2012
Legg motgangen bak deg
Desember 2012


Legg motgangen bak deg

Bilde
Eldste David S. Baxter

Det vil komme en tid da vi kan legge motgang bak oss, og med Herrens hjelp komme ut av mørket og inn i en overflod av lys.

En av gjenopprettelsens store salmer, skrevet av Parley P. Pratt, handler om hvordan frafallets mørke forheng åpnes til det strålende lys av gjengitt sannhet:

I denne skjønne morgenstund,

se, Sions fane vaier fritt…

En ærlig bønn i hellig lund,

og sanne ord ble til oss gitt.

I stråler fra en himmelsk sannhet

splittes den falske, mørke sky …

Det klare lys vi snart vil se,

vil skinne over land og by.1

Interessant nok bruker apostelen Paulus også analogien om lys til å forklare hvordan han kunne vitne: “På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått” (2 Korinterbrev 4:8-9).

Han beskriver sin flukt fra randen av det hele på denne måten: “For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram” (2 Korinterbrev 4:6).

De fleste av oss føler en eller annen gang i vårt liv motgangens kalde vinder. Det trekker opp til uvær, vindene blåser, regnet faller, flommen stiger. Det kan synes som det ikke er noen ende i sikte, at fremtiden bare vil bringe usikkerhet og tvil, prøvelser og trengsler.

I tillegg til å oppleve periodiske tordenvær, kan vi oppleve forferdelige orkaner og stormer i form av uro, noe som kan ødelegge vår tillit og rokke ved vår følelse av egenverd. Alt som vi har kjært, kan plutselig føles så flyktig og glippe for oss. Store forandringer i livet kan vippe oss av pinnen og forstyrre vår følelse av likevekt.

Kanskje en uventet permittering har ført til langvarig arbeidsledighet, mangel på økonomisk frihet har redusert valgmulighetene eller boliglånkrisen har ført til økonomisk nød. Kanskje forventet pensjonering etter en lang, travel og produktiv karriere har gitt en følelse av tap. Kanskje plutselig sykdom eller knusende uførhet har gitt oss en følelse av å være innestengt, hjelpeløse, håpløse og usikre. I slike tilfeller har frykten lett for å komme, og troen kan være vanskelig å opprettholde.

Jeg vet alt dette av egen erfaring. Under rehabilitering etter en operasjon for å fjerne to store hjernesvulster, opplevde jeg perioder med melankoli og bekymring på grunn av den emosjonelle og psykiske virkningen av det hele. Jeg oppdaget at jeg ikke var så uovervinnelig som jeg en gang trodde jeg var. Medisinering hjalp ikke, og et tilbakefall eller to bragte ytterligere motløshet. Jeg begynte å synes synd på meg selv.

Bestem deg for å være lykkelig

Så begynte noen fantastiske ting å skje. Gode venner og betrodde ledere i Kirken tilbød sin støtte og forståelse, og jeg begynte å lytte til deres råd og akseptere deres oppmuntring. Sent en kveld da jeg fortalte vår yngste sønn om mine dystre følelser, sa han: “Men pappa, jeg har alltid tenkt at lykke er en avgjørelse.” Han har rett.

I stadig større grad begynte jeg å uttrykke takknemlighet for alle de velsignelser jeg fortsatt hadde. Jeg fikk selv erfare at “dette slag [prøvelser] farer ikke ut uten ved bønn og faste” (Matteus 17:21).

Jeg følte Frelserens styrke, forfriskende kraft og kjærlighet. Sammen med Paulus lærte jeg å glede meg over vissheten om at trengsel, nød og fare ikke kunne skille meg fra Kristi kjærlighet (se Romerne 8:35).

Heldigvis har vi den oppmuntrende og sikre sannhet at uansett hva som skjer, kan vi finne styrke og oppmuntring. Våre byrder kan bli lettere, selv om de ikke plutselig forsvinner. Vi kan komme ut på den andre siden av den mørkeste avgrunn, sterkere og mer besluttsomme, bedre menn og bedre kvinner.

Etter å ha vist oss verdige i lidelsens smeltedigel, vil vi ha utviklet en karakter som er i stand til å møte og tåle fremtidige sjokk i livet. Som følge av dette kan vi bruke våre erfaringer til å løfte og føle med andre. Vårt eget eksempel på personlig utholdenhet kan gi håp til andre og inspirere våre familier. Vi blir bedre i stand til å takle fremtiden.

Selv om motgangen kan være sen til å forlate oss, kan vi velge å forlate den når som helst. Herrens løfte til oss er det samme som til Alma og hans folk midt i grusom forfølgelse:

“Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom.

Jeg vil også lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen” (Mosiah 24:13-14).

Videre har Herren bekreftet: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere” (Johannes 14:18).

Søk himmelens hjelp

Himmelens hjelp er kanskje ikke alltid lett å få øye på. Vi vil kanskje ikke umiddelbart se eller vite at noen byrder som ville ha kommet vår vei, har blitt løftet av oss, ledet bort fra vår dør.

Herren lover oss: “Se, sannelig, sannelig sier jeg dere, at mine øyne hviler på dere. Jeg er midt iblant dere, og dere kan ikke se meg” (L&p 38:7).

Vi vil naturligvis kunne ha behov for å være ytterst tålmodige med andre og oss selv. Det tar ofte tid før alt ordner seg. Selv om vår tro til tider ikke virker større enn et sennepsfrø, vil forsynet bevege seg med oss når vi beveger oss fremover. Hvis vi søker himmelens hjelp, vil vi få den – kanskje også på uventede måter.

Vi kan være takknemlige for det vi har, istedenfor å sørge over det vi har mistet. Interessant nok hører vi ofte dette samme synet uttrykt av dem som har mistet alle sine jordiske eiendeler i en naturkatastrofe, for eksempel en skogbrann, flom eller orkan. I nesten alle tilfeller sier de: “Vi har i det minste det som virkelig betyr noe.”

Paulus’ vitnesbyrd er oppmuntrende:

“Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har.

Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød.

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:11-13).

Slik det er skrevet: “Alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.”2

Uansett våre omstendigheter vil det komme en tid da vi kan legge motgang bak oss, og med Herrens hjelp komme ut av mørket og inn i en overflod av lys.

Noter

  1. “I denne skjønne morgenstund”, Salmer, nr. 1.

  2. Forkynn mitt evangelium: En veiledning i misjonærarbeidet (2004), 51.

Illustrasjon: Allen Garns