2012
Fokus på en evig familie
Desember 2012


Fokus på en evig familie

Å få et tempel bygget i El Salvador ble en stor velsignelse for to søsken som hjalp sine foreldre å komme tilbake til Kirken.

Kevin og Jacqueline S., en bror og søster i El Salvador, er bestevenner og holder sammen i tykt og tynt. De har stor kjærlighet til evangeliet og sin familie. De ønsker at familien skal være sammen for evig.

Da Kevin og Jacqueline var yngre, pleide folk i kirken å spørre deres far: “Når skal dere bli beseglet i templet?” Og han svarte: “Når det er et tempel i El Salvador.”

De ba for sine foreldre

Da San Salvador El Salvador tempel ble bekjentgjort i 2007, hadde imidlertid Kevin og Jacquelines foreldre sluttet å gå i kirken. Men Kevin, nå 18, og Jacqueline, 15, fortsatte å gå i kirken og ba om at foreldrene en dag ville komme tilbake.

“Jeg sluttet aldri å be vår himmelske Fader om at de måtte bli aktive igjen,” sier Jacqueline. “Jeg vet at vår himmelske Fader ønsker det beste for oss, og han vil at vi skal være en evig familie.”

De forsøkte også å være gode eksempler for sine foreldre. “Jeg mistet aldri håpet,” sier Kevin. “Jeg leste alltid i Skriftene og ba, og mor og far så meg studere og gå ut for å gjøre mine hjemmelærerbesøk og delta på Kirkens aktiviteter. Mens jeg jobbet med å holde budene og utvikle meg, så mor og far mitt eksempel.”

De følte templets ånd

Kevin og Jacquelines bønner for sine foreldre begynte å bli besvart da templet nærmet seg fullførelse. “Da våre ledere bekjentgjorde innvielsen og kulturfeiringen, inviterte vi mor og far,” sier Kevin. “Vi fortalte dem om det privilegium vi som ungdommer ville få ved å få delta, og dette motiverte dem mye og hjalp dem å utvikle seg åndelig.”

I tillegg til å delta i kulturfeiringen, fikk familien også anledning til å delta på åpent hus i templet.

“Selv om mor og far ikke hadde gått i kirken, så de fremdeles på Kirken og evangeliet som noe hellig,” sier Kevin. “Da vi kom inn i templet, begynte far å forklare for mine søstre og meg at når vi går i templet, går vi i hvitt, og at det er der vi utfører hellige ordinanser.”

Kevin ble forbauset over at hans to år gamle søster, som vanligvis har en masse energi, var stille mens de var inne i templet, og han merket at hans mor hadde tårer i øynene da hun betraktet de forskjellige rommene og maleriene. Da familien kom inn i et beseglingsrom, forklarte en frivillig guide for dem at det er her familier blir beseglet for evig.

“Vår lillesøster begynte så å røre ved hver av oss og si: ‘Min mamma, min pappa, min Kevin, min Jacqueline,’” sier Jacqueline. “Det var som om vår himmelske Fader talte gjennom henne for å fortelle oss at vi alle er hennes.”

“Så klemte hun oss og begynte å kysse oss og peke på speilene,” sier Kevin. “Vi så på oss selv sammen i speilene, og det var fantastisk. Da vi forlot beseglingsrommet den dagen, satte vi oss som mål å komme tilbake dit.”

De kunne igjen se ting i riktig perspektiv

Etter å ha deltatt i åpent hus i templet, begynte familien å gjøre noen endringer. “Siden vi var i templet, har familien begynt å se ting i riktig perspektiv igjen,” sier Kevin. “Siden den gang har vi hatt familiens hjemmeaften, og mor og far kjører oss til kirken og sitter sammen med oss på første rad i kirkesalen.”

I august 2011 følte Kevin og Jacqueline seg velsignet ved å få sitte sammen med sine foreldre i stavssenteret da de så sendingen fra tempelinnvielsen.

“Da templet ble kunngjort i 2007, var mor og far mindre aktive, og jeg trodde aldri jeg skulle få anledning til å være sammen med dem under innvielsen,” sier Kevin. “Da de satt sammen med meg, kunne jeg virkelig føle at vår himmelske Fader hadde besvart mine bønner. Å være der sammen med familien min var en av de største velsignelsene jeg har hatt i mitt liv.”

“Denne erfaringen med templet har styrket meg,” sier Jacqueline. “Det som har styrket meg mer enn noe, er å se at templet forandrer liv, fordi det hjalp mor og far å bli aktive i Kirken igjen. Nå har vi satt oss som mål at vi skal bli beseglet i templet. Jeg vet at vår himmelske Fader ønsker det beste for oss.”