Ditt store eventyr
Frelseren innbyr oss, hver dag, til å legge bort vår komfort og vårt sikkerhetsnett og bli med ham på dippelskapets reise.
Om hobbiter
En kjær fantasiroman for barn, skrevet for mange år siden, begynner med setningen: “I et hull i bakken bodde det en hobbit.”1
Historien om Bilbo Lommelun handler om en ganske vanlig og lite bemerkelsesverdig hobbit som blir gitt en ganske interessant mulighet – muligheten til et eventyr og løftet om en stor belønning.
Problemet er at de fleste hobbiter med respekt for seg selv ikke vil ha noe å gjøre med eventyr. Livet deres handler om å ha det behagelig. De liker å spise seks måltider om dagen når de kan, og tilbringer sine dager i hagene sine, forteller historier til besøkende, synger, spiller på musikkinstrumenter og nyter livets enkel gleder.
Men når Bilbo blir presentert for muligheten til et stort eventyr, føler han en svulmende følelse dypt i sitt hjerte. Han forstår fra begynnelsen av at reisen vil bli utfordrende. Til og med farlig. Det er til og med en mulighet for at han ikke kommer tilbake.
Og allikevel har oppfordringen til å reise påvirket ham dypt. Og så forlater denne lite bemerkelsesverdige hobbiten sitt behagelige liv og legger i vei på et stort eventyr som vil føre ham hele veien “fram og tilbake igjen.”2
Ditt eventyr
Kanskje en av grunnene til at denne historien berører så mange av oss er fordi den er vår historie også.
For lenge, lenge siden, til og med før vi ble født, i en tid vi ikke kan huske fordi det er så lenge siden, og gjemt i vårt sinn, ble vi også invitert til å dra ut på et eventyr. Det ble foreslått av Gud, vår himmelske Fader. Å dra på denne reisen ville bety å forlate det behagelige og trygge ved å være i hans umiddelbare nærhet. Det ville bety å komme til jorden på en reise som ville være fylt med ukjente farer og prøvelser.
Vi visste at det ikke ville bli lett.
Men vi visste også at vi ville få verdifulle skatter, herunder en fysisk kropp og oppleve jordelivets intense gleder og sorger. Vi ville lære å arbeide med flid, å søke og å streve. Vi ville lære sannheter om Gud og oss selv.
Selvfølgelig visste vi at vi ville gjøre mange feil på veien. Men vi hadde også fått et løfte: På grunn av Jesu Kristi store offer, kunne vi bli rene fra våre overtredelser, foredlet og renset i vår ånd, og en dag oppstå og bli gjenforenet med dem vi er glade i.
Vi lærte hvor mye Gud elsket oss. Han ga oss liv og han ønsker at vi skal lykkes. Derfor forberedte han en Frelser for oss. “Ikke desto mindre,” sa vår Fader i himmelen, “kan du selv velge, for det er deg gitt.”3
Det må ha vært mange deler av det jordiske eventyret som bekymret og til og med skremte Guds barn, siden et stort antall av våre åndelige brødre og søstre ikke ville dra.4
Ved gaven og kraften i moralsk handlefrihet avgjorde vi at mulighetene for hva vi kunne lære og bli i evigheten var vel verdt risikoen.5
Og så, ved å stole på Gud og hans elskede Sønns løfter og kraft, tok vi imot utfordringen.
Det gjorde jeg.
Og det gjorde du også.
Vi sa oss enige i å forlate sikkerheten ved vår første bolig og dra på vårt eget store eventyr “fram og tilbake igjen.”
Kalt til å dra ut på eventyr
Allikevel har jordelivet en egen måte å distrahere oss på, ikke sant? Vi har tendens til å miste av syne vår egen store søken, og foretrekker å ha det behagelig og lett fremfor vekst og fremgang.
Men fortsatt er det noe unektelig, dypt i vårt hjerte, som hungrer etter en høyere og edlere hensikt. Denne hungeren er én grunn til at mennesker trekkes mot evangeliet og Jesu Kristi Kirke. Det gjengitte evangelium er, på en måte, en fornyelse av kallet om å dra ut på eventyr som vi tok imot for så lenge siden. Frelseren innbyr deg, hver dag, til å legge bort din komfort og ditt sikkerhetsnett og bli med ham på dippelskapets reise.
Det er mange hindringer på denne veien. Det er bakker, daler og omveier. Det kan til og med være metaforiske edderkopper, troll og til og med en drage eller to. Men hvis du blir på denne veien og stoler på Gud, vil du til slutt finne veien til din strålende fremtid og tilbake til ditt himmelske hjem.
Så hvor begynner du?
Det er ganske enkelt.
Bøy ditt hjerte til Gud
Først må du velge å bøye ditt hjerte til Gud. Arbeid med flid hver dag for å finne ham. Lær å bli glad i ham. Og la deretter denne kjærligheten inspirere deg til å lære, forstå og følge hans læresetninger og lære å holde Guds bud. Jesu Kristi gjengitte evangelium er gitt oss på en enkel og lettfattelig måte som et barn kan forstå. Samtidig har Jesu Kristi evangelium svarene på livets mest komplekse spørsmål og har slik dybde og kompleksitet at selv med et livslangt studium og meditasjon, kan vi så vidt fatte kanskje den minste del.
Hvis du er nølende på dette eventyret fordi du tviler på dine evner, husk at disippelskap ikke handler om å gjøre ting fullkomment, det handler om å gjøre dem med hensikt. Det er dine valg som viser hvem du virkelig er, mye mer enn dine evner.6
Selv når du feiler kan du velge å ikke gi etter for press eller å gi opp, men heller oppdage ditt mot, gå fremover og ta ansvar. Dette er reisens store prøve.
Gud vet at du ikke er fullkommen, at du til tider vil feile. Gud elsker deg ikke noe mindre når du strever enn når du seirer.
Som en kjærlig far ønsker han bare at du skal fortsette å prøve med hensikt. Disippelskap er som å lære å spille piano. Kanskje alt du kan gjøre til å begynne med er å spille en knapt gjenkjennelig gjengivelse av “Lisa gikk til skolen.” Men hvis du fortsetter å spille, vil de enkle melodiene du knapt kan klimpre ut nå en dag bane vei for vidunderlige sonater, rapsodier og konserter.
Vel, den dagen kommer kanskje ikke i dette livet, men den vil komme. Alt Gud ber om er at du bevisst fortsetter å arbeide med flid.
Vis kjærlighet til andre
Det er noe interessant, nesten paradoksalt, med denne veien som du har valgt: Den eneste måten du kan ha fremgang på i din reise i evangeliet er å hjelpe andre til også å ha fremgang.
Å hjelpe andre er disippelens sti. Tro, håp, kjærlighet, medfølelse og tjeneste foredler oss som disipler.
Gjennom din innsats for å hjelpe de fattige og trengende, å rekke ut en hånd til dem som har det vanskelig, blir din egen karakter foredlet og smidd, din ånd vil vokse, du vil gå litt mer oppreist.
Men denne kjærligheten kan ikke komme med forventning om tilbakebetaling. Det kan ikke være den type tjeneste som forventer anerkjennelse, ros eller setter deg i særstilling fremfor andre.
Jesu Kristi sanne disipler elsker Gud og hans barn uten forventning om å få noe igjen. Vi er glade i dem som skuffer oss, som ikke liker oss. Selv dem som gjør narr av, misbruker og søker å skade oss.
Når du fyller ditt hjerte med Kristi rene kjærlighet, gir du intet rom for bitterhet, å dømme og få andre til å føle skam. Du holder Guds bud fordi du elsker ham. I denne prosessen, blir du langsomt mer Kristus-lik i dine tanker og gjerninger.7 Og hvilket eventyr kan være større enn dette?
Fortell din historie
Den tredje tingen vi strever for å mestre på denne reisen er å påta oss Jesu Kristi navn og ikke være skamfulle over å være medlemmer av Jesu Kristi Kirke.
Vi gjemmer ikke vår tro.
Vi begraver den ikke.
Tvert imot snakker vi om vår reise til andre på normale og naturlige måter. Det er det venner gjør – de snakker om ting som er viktige for dem. Ting som ligger deres hjerte nært og som utgjør en forskjell for dem.
Det er det du gjør. Du forteller dine historier og erfaringer som et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Noen ganger får historiene dine folk til å le. Noen ganger får de dem til å gråte. Noen ganger vil de hjelpe folk å fortsette i tålmodighet, standhaftighet og mot til å møte nok en time, nok en dag og komme litt nærmere Gud.
Del dine opplevelser personlig, på sosiale medier, i grupper, overalt.
Noe av det siste Jesus sa til sine disipler var at de skulle gå ut i hele verden og fortelle historien om den oppstandne Kristus.8 I dag tar vi med glede imot dette store oppdraget.
Hvilket strålende budskap vi har å dele: På grunn av Jesus Kristus kan hver mann, kvinne og barn vende trygt tilbake til sitt himmelske hjem og der dvele i herlighet og rettferdighet!
Det er enda flere gode nyheter å dele.
Gud har vist seg for mennesket i vår tid! Vi har en levende profet.
Jeg vil minne deg på at Gud ikke trenger at du “selger” det gjengitte evangelium eller Jesu Kristi Kirke.
Han forventer bare at du ikke skjuler det under en skjeppe.
Og hvis folk avgjør at Kirken ikke er noe for dem, er det deres valg.
Det betyr ikke at du har feilet. Du fortsetter å behandle dem vennlig. Det utelukker heller ikke at du innbyr dem igjen.
Forskjellen mellom vanlig sosial kontakt og medfølende, modig disippelskap er – innbydelse!
Vi er glade i og respekterer alle Gud barn, uansett hvilken posisjon de har, uansett rase eller religion, uansett hvilke livsavgjørelser de tar.
Vi for vår del vil si: “Kom og se! Finn ut selv hvordan det å gå på disippelens vei vil være tilfredsstillende og oppløftende.”
Vi innbyr folk til å “komme og hjelpe til når vi prøver å gjøre verden til et bedre sted.”
Og vi sier: “Kom og bli værende! Vi er dine brødre og søstre. Vi er ikke fullkomne. Vi stoler på Gud og søker å følge hans bud.
“Kom og bli med oss, og du vil gjøre oss bedre. Og, i prosessen, vil du også bli bedre. La oss ta dette eventyret sammen.”
Når burde jeg begynne?
Da vår venn Bilbo Lommelun følte kallet til å dra ut på eventyr våkne i seg, bestemte han seg for å få en god natts søvn, nyte en god frokost og dra av gårde tidlig neste morgen.
Da Bilbo våknet, la han merke til at huset hans var rotete, og han ble nesten distrahert fra sin edle plan.
Men så kom hans venn Gandalf og spurte “Når har du egentlig tenkt å komme?”9 For å holde tritt med vennene sine, måtte Bilbo bestemme selv hva han skulle gjøre.
Og så, befant den ganske normale og uinteressante hobbiten seg på vei ut av ytterdøren mot eventyret så raskt at han glemte hatten, staven og lommetørkleet sitt. Han ble heller ikke ferdig med frokost nummer to.
Kanskje det er en lærdom for oss her også.
Hvis du og jeg har følt ønsket om å bli med på det store eventyret med å etterleve og dele det vår Himmelske Fader forberedte for oss for lenge siden, forsikrer jeg deg om at i dag er dagen til å følge Guds Sønn og vår Frelser på hans vei av tjeneste og disippelskap.
Vi kan bruke hele livet på å vente på det øyeblikket da alt ser ut til å passe perfekt. Nå er tiden inne for å forplikte seg helt og fullt til å søke Gud, yte tjeneste til andre og dele våre opplevelser med andre.
Dra fra hatten din, staven, lommetørkleet og ditt rotete hus.10
Til de av oss som allerede går på denne veien, fatt mot, ha medlidenhet, selvtillit, og fortsett!
Til dem som har forlatt veien, vær så snill og kom tilbake, bli sammen med oss igjen, gjør oss sterkere.
Og til dem som ikke har begynt ennå, hvorfor vente? Hvis du ønsker å oppleve undrene på denne store åndelige reisen, begynn på ditt eget store eventyr! Snakk med misjonærene. Snakk med dine siste dagers hellige venner. Snakk med dem om dette underlige og forunderlige verket.11
Det er på tide å begynne!
Kom og bli med oss!
Hvis du føler at ditt liv kunne vært mer meningsfylt, hatt en høyere hensikt, fått sterkere familiebånd og en nærmere forbindelse med Gud, vær så snill, kom og bli med oss.
Hvis du søker et samfunn med mennesker som arbeider for å bli den beste utgaven av seg selv, hjelpe dem som trenger det og gjøre verden til et bedre sted, kom og bli med oss!
Kom og se hva denne fantastiske, forunderlige og eventyrlige reisen handler om.
Langs veien vil du oppdage deg selv.
Du vil oppdage mening.
Du vil oppdage Gud.
Du vil oppdage den mest eventyrlige og strålende reisen i ditt liv.
Dette vitner jeg om i vår Herre og Frelser Jesu Kristi navn. Amen.