Frelserens berøring
Når vi kommer til Gud, vil han komme til vår unnsetning, enten det er for å helbrede oss eller for å gi oss styrke til å møte en hvilken som helst situasjon.
For omtrent to tusen år siden kom Frelseren ned fra fjellet etter å ha undervist saligprisningene og andre prinsipper i evangeliet. Mens han gikk, henvendte en mann som led av spedalskhet seg til ham. Mannen viste ærbødighet og respekt idet han knelte ned foran Kristus i søken etter lindring fra sin lidelse. Hans anmodning var enkel: “Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren.”
Frelseren rakte så frem hånden sin og sa da han rørte ved ham: “Jeg vil, bli ren!”1
Av dette lærer vi at vår Frelser alltid ønsker å velsigne oss. Noen velsignelser kan komme umiddelbart, andre kan ta lenger tid, og noen kan sågar komme etter dette livet, men velsignelser vil komme til rett tid.
I likhet med den spedalske kan vi finne styrke og trøst i dette livet gjennom å godta Hans vilje og vite at Han ønsker å velsigne oss. Vi kan finne styrke til å konfrontere enhver utfordring, å overvinne fristelser, og til å forstå og utholde våre vanskelige omstendigheter. I et av de mest overveldende øyeblikk i sitt liv, ble Frelserens evne til å holde ut forsterket da han sa til sin Fader: “Da skje din vilje.”2
Den spedalske fremsatte ikke sin forespørsel på en pretensiøs måte eller som et krav. Ordene hans avdekker en ydmyk væremåte, med høye forventninger, men også med et oppriktig ønske om at Frelserens vilje skulle skje. Dette er et eksempel på den innstilling vi skulle ha når vi kommer til Kristus. Vi kan komme til Kristus med visshet om at hans ønske er og alltid vil være det beste for vårt jordiske og evige liv. Han har et evig perspektiv som vi ikke har. Vi må komme til Kristus med et oppriktig ønske om at vår vilje skal bli oppslukt av Faderens vilje, slik hans ble.3 Dette vil forberede oss til evig liv.
Det er svært vanskelig å forestille seg den fysiske og følelsesmessige lidelse som tynget den spedalske som kom til Frelseren. Spedalskhet rammer nervene og huden og forårsaker vansiring og handikap. I tillegg førte det til sterk sosial stigmatisering. Den som var rammet av spedalskhet, måtte forlate sine kjære og leve i isolasjon fra samfunnet. Spedalske ble ansett som urene, både fysisk og åndelig. Av denne grunn krevde Moseloven at spedalske skulle ha på seg fillete klær og rope: “Uren!” når de gikk omkring.4 Syke og foraktede, endte spedalske opp med å bo i forlatte hus eller i gravhuler.5 Det er ikke vanskelig å forestille seg at den spedalske som henvendte seg til Frelseren var nedbrutt.
Iblant kan vi – på én eller annen måte – også være nedbrutt, enten det skyldes våre egne handlinger eller andres, som følge av omstendigheter vi råder eller ikke råder over. I slike stunder kan vi legge vår vilje i Hans hender.
For noen år siden mottok min bedre halvdel, Zulma, noen vanskelige nyheter, bare to uker før bryllupet til et av våre barn. Hun hadde en svulst i spyttkjertelen, og den var i rask vekst. Hun fikk hevelse i ansiktet og måtte straks gjennomgå en vanskelig operasjon. Mange tanker opptok henne og tynget henne. Var det en ondartet svulst? Ville kroppen klare å komme seg igjen? Ville hun bli lam i ansiktet? Hvor sterke ville smertene være? Ville ansiktet få varige arr? Ville svulsten komme tilbake igjen etter at den var fjernet? Ville hun være i stand til å komme til bryllupet til sønnen vår? Da hun lå på operasjonsstuen, følte hun seg nedbrutt.
Akkurat i det avgjørende øyeblikket hvisket Ånden til henne at hun måtte akseptere Faderens vilje. Hun bestemte seg da for å sette sin lit til Gud. Hun følte sterkt at uansett utfall så ville hans vilje være til hennes beste. Kort etter tok narkosen over.
Senere skrev hun poetisk i dagboken sin: “Ved kirurgens bord bøyde jeg kne for Deg og overga meg til Din vilje idet jeg falt i søvn. Jeg visste at jeg kunne sette min lit til Deg, og at intet ondt kan komme fra Deg.”
Hun fant styrke og trøst gjennom å overgi sin vilje til Faderens. Den dagen velsignet Gud henne rikelig.
Uansett hvordan våre omstendigheter er kan vi utøve vår tro til å komme til Kristus og finne en Gud vi kan ha tillit til. Som et av mine barn, Gabriel, skrev en gang:
Ifølge profeten skinner Guds ansikt klarere enn solen
og håret hans er hvitere enn sne
og hans røst buldrer som et elvestryk,
og ved siden av Ham er mennesket intet …
Jeg blir knust når jeg innser at også jeg er intet.
Og det er kun da at jeg famler meg bort til en Gud jeg kan ha tillit til.
Og det er kun da at jeg oppdager den Gud jeg kan ha tillit til.6
En Gud vi kan ha tillit til oppildner vårt håp. Vi kan stole på ham fordi han elsker oss og ønsker det som er best for oss i enhver omstendighet.
Den spedalske kom frem på grunn av håpets kraft. Verden hadde ingen løsning for ham, ikke engang trøst. Derfor må Frelserens enkle berøring ha føltes som om hele hans sjel ble kjærtegnet. Vi kan bare forestille oss de dype takknemlighetsfølelsene som den spedalske må ha hatt ved Frelserens berøring, spesielt da han hørte ordene “jeg vil, bli ren”.
Historien forteller at “straks ble mannen renset for sin spedalskhet.”7
Også vi kan føle Frelserens kjærlige, helbredende hånds berøring. Hvilken glede og takknemlighet, og hvilket håp vår sjel får ved kunnskapen om at han ønsker å hjelpe oss å bli rene! Når vi kommer til Gud, vil han komme til vår unnsetning, enten det er for å helbrede oss eller for å gi oss styrke til å konfrontere en hvilken som helst situasjon.
Uansett, å akseptere hans vilje – ikke vår egen – vil hjelpe oss å forstå våre omstendigheter. Intet ondt kan komme fra Gud. Han vet hva som er best for oss. Han fjerner kanskje ikke byrden med det samme. Noen ganger kan han la byrdene føles lettere, slik han gjorde det for Alma og hans folk.8 Til syvende og sist vil byrdene, som følge av pakter, bli løftet av,9 enten i dette livet, eller i den hellige oppstandelsen.
Et oppriktig ønske om at hans vilje skal skje, sammen med en forståelse om at vår Forløsers guddommelige natur, hjelper oss å utvikle en slik tro som den spedalske viste for å bli renset. Jesus Kristus er en kjærlighetens Gud, en håpets Gud, en helbredelsens Gud, en Gud som ønsker å velsigne oss og hjelpe oss å bli rene. Det er det han ønsket før han kom til denne jorden da han meldte seg frivillig til å redde oss når vi faller i overtredelse. Det er det han ønsket i Getsemane da han sto overfor smerter som er ufattelige for mennesket under kvalene han opplevde da han betalte prisen for synd. Det er det han ønsker nå når han taler på våre vegne hos Faderen.10 Det er derfor stemmen hans gjenlyder: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”11
Han kan helbrede oss og løfte oss opp fordi han har evnen til å gjøre det. Han påtok seg all kroppslig og åndelig smerte slik at hans indre skulle bli fylt av barmhjertighet for å kunne være i stand til å hjelpe oss i alle ting og helbrede oss og løfte oss opp.12 Jesajas ord slik Abinadi siterte dem, uttrykker dem vakkert og rørende:
“Han har visselig båret våre sorger, og våre bekymringer har han påtatt seg …
Han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”13
Det samme konseptet undervises i dette diktet:
“O, Tømmermann fra Nasaret,
dette hjerte er knust og ubotelig,
dette liv er knust nesten til døde.
O, kan du lege dem, Tømmermann?”
Og med hans vennlige og villige hånd
Hans eget gode liv gjennomvever
våre brustne liv inntil de står
som en ny skapning – “alle ting nye”.
Mine tapte idealer
ønske, ambisjon, håp og tro,
gjør du dem fullkomne,
o, Tømmermann fra Nasaret!”14
Hvis du på noen måte føler at du er uren, hvis du føler deg nedbrutt, så vit at du kan bli gjort ren, du kan bli gjort hel fordi Han elsker deg. Stol på at intet ondt kan komme fra Ham.
Siden Han “steg ned under alt”,15 gjør Han det mulig at alt som er sønderknust i livet vårt kan bli satt i stand igjen, og derved kan vi bli forsonet med Gud. Gjennom ham blir alle ting forsonet, både ting som er på jorden og ting som er i himmelen, gjort “fred ved blodet på hans kors.”16
La oss komme til Kristus og gå alle de nødvendige stegene. Når vi gjør det måtte vår innstilling være slik at vi sier: “Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren.” Hvis vi gjør det, kan vi motta Mesterens helbredende berøring sammen med hans stemmes kjærlige gjenlyd: “Jeg vil, bli ren!”
Frelseren er en Gud vi kan sette vår lit til. Han er Kristus, den Salvede, Messias som jeg bærer vitnesbyrd om i hans hellige, Jesu Kristi, navn. Amen.