Vær stadig på vakt og hengi dere til bønn (Alma 34:39; Moroni 6:4; Lukas 21:36)
Konstant årvåkenhet kreves for å motvirke selvtilfredshet eller likegyldighet.
Jeg ber oppriktig om Den hellige ånds hjelp til dere og til meg når vi fryder oss og tilber sammen.
I april 1976 talte eldste Boyd K. Packer spesielt til Kirkens ungdom under generalkonferansen. I sitt klassiske budskap med tittelen “Åndelige krokodiller,” beskrev han hvordan han under et oppdrag i Afrika observerte velkamuflerte krokodiller som jaktet på intetanende ofre. Han sammenlignet krokodillene med Satan, som jakter på uforsiktig ungdom ved å kamuflere syndens dødelige natur.
Jeg var 23 år gammel da eldste Packer holdt denne talen, og Susan og jeg ventet vårt første barn om bare noen få dager. Vi ble imponert av innholdet i budskapet hans om å unngå synd og den mesterlige måten han brukte dyrenes vanlige oppførsel til å undervise en viktig åndelig lærdom på.
Susan og jeg har også reist til Afrika på mange oppdrag. Og vi har hatt muligheter til å se de fantastiske dyrene som lever på dette kontinentet. Idet vi har husket den påvirkning eldste Packers tale har hatt på oss, har vi prøvd å observere og lære viktige lærdommer fra dyrelivet i Afrika.
Jeg vil beskrive egenskapene og taktikken til to geparder Susan og jeg betraktet mens de jaktet på byttet sitt, og relatere noe av det vi observerte til den daglige etterlevelsen av Jesu Kristi evangelium.
Geparder og topi-antiloper
Geparden er det raskeste dyret på jorden og løper så fort som 120 km i timen. Disse vakre dyrene kan akselerere fra en stillestående posisjon til å løpe så fort som 109 km i timen på mindre enn tre sekunder. Geparder er rovdyr som sniker seg inn på byttet og sprinter en kort distanse for å jage og angripe.
Susan og jeg tilbragte nesten to timer med å betrakte to geparder som fulgte etter en stor flokk topi-antiloper, Afrikas vanligste og mest utbredte antiloper. Det høye, tørre gresset på den afrikanske savannen var gyldenbrunt og skjulte nesten fullstendig de to rovdyrene da de fulgte etter en topi-flokk. Gepardene var adskilt fra hverandre med omtrent 91 meter, men arbeidet sammen.
Mens den ene geparden satt oppreist i gresset og ikke rørte seg, krøp den andre sammen lavt mot bakken og krøp sakte nærmere de intetanende topiene. Så forsvant den geparden som hadde sittet oppreist ned i gresset på nøyaktig samme tidspunkt som den andre satte seg opp. Dette vekslende mønsteret der en gepard krøp sammen og fremover mens den andre satt oppreist i gresset, fortsatte lenge. Denne snikende, subtile strategien hadde til hensikt å distrahere og lure antilopene og dermed få deres oppmerksomhet bort fra faren som nærmet seg. Tålmodig og jevnt arbeidet de to gepardene som et lag for å sikre seg sitt neste måltid.
Posisjonert mellom den store antilopeflokken og gepardene som nærmet seg, sto flere eldre og sterkere topier som vaktposter på termitthauger. Den større utsikten over slettelandet fra de små haugene gjorde disse vaktantilopene i stand til å se etter tegn på fare.
Så plutselig, når gepardene så ut til å være kommet innenfor angrepsvidde, snudde hele topi-flokken og løp av gårde. Jeg vet ikke om eller hvordan vaktantilopene kommuniserte med den større flokken, men på en eller annen måte ble det gitt en advarsel, og alle topiene flyttet seg til et trygt sted.
Og hva gjorde så gepardene videre? Uten å vente, gjenopptok de to gepardene sitt vekslende mønster der en gepard krøp sammen og fremover mens den andre satt oppreist i gresset. Forfølgelsesmønsteret fortsatte. De stoppet ikke. De hvilte ikke eller tok pauser. De var nådeløse i å følge sin strategi med distraksjon og avledning. Susan og jeg så gepardene forsvinne i det fjerne, der de hele tiden beveget seg nærmere og nærmere antilopeflokken.
Den kvelden hadde Susan og jeg en minneverdig samtale om hva vi hadde sett og lært. Vi drøftet også denne opplevelsen med våre barn og barnebarn og fant mange verdifulle lærdommer. Jeg vil nå beskrive tre av disse lærdommene.
Lærdom nr. 1 – Vær på vakt mot den ondes forførende forkledninger.
For meg er gepardene elegante, forlokkende og fengslende skapninger. En gepards gulaktige til gråhvite pels med sorte flekker fungerer som en vakker forkledning som gjør disse dyrene nesten usynlige når de jakter på sitt bytte på det afrikanske slettelandet.
På lignende måte kan åndelig farlige ideer og handlinger ofte synes som attraktive, ønskelige eller behagelige. Derfor må hver enkelt av oss, i vår moderne verden, være på vakt mot det forførende onde som later til å være godt. Som Jesaja advarte: “Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!”1
I en tid med paradokser der vold mot menneskelivets hellighet blir lovprist som riktig og kaos blir beskrevet som frihet, hvor velsignet vi er som lever i denne evangelieutdelingen i de siste dager når gjengitt evangelielys kan skinne klart i vårt liv og hjelpe oss å skjelne motstanderens bedrag og distraksjoner.
“For de som er kloke og har mottatt sannheten og har antatt Den Hellige Ånd som sin veileder og ikke er blitt ført vill, sannelig sier jeg dere, de skal ikke bli hugget ned og kastet i ilden, men skal utholde dagen.”2
Lærdom nr. 2 – Vær våken og vær på vakt
For en topi kan et kort, uforsiktig eller uoppmerksomt øyeblikk resultere i et raskt angrep fra en gepard. På samme måte gjør åndelig selvtilfredshet eller likegyldighet oss sårbare mot motstanderens fremrykk. Åndelig tankeløshet fører til stor fare i vårt liv.
iStock.com/Angelika
Nephi beskriver hvordan Satan i de siste dager vil forsøke å pasifisere og lulle Guds barn inn i en falsk følelse av “verdslig trygghet, så de sier: Alt er vel i Sion, ja, Sion trives, alt er vel. Og på denne måten bedrar djevelen deres sjeler, og leder dem forsiktig ned til helvete.”3
Konstant årvåkenhet kreves for å motvirke selvtilfredshet eller likegyldighet. Å være årvåken er en tilstand eller handling der vi nøye holder vakt og ser etter mulige farer eller vanskeligheter. Å holde vakt antyder handlingen å holde seg våken for å passe på og beskytte. Åndelig sett må vi holde oss våkne og være mottagelige for Den hellige ånds tilskyndelser og de tegn som kommer fra Herrens vektere i tårnene.4
“Jeg ber dere også innstendig om stadig å være på vakt og hengi dere til bønn, så dere ikke blir villedet av djevelens fristelser, … for se, han belønner dere ikke med noe godt.”5
Å fokusere vårt liv på Frelseren og hans evangelium gjør oss i stand til å overvinne den tendens det naturlige menneske har til å være åndelig sløv og lat. Når vi blir velsignet med øyne til å se og ører til å høre,6 kan Den hellige ånd øke vår evne til å se og lytte når vi kanskje vanligvis ikke tror at vi trenger å se eller å lytte, eller når vi kanskje ikke tror at det er noe å se eller høre.
“Våk derfor så dere kan være rede.”7
Lærdom nr. 3 – Forstå fiendens intensjoner
En gepard er et rovdyr som naturlig jakter på andre dyr. Hele dagen, hver dag er en gepard et rovdyr.
Satan “er en fiende av rettferdighet og av dem som forsøker å gjøre Guds vilje.”8 Hele dagen, hver dag er hans eneste intensjon og hensikt å gjøre Guds sønner og døtre like ulykkelige som han selv er.9
Faderens plan for lykke går ut på å sørge for rettledning for sine barn, å hjelpe dem å oppleve varig lykke og bringe dem trygt hjem til seg med oppstandne, opphøyde legemer. Djevelen arbeider for å gjøre Guds sønner og døtre forvirret og ulykkelige, og hindre deres evige fremgang. Motstanderen arbeider nådeløst for å angripe de delene av Faderens plan som han hater mest.
Satan har ikke noe legeme, og hans evige fremgang har blitt stanset. På samme måte som vannet i et elveleie stanses av en demning, blir motstanderens evige fremgang forpurret fordi han ikke har et fysisk legeme. På grunn av sitt opprør har Lucifer nektet seg selv alle jordiske velsignelser og erfaringer som er gjort mulige ved et tabernakel av kjøtt og ben. En av de viktige betydninger i Skriftene av ordet fordømt illustreres i hans manglende evne til å fortsette å ha fremgang og bli vår himmelske Fader lik.
Fordi et fysisk legeme er så sentralt i Faderens plan for lykke og vår åndelige utvikling, søker Lucifer å forpurre vår fremgang ved å friste oss til å bruke vårt legeme på uriktig måte. President Russell M. Nelson har undervist at åndelig trygghet til syvende og sist ligger i å “‘aldri ta det første fristende skrittet dit du ikke burde gå og gjøre det du ikke burde gjøre’ … Som mennesker har vi alle fysisk appetitt som er nødvendig for vår overlevelse. ‘Denne appetitten er absolutt nødvendig for fortsettelsen av livet. Så hva gjør motstanderen? … Han angriper oss gjennom vår appetitt. Han frister oss til å spise ting vi ikke burde spise, drikke ting vi ikke burde drikke og elske slik vi ikke burde elske!’”10
Noe av evighetens største ironi er at motstanderen, som opplever elendighet nettopp fordi han ikke har et fysisk legeme, innbyr og lokker oss til å ta del i hans elendighet ved uriktig bruk av vårt legeme. Nettopp det han ikke har og ikke kan bruke, er derfor det primære mål for hans forsøk på å forlede oss til fysisk og åndelig ødeleggelse.
Å forstå fiendens intensjoner er avgjørende for en effektiv forberedelse mot mulige angrep.11 Nettopp fordi kaptein Moroni kjente til lamanittenes intensjoner, var han forberedt til å møte dem da de kom, og seiret.12 Og det samme prinsippet og løftet gjelder enhver av oss.
“Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.
Og for at dere kan unnslippe fiendens makt.”13
Innbydelse, løfte og vitnesbyrd
Akkurat som viktige lærdommer kan læres av å observere hvordan geparder og topier oppfører seg, så skulle enhver av oss se etter leksjoner og advarsler som finnes i dagliglivets enkle hendelser. Når vi søker etter å holde vårt sinn og hjerte åpent for å kunne motta himmelsk rettledning ved Den hellige ånds kraft, vil noe av den beste rettledningen vi kan få og mange av de mektigste advarslene som kan holde oss trygge, oppstå i våre egne sedvanlige opplevelser. Mektige lignelser finnes både i Skriftene og i vårt dagligliv.
Jeg har belyst bare tre av de mange lærdommene som finnes i den opplevelsen Susan og jeg hadde i Afrika. Jeg innbyr og oppfordrer deg til å reflektere over denne hendelsen med gepardene og topiene og finne flere lærdommer for deg og din familie. Vær vennlig å alltid huske at ditt hjem er det virkelige senteret for læring og etterlevelse av evangeliet.
Når du responderer i tro på denne innbydelsen, vil inspirerte tanker komme til ditt sinn, åndelige følelser vil svulme i ditt hjerte, og du vil bli oppmerksom på handlinger som du må ta fatt på eller fortsette slik at du kan “ta min fulle rustning på så [du] kan motstå den onde dag og bli stående etter å ha gjort alt.”14
Jeg lover at velsignelsene ved effektiv forberedelse og åndelig beskyttelse vil strømme inn i ditt liv når du stadig er på vakt og hengir deg til bønn, årvåkent og kontinuerlig.
Jeg vitner om at å gå fremover på paktens sti gir åndelig trygghet og innbyr til varig glede i vårt liv. Og jeg vitner om at den oppstandne og levende Frelser vil oppholde og styrke oss i både gode og onde tider. Jeg vitner om disse sannheter i Jesu Kristi hellige navn. Amen.