Institutt
Kapittel 38: Helaman 13–16

Kapittel 38

Helaman 13–16

Innledning

Jesu Kristi evangelium gjør det mulig for alle mennesker å forandre seg. Gjennom hele Mormons bok hadde lamanittenes “gjerninger … vært onde”. Imidlertid førte “nephittenes forkynnelse” (Helaman 15:4) til at “størstedelen av lamanittene” tok imot evangeliet (Helaman 6:1) og gjennomgikk en mektig forandring i hjertet. Her i Helamans bok blir rollene tydelig snudd på hodet – et folk som en gang hadde blitt undervist, ble nå lærerne. Mange nephitter hadde derimot blitt hovmodige og ignorerte sine egne profeter, og dermed sendte Herren en lamanittisk profet for å minne dem om å omvende seg og forberede seg for Herrens komme. Prøv å legge merke til nephittenes samlede og individuelle reaksjon på Herrens lamanittiske budbringer. Samuels ord var viktige nok for Frelseren til at han ga sin tilslutning til dem under sin tjenestegjerning på det amerikanske kontinent og vitnet om at de alle var oppfylt (se 3 Nephi 23:9–13).

Kommentarer

Helaman 13:3. “Hva som helst som kom til hans hjerte”

  • Samuel, som var profet, valgte ikke selv hva han skulle forkynne for nephittene. Vi leser i Helaman 13:3 at han forkynte “hva som helst som kom til hans hjerte”. I forbindelse med denne åpenbaringsprosessen beskrev president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, hvordan Herrens røst ofte kommer:

    “Åpenbaring kommer som ord vi føler mer enn hører. Nephi sa til sine opprørske brødre som hadde sett en engel: ‘Dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord’ [1 Nephi 17:45; uthevelse tilføyd].

    Skriftene er fulle av uttrykk som at ‘sløret ble tatt bort fra våre sinn, og vår forstands øyne ble åpnet’ [L&p 110:1], eller: ‘Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte’ [L&p 8:2], eller: ‘Jeg opplyste din forstand’ [L&p 6:15], eller: ‘Tal de tanker som jeg skal legge i deres hjerter’ [L&p 100:5]. Det er flere hundre vers som lærer oss om åpenbaring” (i Conference Report, okt. 1994, 77; eller Lys over Norge, jan. 1995, 58).

Helaman 13:11–16. Spart på grunn av noen få rettferdige

  • Det har hendt at de ugudelige har blitt spart for grusomme ødeleggelser fordi det har bodd rettferdige mennesker blant dem. De ugudelige menneskene i Zarahemla hadde de rettferdige å takke for at de ble spart for ødeleggelse, selv om de naturligvis ikke visste det. Men i løpet av noen få år mistet Zarahemla denne stillferdige og lite verdsatte beskyttelse, og Samuels ord gikk i oppfyllelse (se 3 Nephi 9:3). Til og med Sodoma og Gomorra ville ha blitt spart om det bare hadde bodd 10 rettferdige mennesker der (se 1 Mosebok 18:23–33).

    Vår livsførsel har virkelig betydning. Noen få rettferdige mennesker kan bli til stor velsignelse for andre, spesielt for vår egen familie og vårt lokalsamfunn.

Helaman 13:19–22. Rikdom og åndelighet

  • Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum beskrev forholdet mellom materialisme og åndelighet:

    “Materialisme, som setter materielle behov og gjenstander først, er helt klart det motsatte av åndelighet. Frelseren sa at vi ikke skulle samle oss ‘skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler’ (Matteus 6:19). Vi skulle samle oss skatter i himmelen: ‘For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være’ (Matteus 6:21) …

    Det er ikke noe galt med penger i seg selv. Den barmhjertige samaritan brukte de samme mynter til å tjene sin neste som Judas brukte til å forråde Mesteren. Det er ‘pengekjærhet [som] er en rot til alt ondt’ (1 Timoteus 6:10; uthevelse tilføyd). Den avgjørende forskjell er den grad av åndelighet vi utøver når vi ser, vurderer og behandler det som hører denne verden til, og våre erfaringer i den.

    Hvis vi lar dem bli det vi tilber eller prioriterer, kan pengene gjøre oss egoistiske og hovmodige, ‘oppblåste av verdens verdiløse ting’ (Alma 5:37). Hvis vi derimot bruker dem til å oppfylle våre lovpålagte plikter og til å betale tiende og offergaver, kan penger brukes til å vise vår integritet og bidra til å utvikle uselviskhet. Åndelig opplyst bruk av eiendom kan bidra til å forberede oss til den celestiale herlighets høyere lov” (i Conference Report, okt. 1985, 78; eller Ensign, nov. 1985, 62–63).

Helaman 13:23–29. Følg den levende profet

  • Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte hvor viktig det er å følge levende profeter og apostler: “Mine kjære brødre og søstre, vær så snill å huske det som Kirkens ledere har undervist om … Anvend læresetningene som vil hjelpe dere og deres familie. La oss alle, uansett familiesituasjon, bringe profetenes og apostlenes læresetninger inn i vårt hjem for å styrke vårt forhold til hverandre og til vår Fader i himmelen og vår Herre Jesus Kristus. Jeg lover dere i Herrens navn at hvis dere vil lytte ikke bare med deres ører, men også med deres hjerte, vil Den hellige ånd åpenbare for dere sannheten i budskapene fra [Kirkens president], hans rådgivere, apostlene og andre ledere i Kirken. Ånden vil la dere vite hva dere skulle gjøre som enkeltpersoner og som familier for å følge vår rettledning, slik at deres vitnesbyrd kan styrkes og dere kan ha fred og glede” (i Conference Report, april 2001, 86; eller Liahona, juli 2001, 79).

Helaman 13:38. Synd er i strid med lykkens natur

  • Samuel minnet nephittene om at de hadde søkt lykke i synd, noe som er i strid med lykkens natur. I en tale om dette problemet og om hvordan vi oppnår sann lykke, påpekte eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum at lykke bare kommer med rettferdighet:

    “Har dere lagt merke til hvordan Satan bruker blinkende bilder, larmende musikk og overstimulering av alle fysiske sanser, for å få kontroll over tanker og følelser? Han arbeider flittig for å fylle livet med action, underholdning og stimulans, slik at man ikke får mulighet til å tenke over konsekvensene av hans forlokkende innbydelser. Tenk på det. Noen blir fristet til å bryte Guds mest grunnleggende bud fordi forførende handlinger blir fremstilt som akseptable. De gjøres tiltrekkende, til og med ønskverdige. De synes ikke å ha noen alvorlig konsekvens, tvert imot tilsynelatende varig glede og lykke. Men vær klar over at dette styres av manus og skuespillere. Resultatet av beslutningene som tas, manipuleres til nøyaktig det produceren ønsker.

    Livet er ikke slik. Ja, handlefriheten gir dere mulighet til å velge hva dere vil, men dere kan ikke styre utfallet av disse valgene. I motsetning til i menneskenes falske produksjoner, er det vår Fader i himmelen som bestemmer konsekvensene av deres valg. Lydighet fører til lykke, mens overtredelse av hans bud ikke gjør det” (i Conference Report, april 2004, 105; eller Liahona, mai 2004, 100).

Helaman 14. Samuels profeti om Frelserens komme

Helaman 14:11. “Så dere … kan ha kjennskap til omvendelsens betingelser”

  • Eldste Richard G. Scott sa følgende om omvendelsens betingelser:

    “I Tilgivelsens mirakel gir Spencer W. Kimball en glimrende veiledning for tilgivelse gjennom omvendelse. Den har hjulpet mange å finne veien tilbake. Han peker på fem vesentlige elementer i omvendelse:

    Bedrøvelse for synd. Studer og tenk over hvor alvorlig Herren ser på din overtredelse. Du vil føle en helbredende sorg og anger. Du vil også få et oppriktig ønske om å forandre deg og være villig til å underordne deg alle tilgivelsens krav …

    Avstå fra synden. Dette er en urokkelig, permanent beslutning om aldri å gjenta overtredelsen. Ved å holde denne forpliktelsen trenger en ikke å oppleve den bitre ettersmaken av synden igjen …

    Bekjennelse av synd. Du må alltid bekjenne dine synder for Herren. Hvis det dreier seg om alvorlige overtredelser, for eksempel umoral, må de bekjennes for biskopen eller stavspresidenten. Jeg ber dere forstå at bekjennelse ikke er omvendelse. Det er et viktig trinn, men ikke nok i seg selv. Delvis bekjennelse ved å nevne mindre alvorlige feilgrep vil ikke hjelpe deg å oppklare en alvorligere overtredelse som du ikke har bekjent …

    Vederlag for synd. Du må gi tilbake, så langt det er mulig, det som ble stjålet, skadet eller tilsmusset. Når du etter egen, fri vilje gir vederlag, er dette et konkret bevis for Herren på at du har forpliktet deg til å gjøre alt du kan for å omvende deg.

    Lydighet mot alle budene. Når du viser fullstendig lydighet, opplever du evangeliets fulle kraft, med styrke til å konsentrere deg om å avlegge visse synder. Dette innebærer at du gjør ting som du ikke først betrakter som en del av omvendelsen, som å gå på møter, betale tiende, yte tjeneste og tilgi andre …

    Bilde
    Jesus Kristus forsvarer horkvinnen

    Paul Gustave Dore

    Jeg vil tilføye et sjette trinn: Anerkjenn Frelseren. Av alle de nødvendige trinn til omvendelse vitner jeg om at det aller viktigste er at du er overbevist om at tilgivelse er mulig på grunn av Forløseren. Det er ytterst viktig å vite at bare på hans betingelser kan du bli tilgitt” (i Conference Report, april 1995, 102; eller Lys over Norge, juli 1995, 76).

  • I tillegg til de viktige elementene som president Kimball og eldste Scott understreket ovenfor, må omvendelse også innebære forandring. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte: “Vi må forandre på alt vi kan forandre som kan være en del av problemet … Vi takker vår Fader i himmelen for at vi er tillatt å forandre oss, vi takker Jesus for at vi kan forandre oss, og i siste instans gjør vi det bare med deres guddommelige hjelp. Det er så visst ikke alt vi strever med som skyldes egne handlinger. Ofte skyldes det andres handlinger eller bare hendelser som skjer i jordelivet. Men alt vi kan forandre på, skulle vi forandre, og vi må tilgi alt annet. På denne måte blir vår tilgang til Frelserens forsoning så uhindret som vi, med våre ufullkommenheter, kan gjøre den. Han vil overta derfra” (i Conference Report, april 2006, 70–71; eller Liahona, mai 2006, 70).

Helaman 14:11–12. Samuels hensikt med å forkynne

  • I Helaman 14:11–12 nevnte profeten Samuel fire sannheter han ønsket at folket skulle sitte igjen med etter hans forkynnelse:

    Ha kjennskap til Guds straffedommer

    Ha kjennskap til omvendelsens betingelser

    Ha kjennskap til Jesu Kristi komme

    Ha kjennskap til tegnene på Hans komme

Helaman 14:15–19. Forsoningen overvinner døden

  • Lamanitten Samuel beskrev forskjellen mellom fysisk død, den første åndelige død og den andre åndelige død – så vel som hvordan Frelserens forsoning hjelper oss å overvinne disse formene for død.

    Fysisk død. Eldste Earl C. Tingey i De syttis presidentskap definerte fysisk død og hvem som vil gjennomgå den: “Fysisk død er adskillelsen av ånden fra det jordiske legemet. På grunn av Adams fall vil alle mennesker måtte gjennomgå en fysisk død” (i Conference Report, april 2006, 74; eller Liahona, mai 2006, 73).

    Den første åndelige død. Åndelig død er å bli “avskåret fra Herrens nærhet” (Alma 42:9).

    President Spencer W. Kimball (1895–1985) forklarte at begge disse formene for død skyldes Adam og Evas fall: “Adam og Eva, våre første foreldre, var ulydige mot Gud. Ved å spise av den forbudte frukten ble de dødelige. Som en konsekvens av dette ble de og alle deres etterkommere underlagt både den legemlige og den åndelige død. (Legemlig død: adskillelse av legeme og ånd. Åndelig død: åndens adskillelse fra Guds nærhet og død i forbindelse med det som har med ånden å gjøre)” (i Conference Report, april 1978, 7; eller Ensign, mai 1978, 6).

    For oss inntraff denne åndelige død da vi forlot Guds nærhet og ble født inn i jordelivet. Lamanitten Samuel kalte det å bli avskåret fra hans nærhet for “den første død” (Helaman 14:16).

    Lamanitten Samuel forkynte at alle vår himmelske Faders barn som har levd i jordelivet, vil overvinne fysisk og åndelig død på grunn av Jesu Kristi forsonings kraft (se Helaman 14:17). Mange andre skriftsteder vitner om det samme (se 2 Nephi 2:9–10; 9:15, 22, 38; Alma 11:43–44; 12:12–15, 24; 42:23; 3 Nephi 26:4).

    Den annen åndelige død. Den annen død er en endelig åndelig død som ikke kommer ved at vi forlater Guds nærhet for å bli født inn i jordelivet, men på grunn av egne synder som man ikke har omvendt seg fra.

    Frelseren har også sørget for hjelp til å overvinne denne annen åndelige død. Ved å lide for våre synder, gir han oss mulighet til å omvende oss. Når det gjelder dem som ikke omvender seg, kommer imidlertid “en åndelig død … over dem igjen – ja, den annen død – for de blir igjen avskåret fra det som har med rettferdighet å gjøre” (Helaman 14:18). Dette innebærer at en person som har synder han eller hun ikke har omvendt seg fra, ikke kan bli værende i Guds nærhet etter at han eller hun er bragt tilbake til ham for å dømmes.

    Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum beskrev denne tilstanden:

    “Hvis den fysiske død skulle inntreffe før moralske feiltrinn er blitt rettet, vil anledningen til omvendelse være forspilt. Derfor er dødens virkelige brodd synden (se 1 Korinterbrev 15:56).

    Selv ikke Frelseren kan frelse oss i våre synder. Han vil forløse oss fra våre synder, men bare på den betingelse at vi omvender oss. Vi er ansvarlige for vår egen åndelige overlevelse eller død (se Romerne 8:13–14; Helaman 14:18; L&p 29:41–45)” (i Conference Report, april 1992, 102; eller Lys over Norge, juli 1992, 68).

Helaman 15:3–4. Guds guddommelige kjærlighet

  • Herren elsker alle mennesker, men kan ikke tolerere synd. Selv om Helaman 15:4 sier at Herren hatet lamanittene “fordi deres gjerninger stadig har vært onde”, er Samuel et eksempel på de mange lamanitter som fikk lære evangeliets budskap og vant Herrens gunst etter å ha omvendt seg.

    Eldste Russell M. Nelson talte om Guds kjærlighet til dem som synder: “Betyr dette at Herren ikke elsker synderen? Naturligvis ikke. Guddommelig kjærlighet er uendelig og universell. Frelseren elsker både hellige og syndere. Apostelen Johannes bekreftet dette: ‘Vi elsker fordi han elsket oss først’ [1 Johannes 4:19]. Og da Nephi så Herrens jordiske virksomhet i et syn, sa han: ‘… Ja, de spytter på ham og han tåler det på grunn av sin kjærlige vennlighet og sin langmodighet mot menneskenes barn’ [1 Nephi 19:9; uthevelse tilføyd]. Vi vet hvor omfattende Forløserens kjærlighet er fordi han døde for at alle som dør, kan få leve igjen” (“Guddommelig kjærlighet” Liahona, feb. 2003, 12).

Helaman 15:7–8. En varig forandring i hjertet

  • President Ezra Taft Benson (1899–1994) forsto hvilken kraft Skriftene, særlig Mormons bok, har til å forandre vårt liv. Han understreket hvor viktig det er å ha de læresetninger som finnes i våre siste-dagers skrifter, dypt i vårt hjerte dersom vi skal kunne stå “fast og urokkelig i troen” (Helaman 15:8). President Benson sa: “Konvertitter som er fundamentert på sosiale, etiske og kulturelle eller utdannelsesmessige prinsipper, vil ikke overleve i kampens hete med mindre røttene når ned til evangeliets fylde, slik vi finner det i Mormons bok” (i Conference Report, april 1975, 96; eller Ensign, mai 1975, 65).

Helaman 16:2–3, 6–8. Guddommelig beskyttelse

  • Den beskyttelse Samuel fikk så lenge han fremførte sitt budskap om omvendelse, er ikke uvanlig. Skriftene inneholder en rekke eksempler på profeter som ble truet, men hvis liv ble spart på mirakuløst vis slik at de kunne fullføre sin oppgave. Se på følgende eksempler, og tenk etter hvordan de var i stand til å fremføre Herrens ord, selv om det var med fare for fysiske skader eller sitt eget liv: Noah (se Moses 8:18), Abraham (se Abraham 1:5, 12, 15–19), Lehi (se 1 Nephi 1:19–20; 2:1–4), Nephi (se 1 Nephi 17:48–55) og Abinadi (se Mosiah 13:1–5). Noen ganger mister til slutt Herrens tjenere livet, men ikke før, slik Abinadi erklærte, de har “fremført det budskap Herren sendte [dem] for å fremføre” (Mosiah 13:3).

    Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum ga oss følgende påminnelse:

    “Profeter i alle evangelieutdelinger har villig satt sitt liv på spill, og med mot har de fulgt Guds vilje og forkynt hans ord …

    … La oss følge vår Herre Jesu Kristi eksempel og eksemplene til både fortidens og nåtidens profeter. Det blir kanskje ikke krevd av oss at vi skal gi vårt liv som martyrer, slik som mange av profetene gjorde. Det som kreves, er at vi etterlever Herrens bud og er trofaste mot de pakter vi har inngått med ham” (i Conference Report, april 1996, 49; eller Lys over Norge, juli 1996, 37).

Helaman 16:2–20. Reaksjoner på profeten

  • Helaman 16 forteller oss hvordan de ugudelige reagerte på profeten Samuel og hans budskap. President Ezra Taft Benson talte om hvordan de ugudelige reagerer på vår tids profeter:

    “Profeten vil ikke nødvendigvis være populær i verden eller blant de verdslige.

    Når en profet åpenbarer sannheten, splittes folket. De ærlige av hjertet gir akt på hans ord, mens de urettferdige enten ignorerer profeten eller kjemper mot ham. Når profeten påpeker verdens synder, ønsker de verdslige enten å lukke profetens munn eller å late som om profeten ikke fantes, istedenfor å omvende seg fra sine synder. Popularitet er aldri en prøve på sannhet. Mang en profet har blitt drept eller kastet ut. Jo nærmere vi kommer Herrens annet komme, kan vi forvente at etter hvert som verdens innbyggere blir stadig mer ugudelige, vil profeten bli stadig mindre populær blant dem” (“Fourteen Fundamentals in Following the Prophet”, i 1980 Devotional Speeches of the Year [1981], 29; se også The Teachings of Ezra Taft Benson [1988], 133).

    Bilde
    President og søster Ezra Taft Benson blant en gruppe barn

    I følgende liste finner du noen grunner til at folket i Helaman 16:2–21 nektet å gi akt på profetens ord:

    1. Personlig sinne (se vers 2)

    2. Folk stoler mer på egen styrke og evne (se vers 15)

    3. Profeter gjetter bare noen ganger riktig i sine profetier (se vers 16)

    4. Læresetningene er ofte ikke logiske (se vers 18)

    5. Profetenes læresetninger er forvirrede tradisjoner, og kan ikke bevises (se vers 20)

    6. Profeter lurer og bedrar oss istedenfor å utføre virkelige mirakler (se vers 21)

Helaman 16:15, 18, 20. Å sette sin lit til sin egen styrke og visdom

  • Eldste Dallin H. Oaks advarte oss mot å bare sette vår lit til vårt eget studium og vår egen logikk for å komme frem til åndelige sannheter:

    “Mormons bok beskriver en holdning blant et folk som utelukkende stolte på ‘sin egen styrke og på sin egen visdom’ og det som de kunne ‘se med … egne øyne’. (Helaman 16:15, 20.) På grunn av logikk forkastet disse menneskene profetiene og sa: ‘Det er ikke logisk at det skal komme en slik person som en Kristus.’ (vers 18.) Med den samme innstilling avviste en fremtredende professor Mormons bok med påstanden: ‘Man får ikke bøker av engler. Så enkelt er det bare.’

    De som søker kunnskap om evangeliet bare ved studium og logikk, blir lett mottagelige for selvgodhet og selvtilfredshet som iblant kjennetegner akademisk søken. Apostelen Paulus så på sin tid at ‘kunnskapen oppblåser’. Han advarte den lærde: ‘Men se til at dere ikke bruker friheten [kunnskapen] slik at den blir til anstøt for de svake! … Da går jo den svake fortapt for din kunnskaps skyld – den bror som Kristus er død for!’ (1 Kor 8:1, 9, 11.)” (The Lord’s Way [1991], 46–47).

Helaman 16:22. Satan skaper strid

  • Hvorfor er det viktig å unngå å strides med andre? Eldste Russell M. Nelson forklarte at svaret strekker seg helt tilbake til det førjordiske liv:

    “For å forstå hvorfor Herren har befalt oss å ikke ‘stride med hverandre’, må vi kjenne stridens sanne kilde. En profet i Mormons bok åpenbarte denne viktige kunnskap allerede før Kristi fødsel … [Se Helaman 16:22] …

    Strid fantes før jorden ble dannet. Da Guds plan for skapelsen og det dødelige liv på jorden for første gang ble gjort kjent, ropte Guds sønner og døtre av glede. Planen var avhengig av menneskets handlefrihet, at det senere skulle falle fra Guds nærhet, og den barmhjertige tilveiebringelse av en Frelser til å forløse menneskene. Skriftene åpenbarer at Lucifer energisk søkte å forandre planen ved å tilintetgjøre menneskets handlefrihet …

    Satans egoistiske anstrengelser for å forandre Guds plan, førte til stor strid i himmelen …

    Denne krigen i himmelen var ingen blodig krig. Det var en krig mellom motstridende ideer – begynnelsen til strid.

    Skriftene varsler oss gjentatte ganger om at stridens far står imot vår himmelske Faders plan. Satans metode er avhengig av stridens smittsomme kreft. Satans motiv er å bli hyllet til og med mer enn Gud selv” (i Conference Report, april 1989, 85–86; eller Lys over Norge, juli 1989, 61).

Punkter å grunne på

  • Forestill deg at du levde på Samuels tid, og tenk etter om du ville ha akseptert disse profetene og kanskje til og med reist deg mot massene for å forsvare dem. På hvilke måter føler du at du følger den levende profet i ditt liv?

  • Helaman 15:7 beskriver hva som førte til lamanittenes mektige forandring. Kjenner du noen som har hatt en livsendrende opplevelse etter å ha blitt ledet til Skriftene?

  • Les Helaman 16:22. Hva har du opplevd som det mest effektive hjelpemiddelet til å opprettholde fred og harmoni i familien og med dem du omgås?

Forslag til oppgaver

  • Skriv et brev til en misjonær. I brevet tar du med en beskrivelse av et prinsipp du har lært gjennom Samuels læresetninger. Forklar hvordan du kan anvende det på deg selv.

  • Hold en leksjon på en familiens hjemmeaften om forskjellen mellom å ha et forherdet hjerte og et sønderknust hjerte. Overvei å bruke skriftsteder fra Helaman 16:13–23 og 3 Nephi 9:20.