Den som holder ut til enden, han skal bli frelst

Av eldste Claudio D. Zivic

i De sytti

Bilde

Official Portrait of Elder Claudio D. Zivic. Photographed in March 2017.

La oss være trofaste mot det vi har trodd og vet.

Kjære brødre og søstre, jeg setter stor pris på anledningen til å uttrykke noen av mine følelser til dere.

For mange år siden var min hustru og jeg tilstede ved innvielsen av den interaktive utstillingen for barn i Kirkehistorisk museum i Salt Lake City. Etter seremonien kom president Thomas S. Monson bort til oss, og mens han håndhilste på oss, sa han: “Hold ut, og du skal seire” – en dyp læresetning som vi alle naturligvis kan bekrefte sannheten av.

Jesus Kristus forsikret oss om at “den som holder ut til enden, han skal bli frelst”.¹

Å holde ut betyr “å stå fast og forplikte seg til å være trofast mot Guds bud til tross for fristelse og motgang”.²

Selv de som har hatt sterke åndelige opplevelser og har utført trofast tjeneste, kan en dag komme på avveier eller bli inaktive hvis de ikke holder ut til enden. Måtte vi alltid og ettertrykkelig ha ordene “Dette skal ikke skje med meg” i vårt sinn og hjerte.

Da Jesus Kristus underviste i Kapernaum, “trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?”³

Jeg tror at Jesus Kristus i dag spør alle oss som har inngått hellige pakter med ham: “Vil også dere gå bort?”

Jeg ber om at vi alle med dyp ettertanke om hva evigheten har i vente for oss, må reagere slik Simon Peter gjorde: “Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”⁴

La oss være trofaste mot det vi har trodd og vet. Hvis vi ikke har levd i samsvar med vår kunnskap, la oss forandre oss. Syndere som fortsetter med sine synder og ikke omvender seg, synker dypere og dypere ned i urenhet, helt til Satan gjør krav på dem, noe som i betydelig grad truer muligheten til å omvende seg, bli tilgitt og bli velsignet med alle evighetens velsignelser.

Jeg har hørt mange begrunnelser fra dem som har sluttet å delta aktivt i Kirken og har mistet det rette synet på hensikten med vår reise på denne jorden. Jeg ber dem innstendig om å tenke seg om og komme tilbake, for jeg tror ingen vil kunne komme med unnskyldninger til vår Herre Jesus Kristus.

Da vi ble døpt, inngikk vi pakter – ikke med noe menneske, men med Frelseren, og var “villige til å påta [oss] Jesu Kristi navn… fast bestemt på å tjene ham inntil enden”.⁵

Tilstedeværelse på nadverdsmøter er en av de viktigste måtene vi kan evaluere vår beslutning om å tjene ham, vår åndelige styrke og hvor mye vår tro på Jesus Kristus har vokst.

Deltagelse i nadverden er det viktigste vi gjør på sabbaten. Herren forklarte denne ordinansen for sine apostler like før han døde. Han gjorde det samme på det amerikanske kontinent. Han forteller oss at hvis vi deltar i denne ordinansen, vil det være et vitnesbyrd for Faderen om at vi alltid minnes ham, og han lover at vi, i tilsvarende grad, vil ha hans Ånd hos oss.⁶

I Alma den yngres undervisning til sin sønn Shiblon finner vi kloke råd og advarsler som kan hjelpe oss å holde oss trofaste mot våre pakter:

“Se til at du ikke blir oppblåst i stolthet, ja, se til at du ikke roser deg av din egen visdom, heller ikke av din store styrke.

Vær frimodig, men ikke overmodig, og se også til at du holder alle dine lidenskaper i tømme så du kan bli fylt med kjærlighet. Se til at du holder deg borte fra dovenskap.”⁷

En gang jeg var på ferie for mange år siden, ønsket jeg å padle kajakk for første gang. Jeg leide en kajakk og sjøsatte den, full av entusiasme.

Etter noen minutter veltet en bølge kajakken. Med store anstrengelser, med padleåren i den ene hånden og kajakken i den andre, klarte jeg å gjenvinne fotfestet.

Jeg prøvde igjen å padle kajakken, men bare noen minutter senere veltet den igjen. Jeg fortsatte hardnakket å prøve, til ingen nytte, helt til en som forsto seg på kajakkpadling, sa at det måtte være en sprekk i skroget og at kajakken måtte ha fylt seg med vann, noe som gjorde den ustabil og umulig å kontrollere. Jeg slepte kajakken til land og fjernet pluggen, og ganske riktig, ut kom det masse vann.

Jeg tror vi noen ganger går gjennom livet med synder som, i likhet med lekkasjen i kajakken, hemmer vår åndelige fremgang.

Hvis vi fortsetter i våre synder, vil vi glemme paktene vi har inngått med Herren, selv om vi fortsetter å kantre på grunn av ubalansen som disse syndene skaper i vårt liv.

I likhet med sprekkene i kajakken må sprekker i livet repareres. Noen synder vil kreve større anstrengelse enn andre å omvende seg fra.

Vi skulle derfor spørre oss selv: Hvor står vi med hensyn til vår holdning til Frelseren og hans verk? Er vi i samme situasjon som Peter da han fornektet Jesus Kristus? Eller har vi kommet videre til et punkt hvor vi har den holdning og besluttsomhet han hadde etter misjonsbefalingen han fikk av Frelseren?⁸

Vi må gjøre vårt beste for å adlyde alle Guds bud og være spesielt oppmerksomme på dem som er vanskeligst for oss å holde. Herren vil være ved vår side og hjelpe oss i tider med nød og svakhet, og hvis vi viser et oppriktig ønske og handler deretter, vil han la “det svake bli til styrke”.⁹

Lydighet vil gi oss styrke til å overvinne synd. Vi må også forstå at prøven på vår tro vil kreve at vi adlyder, ofte uten å se resultatene.

Jeg foreslår en formel som vil hjelpe oss å holde ut til enden:

Be og lese i Skriftene hver dag.
Ta del i nadverden med et sønderknust hjerte og en angrende ånd hver uke.
Betale vår tiende og vårt månedlige fasteoffer.
Fornye vår tempelanbefaling annethvert år – hvert år for ungdom.
Utføre Herrens arbeid hele livet.

Måtte evangeliets store sannheter stabilisere vårt sinn, og måtte vi holde vårt liv fritt for sprekker som kan hindre vår trygge reise over dette livets hav.

Fremgang på Herrens måte har sin pris, og den eneste måten å oppnå den på er å betale denne prisen.

Jeg er så takknemlig for at vår Frelser holdt ut til enden og fullførte sitt store sonoffer.

Han led for våre synder, smerter, depresjon, kvaler, skrøpeligheter og frykt, og derfor vet han hvordan han kan hjelpe oss, inspirere oss, trøste oss og styrke oss slik at vi kan holde ut og motta kronen som er forbeholdt dem som ikke blir beseiret.

Livet er forskjellig for hver enkelt av oss. Vi har alle en tid med prøvelser, en tid for lykke, en tid for å ta avgjørelser, en tid for å overvinne hindringer og en tid for å utnytte muligheter.

Uansett hva vår personlige situasjon måtte være, vitner jeg om at vår himmelske Fader hele tiden sier: “Jeg er glad i deg. Jeg støtter deg. Jeg er med deg. Gi ikke opp. Omvend dere og hold ut på veien som jeg har vist dere. Da kan jeg forsikre dere om at vi vil se hverandre igjen i vårt himmelske hjem.” I Jesu Kristi navn. Amen.