtredelse er. Vandre i sollyset av den fred som følger lydighet mot Herrens bud.

    Hvis det skulle være noen som har gått over grensen, som allerede har begått overtredelse, finnes det da noe håp for dere? Naturligvis gjør det det. Så sant det foreligger sann omvendelse, vil det være tilgivelse. Den prosessen begynner med bønn. Herren har sagt: ‘Den som har omvendt seg fra sine synder, er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu’ (L&p 58:42). Del din byrde med foreldrene dine hvis du kan. Og for all del, bekjenn for biskopen, som står parat til å hjelpe deg” (“En profets rettledning og bønn for ungdom”, Liahona, april 2001, 38–39).

  • Hvis du har blitt offer for seksuelt overgrep, kan du være trygg på at du ikke har overtrådt kyskhetsloven. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum forklarte:

    “Jeg bevitner høytidelig at når et annet menneske bedriver vold, perversiteter eller incest som skader deg dypt, mot din vilje, da er du ikke ansvarlig, og du trenger ikke å ha skyldfølelse. Du kan sitte igjen med arr etter mishandling, men arrene trenger ikke å være permanente. I den evige planen, i Herrens egen tid, kan skadene leges når du gjør din del …

    Hvis du mishandles nå eller har blitt det tidligere, så søk hjelp nå …

    Snakk med din biskop i fortrolighet. Hans kall tillater ham å handle som et redskap for Herren på dine vegne. Han kan skaffe deg et doktrinært grunnlag på veien til helbredelse. En forståelse av og anvendelse av evige lover vil sørge for den helbredelse du trenger. Han har rett til å motta inspirasjon av Herren på dine vegne. Han kan bruke prestedømmet til å velsigne deg” (i Conference Report, april 1992, 44; eller Lys over Norge, juli 1992, 32).

Moroni 9:18–20. “Følelsesløse”

  • Mormon beskrev for sin sønn Moroni deres folks ynkelige åndelige tilstand. Han minnet Moroni om at de var “uten prinsipper og … følelsesløse” (Moroni 9:20). Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte at hvis vi ikke følger Den hellige ånds tilskyndelser og holder Guds bud, kan vi også komme i en slik tilstand:

    “Vår evne til å føle styrer vår adferd på mange måter, og ved uvirksomhet når våre følelser tilskynder oss til å gjøre godt, dreper vi denne evnen til å føle. Det var Jesu slående følsomhet overfor behovene til dem han hadde omkring seg, og det gjorde det mulig for ham å reagere med handling.

    I den andre enden av det åndelige spektrum har vi personer som Nephis feilende brødre. Nephi fremhevet deres økende ufølsomhet overfor det som er åndelig: ‘[Gud] har talt til dere med en mild, lav røst, men dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord’ [1 Nephi 17:45].

    Når vi blir altfor fulle av feil, krymper vår åndelige antenne og vi kommer til kort i vår jordiske rekkevidde. Dette kan skje med hele sivilisasjoner. I sin beklagelse til sin sønn Moroni fremhever Mormon forringelsen av det nephittiske samfunn. Blant symptomene er en ugudelighet så stor at Mormons folk ble beskrevet som at de var ‘følelsesløse’ [Moroni 9:20]. Apostelen Paulus klaget over den ødeleggende vellystighet blant Kirkens medlemmer i Efesus fordi de hadde utviklet en slik ufølsomhet når de tilfredsstilte sine lyster at de var ‘følelsesløse’ [Efeserne 4:19]. Et sex-mettet samfunn kan ikke virkelig føle behovene til sine lidende, for istedenfor å utvikle den utadrettede kjærlighet, får det menneskene til å lukke seg inne i sitt selviske jeg. Upåvirkelighet overfor tilskyndelsene fra Guds lave og stillferdige røst vil også bety at vi har ører, men ikke hører, hverken Guds tilskyndelser eller menneskenes bønner” (A Time to Choose [1972], 59–60).

  • President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, advarte oss mot en voksende trend i vår tid som også medfører tap av Ånden:

    “Verden omkring oss blir stadig mer støyende. Påkledning, personlig hygiene og oppførsel er mer uhøytidelig, sjuskete og skjødesløs. Et typisk trekk ved narkotikakulturen er skurrende musikk med slibrige tekster som slynges ut gjennom forsterkere ledsaget av flakkende lys i effektfulle farger. Ulike varianter av alt dette får stadig større innpass hos vår ungdom og øver stadig sterkere innflytelse på dem …

    Denne tendensen til stadig mer støy, mer spenning, mer strid, mindre tilbakeholdenhet, mindre verdighet og mindre formalitet, er ikke tilfeldig eller uskyldig, og heller ikke ufarlig.

    Den første ordre et befal gir når en militær invasjon nærmer seg, er å blokkere sambandskanal som benyttes av dem han akter å beseire.

    Uærbødighet tjener Satans formål ved å svekke åpenbaringens fine kanaler som leder inn til både sinn og ånd” (i Conference Report, okt. 1991, 28; eller Lys over Norge, jan. 1992, 25).

Moroni 9:25. “Håpet om hans herlighet”

  • Eldste Neal A. Maxwell forklarte at det håp Mormon talte om, har sammenheng med tro på Herren Jesus Kristus:

    “Vår hverdagsbruk av ordet håp innbefatter hvordan vi ‘håper’ å komme til et bestemt bestemmelsessted til en viss tid. Vi ‘håper’ at verdensøkonomien vil forbedre seg. Vi ‘håper’ å få besøk av en av våre kjære. Dette er eksempler på våre oppriktige, men kortsiktige håp.

    Livets skuffelser er ofte et resultat av at våre kortsiktige håp faller i grus. Men jeg snakker i stedet om det viktige behovet for håp av evig natur.

    Bilde
    Kristus holder en hyrdestav

    Håp av evig natur er noe helt annet. Det er knyttet til Jesus og velsignelsene ved den store forsoning, velsignelser som resulterer i universell oppstandelse og den verdifulle anledning som derved er gitt oss til å gjøre bruk av frigjørende omvendelse, noe som muliggjør det Skriftene kaller ‘et fullkomment, klart håp’ (2 Nephi 31:20).

    Moroni bekreftet dette: ‘Hva er det dere skal håpe på? Se, jeg sier til dere at dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning’ (Moroni 7:40–41; se også Alma 27:28). Virkelig håp er derfor ikke forbundet med noe ustabilt, men heller noe udødelig og evig!” (i Conference Report, okt. 1998, 77; eller Liahona, jan. 1999, 70).

Moroni 9:26. Gud Faderens og vår Herre Jesu Kristi nåde

  • Mormon visste at Moroni sto overfor overveldende utfordringer på grunn av nephittenes ugudelighet. Ikke desto mindre visste Mormon også at Moroni kunne klare det ved hjelp av guddommelig nåde. Tro mot pakten forklarer at nåde gir styrke til å holde ut i hverdagens besvær:

    “Ordet nåde, slik det brukes i Skriftene, viser hovedsakelig til den guddommelige hjelp og styrke vi mottar gjennom vår Herre Jesu Kristi forsoning …

    I tillegg til at du trenger nåde for din endelige frelse, trenger du denne styrkende kraften hver eneste dag av ditt liv. Etter hvert som du kommer nærmere din himmelske Fader ved din flid, ydmykhet og saktmodighet, vil han hjelpe og styrke deg gjennom sin nåde” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 108).

Punkter å grunne på

  • Hvilke sterke uttrykk brukte Mormon til å fordømme barnedåp? (se Moroni 8). Hvorfor tror du han følte dette så sterkt?

  • Dersom lamanittene og nephittene var omtrent like ugudelige, hvorfor ble ikke da også lamanittene utryddet? (se Moroni 8:27–29).

  • Hvilke gradvise trinn som Mormon nevner i kapittel 8–9, førte til slutt til nephittenes fordervelse? Hvordan kan vi unngå frafall og ugudelighet i vårt eget liv?

Forslag til oppgaver

  • Skriv noen linjer som forklarer den doktrinære bakgrunnen for at spedbarn ikke trenger dåp (se Moroni 8:4–23).

  • Forbered en tale eller leksjon om emnet “Hvordan kan vi holde ut i rettferdighet når vi er omringet av ugudelighet?” Bruk prinsipper og læresetninger fra Moroni 8–9.