Lysets og vitnesbyrdets tradisjon
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University–Idaho 24. januar 2012. Du finner hele teksten på engelsk på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.
Sørg for at dere skaper et godt miljø der familien kan se frem til spesielle tider av året da tradisjoner holder dere sammen som en stor og evig familieenhet.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er i sannhet en verdensomspennende kirke. Likevel er det viktig å være klar over at Kirken aldri kunne ha blitt det den er i dag uten at en stor nasjon, Amerikas forente stater, ble til. Herren beredte et nytt land for å tiltrekke seg mennesker fra hele verden som søkte frihet og religionsfrihet. Dette nye landet ble velsignet med sterke ledere som følte seg forpliktet til å etablere en regjering som lot enkeltpersoner dyrke Gud i henhold til sin egen samvittighet.
USAs landsfedre mente at religiøs tro var grunnleggende for å etablere en sterk regjering. Mange mennesker i verden har imidlertid glemt den sentrale betydningen av religiøs tro i dannelsen av politikk, lover og regler for å styre et land. Mange amerikanere forstår for eksempel ikke at landsfedrene mente religionens rolle vil være like viktig i vår tid som den var den gangen. Landsfedrene så ikke på religion og moral som en intellektuell øvelse – de erklærte kraftfullt at det er en viktig ingrediens i godt styre og menneskehetens lykke.
Dette synet ble fremsatt av den første amerikanske presidenten, George Washington, i hans avskjedstale. Han sa:
“Av alle tilbøyeligheter og vaner som fører til politisk fremgang, er religion og moral uunnværlige støttepilarer… La oss være forsiktige med å tro at moral kan opprettholdes uten religion… Både fornuft og erfaring hindrer oss i å forvente at nasjonal moral kan rådeuten religiøse prinsipper.
Det er grunnleggende sant at dyd eller moral er et nødvendig utgangspunkt for folkestyre.”1
USA er det lovede land forutsagt i Mormons bok – et sted hvor guddommelig veiledning fikk inspirerte menn til å skape de nødvendige betingelser for gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Det var USAs tilblivelse som innledet slutten på det store frafallet, da jorden var formørket ved fraværet av profeter og åpenbart lys. Det var ingen tilfeldighet at den vakre morgenen da det første syn fant sted, inntraff bare noen få tiår etter at USA ble grunnlagt.
Det første syn igangsatte en flom av åpenbart sannhet. Kunnskap om Guddommens natur ble gjengitt. En ny bok med oversatt hellig skrift ble et annet vitne og testamente om Jesus Kristus. Prestedømmets gjengivelse begavet på ny menneskeheten med kraft og myndighet til å handle for og på vegne av Gud ved å utføre prestedømsordinanser og gjenopprette Jesu Kristi Kirke på jorden. Vi er velsignet med å være medlemmer av den gjenopprettede kirke.
En plan for åndelig sikkerhet
En av den gjenopprettede kirkes velsignelser er levende profeter. President Harold B. Lee (1899-1973) hadde en fortreffelig klar forståelse av prioriteringer. Han sa: “Mye av det vi gjør som organisasjon [i Kirken er] av støttemessig art, idet vi prøver å bygge opp enkeltpersonen, og vi må ikke forveksle støtteapparatet med sjelen.”2
President Lee bagatelliserte ikke Kirkens rolle med hensyn til å frelse menn, kvinner og familier. Han lærte tvert imot kraftfullt at kjernen i Jesu Kristi evangelium er enkeltpersoner, familier og hjem, som Kirken er til for å støtte.3 Kirken er derfor det stillas som vi bruker til å bygge evige familier med.
Jeg tilhører en gren av familien Wings stamtre. Medlemmer av familien Wing eier fortsatt det eldste hjemmet i New England som har holdt seg i samme familie. Det kalles Det gamle fortet. Det var hjemmet til Stephen Wing og hans familie etter at de kom til Amerika rundt 1635.
Kjernen i huset ble bygget for beskyttelse. Veggene er 60 cm tykke, laget av eikestammer som ble drevet ned i bakken for å danne den typiske konstruksjonen for et fort i New England. Det har to separate vegger. Hulrommet mellom dem ble fylt med sandstein for beskyttelse mot piler og kuler. Fortet var hjemmets sentrum. Etter hvert som familien Wing vokste, ble det opprinnelige fortet påbygget. Men fortet forble deres beskyttelse, deres tilfluktssted.
Kanskje hver av oss skulle vurdere å reise byggverk for vår åndelige sikkerhet som er fri for verdens innflytelse – steder hvor vi kan beskytte og undervise familiemedlemmer i hvordan de kan møte utfordringene i en verden som alltid truer evangeliets kjerneverdier. Jeg foretrekker å være optimistisk, så jeg fortsetter å håpe på positiv forandring i verden. Men jeg er også realist, så jeg utarbeider en beredskapsplan i tilfelle positive endringer ikke kommer. Min beredskapsplan for åndelig sikkerhet må ta høyde for alt innhold – både godt og ondt – som sendes gjennom ulike medier. Hvor går jeg for å lære hvordan jeg utarbeider en slik beredskapsplan for min families åndelige sikkerhet? Jeg går til Kirken – stillaset som jeg bruker til å bygge en evig familie.
Det er to hovedgrunner til at jeg liker president Lees metafor for Kirken som stillas for våre evige familier. For det første hjelper den meg å forstå hva Kirken er. For det annet, og like viktig, forstår jeg hva Kirken ikke er.
Kirken som stillas er kanskje best representert ved en uttalelse profeten Joseph Smith ga om sin rolle som leder av Kirken. Han sa: “Jeg lærer dem korrekte prinsipper, og de styrer seg selv.”4 Evige prinsipper er det stillaset som Kirken gir. Disse evige prinsippene er nedfelt i Guds rikes læresetninger og gjenspeiles i hans evige plan for lykke. Vi møtes som medlemmer av Kirken for å undervise og lære av hverandre rettferdighetens prinsipper og for å motta frelsende ordinanser, slik at stillaset står støtt og stabilt mens vi bygger våre evige familier.
Legg merke til at Kirken ikke er ment å gjøre foreldrenes arbeid, men snarere veilede foreldrenes arbeid. Kirken gir oss et evig mønster. Som byggere av evige familier blir vi beroliget av løfter om at hvis vi bygger i henhold til dette evige mønster, kan våre anstrengelser gi den trygghet og beskyttelse vi søker for dem vi elsker høyest.
Vår utfordring er å bruke Kirken som stillas for å bygge en familie som er like åndelig sterk eller sterkere enn det gamle fortet er fysisk sterkt. Hvordan gjør vi det?
Viktigheten av tradisjoner
Jeg tror familietradisjoner er som eikestammene som ble drevet ned i bakken for å bygge Det gamle fortet. Gjør overholdelse av familietradisjoner – høytidstradisjoner, bursdagstradisjoner, søndagstradisjoner, middagstradisjoner – og utvikling av nye til en prioritet hele livet. Respekter dem, skriv dem ned og sørg for at dere følger dem. Studier viser at grunnen til at unge mennesker blir med i gjenger er tradisjoner og rituell tilhørighet til noe større enn seg selv. Det er dette en familie skulle sørge for. Sørg for at dere skaper et godt miljø der familien kan se frem til spesielle tider av året da tradisjoner holder dere sammen som en stor og evig familieenhet.
Forstå at dette er hverken en lettvint eller en enkel løsning. Akkurat som Roma ikke ble bygget på en dag, blir heller ikke familietradisjoner det. Familietradisjoner kan tilby grunnleggende og varig støtte, men det er mye som må bygges rundt dem. Kanskje familietradisjonene bare fungerer når de skaper en rolle for hvert familiemedlem, og når det er samlet innsats for å utvikle dem. Dette betyr at familiemedlemmer trenger å tilbringe tid sammen og lære å arbeide sammen. Når det gjelder familier, finnes det ikke noe slikt som kvalitetstid uten en viss mengde tid.
Når du vurderer arbeid, for eksempel, skulle du tenke over hvor mye tid en jobb vil kreve av deg hver dag. Er det en som vil kreve at du arbeider 14 timer i døgnet og hindrer deg i å komme hjem før barna er i seng? Jeg mener ikke at slike jobbmuligheter er utelukket, men hvis du velger dem, må du finne kreative måter å være sammen med familien på. Kirkens stillas vil hjelpe deg å husk dine evige prioriteringer.
Jeg valgte en karriere innen detaljhandelsvirksomhet. Våre butikker var åpne seks dager i uken fra kl 10.00 til kl 22.00. Min normale arbeidsdag var på minst 10 timer, noen ganger 12 til 15. Jeg måtte være veldig nøye med å ha tid til barna, og jeg tror at det å se på Kirken som stillas, stadig minnet meg på mine evige prioriteringer.
For eksempel lot jeg alle mine barn få deltidsjobber i våre butikker. Min eldste datter pleide å komme inn og oppdatere salgstall, slik at rapportene mine alltid var oppdaterte og jeg kunne lage årlige sammenligninger. Jeg lot min sønn arbeide med leverandører i løpet av sommeren. Jeg lærte min yngste datter å bruke et kassaapparat så hun kunne være kassamedarbeider på deltid. Dette ga oss muligheten til å se hverandre i løpet av dagen, spise lunsj sammen flere dager i uken og tilbringer dyrebar tid sammen på tomannshånd. Den beste tiden sammen var under den daglige pendlingen til og fra jobb.
Stillas for vårt yrkesliv
Jeg tror også at Kirken kan være et stillas for vårt yrkesliv. Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige representerer vi Frelseren og hans kirke. For oss er det ikke godt nok å være like god som en annen fra en annen kirke. President George Albert Smith (1870-1951) fremsatte denne lærdommen da han sa:
“I løpet av det siste året har jeg hatt gleden av å møte og snakke om evangeliet med en del menn som bor i dette samfunn [Salt Lake City], som ikke er medlem av vår kirke. Én mann hadde bodd her i 20 år, en mann hvis liv er uklanderlig, en god borger, en fremragende forretningsmann, en som nærer gode følelser overfor vårt folk. Han sa at han hadde … kommet til den konklusjon at vi var like gode som våre naboer som er medlem av andre kirkesamfunn – han kunne ikke se noen forskjell på oss.
Jeg må si, mine brødre og søstre, at jeg ikke regner dette som en kompliment. Dersom Jesu Kristi evangelium ikke gjør meg til en bedre mann, da har jeg ikke utviklet meg slik jeg burde, og dersom våre naboer som ikke tilhører denne kirke, kan bo blant oss i mange år uten å se noe til de fordeler som kommer av å holde Guds bud i vårt liv, trengs det en forandring i Israel.”5
Et medlem av Kirken som er verdig til en tempelanbefaling, skulle alltid skille seg ut i enhver yrkeskrets han eller hun tilhører. Våg å være annerledes. Vær aldri redd for å fornærme andre ved å leve opp til Kirkens normer. Jeg lover deg at å leve opp til normene for tempelanbefaling vil velsigne og aldri skade deg i noen situasjon du måtte befinne deg i.
Gjenspeil Frelserens lys
Når jeg leser og ser nyheter hver dag, blir jeg sjokkert over vanskelighetene vi skaper for oss selv. Etter hvert som tider og omstendigheter forandrer seg og blir mer komplekse, synes det å være stadig færre som er i stand til å ta ansvar for å lede positive forandringer. Jeg vil utfordre dere som er ledere og fremtidige ledere, til å innse at verden endrer seg raskt. Det er et presserende behov for ledere som er dyktige og modige nok til å gi seg i kast med de enorme utfordringene som møter oss i dag.
Det moralske grunnlaget for en sterk jødisk-kristen tradisjon synes å være i ferd med å bli undergravet i USA og i andre nasjoner. Denne tradisjonen var basert på rettferdighet, medfølelse og respekt for menneskeverdet. Den var ikke basert på lover og regler, men på Kristi lys i alle gode og anstendige borgere.
Antallet personer som stiller seg bak disse overbevisningene og verdiene, svinner, men du og jeg holder oss trofaste. Vi har inngått pakt med Frelseren om å representere ham. Ved å presentere Jesus Kristus og gjenspeile Kristi lys i vårt liv, kan vi hjelpe mange av våre brødre og søstre å huske sine jødisk-kristne tradisjoner og sin kulturarv.
Vi må være dristige i våre erklæringer og vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet. Vi vil at andre skal vite at vi tror han er den sentrale figur i hele menneskenes historie. Hans liv og læresetninger står sentralt i Bibelen og de andre bøkene vi regner som hellig skrift. Det gamle testamente danner opptakten til Kristi jordiske virke. Det nye testamente beskriver hans jordiske virke. Mormons bok gir oss et annet testamente om hans jordiske virke. Han kom til jorden for å forkynne sitt evangelium som en grunnvoll for hele menneskeheten, så alle Guds barn kunne lære om ham og følge hans læresetninger. Så ga han sitt liv for å bli vår Frelser og Forløser. Bare i og gjennom Jesus Kristus er frelse mulig. Derfor tror vi at han er den sentrale figur i hele menneskenes historie. Vår evige fremtid er alltid i hans hender. Det er stort å tro på ham og akseptere ham som vår Frelser, vår Herre og vår Mester.
Husk alt som Kirken har gjort, gjør og kan gjøre for deg og din familie. Og husk at dette ikke er en hvilken som helst kirke. Det er Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Fotoillustrasjon: John Luke © IRI
Illustrasjon: Dan Burr
Vår Herre Jesus Kristus, av Del Parson, © 1983 IRI; fotoillustrasjon © IRI