Paktstilhørighet
Å høre Gud til og å vandre med hverandre på hans pakts sti, er å være velsignet gjennom paktstilhørighet.
Kjære brødre og søstre, historien fortelles om et barn i Primær som lærer å be. “Takk for bokstaven A, bokstaven B, … bokstaven G.” Barnets bønn fortsetter: “takk for bokstavene Æ, Ø, Å. Kjære himmelske Fader, takk for tallet 1, tallet 2.” Primærlæreren er litt bekymret, men venter klokelig. Barnet sier: “Takk for tallet 5, tallet 6 – og takk for Primær-læreren min. Hun er den eneste som noen gang har latt meg be ferdig.”
Vår himmelske Fader hører hvert eneste barns bønn. Med uendelig kjærlighet kaller han på oss til å komme til troen og tilhørighet gjennom pakt.
Denne verden er full av luftspeilinger, illusjoner og lureri. Det er mye som virker flyktig og overfladisk. Når vi legger bort maskene, påtattheten, massenes “liker” og “liker ikke”, lengter vi etter mer enn skiftende fasader, kortvarige forbindelser, eller jag etter verdslig egeninteresse. Heldigvis finnes det en vei gjennom dette til svar som betyr noe.
Når vi går til Guds store bud om å elske ham og dem omkring oss gjennom pakt, gjør vi ikke dette som en fremmed eller en gjest, men som hans barn som er hjemme.1 Dette eldgamle paradokset er fremdeles sant. Ved å gi slipp på vårt verdslige jeg gjennom paktstilhørighet, finner vi og blir vi vårt beste, evige jeg2 – fri, levende, virkelig – og definerer våre viktigste relasjoner. Paktstilhørighet er å avgi høytidelige løfter til Gud og hverandre gjennom hellige ordinanser, og holde dem, noe som innbyr guddommelighetens kraft til å bli tilkjennegitt i vårt liv.3 Når vi inngår pakt med alt vi er, kan vi bli til noe mer enn det vi er. Paktstilhørighet gir oss sted, historie og kapasitet til å bli til noe. Den frembringer tro til liv og frelse.4
Guddommelige pakter blir en kilde til kjærlighet til og fra Gud, og derav for og med hverandre. Gud vår himmelske Fader elsker oss mer og kjenner oss bedre enn vi elsker eller kjenner oss selv. Tro på Jesus Kristus og vår egen forandring (omvendelse) fører med seg barmhjertighet, nåde og tilgivelse. Disse lindrer smerten, ensomheten og urettferdigheten vi opplever i jordelivet. Fordi han er Gud, ønsker vår himmelske Fader at vi skal motta Guds største gaver – hans glede, hans evige liv.5
Vår Gud er en paktens Gud. Av natur “holder [han sin] pakt og viser barmhjertighet”.6 Hans pakter vedvarer “så lenge tiden eller jorden består, eller så lenge det finnes et menneske på jorden å frelse”.7 Det er ikke meningen at vi skal streife rundt i eksistensiell usikkerhet og tvil, men å fryde oss over høyt verdsatte paktsrelasjoner “sterkere enn dødens bånd”.8
Guds ordinanser og pakter er universelle i sine krav og individuelle i sine muligheter. Etter Guds rettferdighet kan hvert individ på ethvert sted og i enhver alder motta frelsende ordinanser. Handlefriheten gjelder – enkeltpersoner velger om de vil motta ordinanser som tilbys. Guds ordinanser gir veivisere på hans sti med pakter. Vi kaller Guds plan for å bringe sine barn hjem for forløsningsplanen, frelsesplanen, eller planen for lykke. Forløsning, frelse og celestial glede er oppnåelig fordi Jesus Kristus “utførte denne fullkomne forsoning”.9
Å høre Gud til og å vandre med hverandre på hans pakts sti, er å være velsignet gjennom paktstilhørighet.
For det første har paktstilhørighet Jesus Kristus som midtpunkt som “[mellommann] for en ny pakt”.10 Alle ting vil samvirke til vårt beste hvis vi er “helliggjort i Kristus, … ifølge Faderens pakt”.11 Enhver god og lovet velsignelse tilkommer dem som forblir trofaste inntil enden Hvor “lykkelige de er som holder Guds befalinger” er å være “velsignet i alle ting, både timelig og åndelig,” og å “bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt”.12
Når vi holder våre pakter med ære, kan vi iblant føle at vi er omgitt av engler. Og det vil vi være – de vi er glad i og som velsigner oss på denne siden av sløret, og de som er glad i og velsigner oss fra den andre siden av sløret.
Nylig så søster Gong og jeg paktstilhørighet i sitt ømmeste og beste uttrykk på en sykestue. En ung far hadde desperat behov for nyretransplantasjon. Familien hans hadde grått, fastet og bedt om at han skulle få en nyre. Da nyheten kom om at en livreddende nyre akkurat var blitt tilgjengelig, sa hans hustru stille: “Jeg håper at det går bra med den andre familien.” Paktstilhørighet er, med Paulus sine ord, “at vi sammen hos dere kunne opplives ved vår felles tro, deres og min”.13
På livets sti kan vi miste troen på Gud, men han mister aldri troen på oss. Det er som om utelyset alltid er tent hos ham. Han innbyr oss til å komme eller returnere til paktene som markerer hans sti. Han venter og er rede til å omfavne oss, selv når vi “ennå [er] langt borte”.14 Når vi ser med et troens øye etter mønstrene, buene, eller de stiplede linjene som utgjør vår erfaring, oppdager vi hans milde barmhjertighet og oppmuntring, spesielt i våre prøvelser, sorger og utfordringer, så vel som i våre gledesstunder. Hvor ofte vi enn snubler eller faller, hvis vi fortsetter å bevege oss mot Ham, vil Han hjelpe oss, et skritt om gangen.
For det annet er Mormons bok et håndgripelig bevis på paktstilhørighet. Mormons bok er det lovede middel for innsamlingen av Guds barn, profetert om som en ny pakt.15 Når vi leser Mormons bok, på egenhånd eller sammen med andre, inni oss eller høyt, kan vi spørre Gud “av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus”, og motta Guds forvissning ved Den hellige ånds kraft, om at Mormons bok er sann.16 Dette innbefatter forvissning om at Jesus Kristus er vår Frelser, Joseph Smith er gjenopprettelsens profet, og Herrens kirke bærer hans navn – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.17
Mormons bok taler gjennom fordums og vår egen tids pakt til dere som er Lehis barn, “barn av profetene”.18 Deres forfedre mottok paktsløfte i Mormons bok om at dere, deres etterkommere, ville gjenkjenne en røst som om den kom fra støvet.19 Den stemmen dere føler når dere leser, vitner om at dere er “paktens barn”20 og Jesus er deres Gode hyrde.
Mormons bok innbyr hver av oss, med Almas ord, til å inngå “en pakt med [Herren] om at [vi] er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over [oss] i enda rikere grad”.21 Når vi ønsker å forandre oss til det bedre – som én ordla seg: “å slutte å være ulykkelig og være glad over å være glad” – åpner vi oss for rettledning, hjelp og styrke. Vi kan gjennom pakt oppnå tilhørighet til Gud og et samfunn av trofaste troende, og motta velsignelsene som er lovet i Kristi lære22 – nå.
Gjengitt prestedømsmyndighet og kraft som skal velsigne alle hans barn, er et tredje aspekt av paktstilhørighet. I denne evangelieutdelingen har døperen Johannes og apostlene Peter, Jakob og Johannes kommet som forherligede budbringere fra Gud for å gjengi hans prestedømsmyndighet.23 Guds prestedømme og hans ordinanser gjør relasjoner på jorden mer dyrebare, og kan besegle paktsrelasjoner i himmelen.24
Prestedømmet kan bokstavelig talt velsigne fra krybbe til grav – fra et spedbarns navn og velsignelse til innvielse av en grav. Prestedømsvelsignelser helbreder, trøster og gir råd. En far var sint på sin sønn, helt til tilgivende kjærlighet viste seg da faren ga sin sønn en øm prestedømsvelsignelse. Som det eneste medlemmet av Kirken i sin familie, var en kjær, ung kvinne usikker på Guds kjærlighet til henne inntil hun mottok en inspirert prestedømsvelsignelse. Over hele verden forbereder edle patriarker seg åndelig til å gi patriarkalske velsignelser. Når patriarken legger sine hender på ditt hode, føler han og gir uttrykk for Guds kjærlighet til deg. Han uttaler din slektslinje i Israels hus. Han angir velsignelser fra Herren. En patriarks omtenksomme hustru fortalte hvordan hun og hennes familie innbyr Ånden, spesielt på de dagene da deres pappa gir patriarkalske velsignelser.
Til sist, velsignelsene ved paktstilhørighet kommer når vi følger Herrens profet og fryder oss over å leve ifølge pakten, også i ekteskapet. Paktsekteskap blir hellig og evig når vi daglig velger vår ektefelles og families glede fremfor vår egen. Når “jeg” blir til “vi”, vokser vi sammen. Vi blir gamle sammen, vi blir unge sammen. Når vi velsigner hverandre gjennom et livsløp der vi glemmer oss selv, oppdager vi at våre forhåpninger og gleder blir helliggjort i tid og evighet.
Situasjoner kan variere, men når vi gjør alt som står i vår makt, vårt aller beste, og underveis oppriktig spør om og søker hans hjelp, vil Herren veilede oss, ifølge sin timeplan og på sin måte, ved Den hellige ånd.25 Ekteskapspakter er bindende gjennom gjensidig beslutning av dem som inngår dem – en påminner om Guds og vår respekt for handlefrihet og den velsignelse hans hjelp er når vi forenet søker den.
Paktstilhørighetens frukter over generasjoner i familien kan føles i vårt hjem og vårt hjerte. La meg illustrere dette med personlige eksempler.
Da søster Gong og jeg ble forelsket som ledet til ekteskap, fikk jeg lære om handlefrihet og beslutninger. En periode gikk vi på skole og studerte i to forskjellige land på to forskjellige kontinenter. Det er derfor jeg med rette kan si at jeg tok en doktorgrad i internasjonale relasjoner.
Da jeg spurte: “Himmelske Fader, bør jeg gifte meg med Susan?” følte jeg fred. Men det var først da jeg lærte å be med ærlig hensikt: “Himmelske Fader, jeg elsker Susan og jeg ønsker å gifte meg med henne. Jeg lover å være den beste ektemann og far jeg kan være” – det var da jeg handlet og tok de beste beslutningene jeg kunne at jeg mottok de sterkeste bekreftelsene.
I både Gong- og Lindsay-familien, hjelper slektstrær i FamilySearch, fortellinger og bilder oss nå til å oppdage og knytte bånd gjennom den livserfaringen paktstilhørighet over generasjoner gir.26 Blant våre respekterte forfedre finnes:
Oldemor Alice Blauer Bangerter, som mottok tre frierier på én og samme dag, ba senere sin ektemann om å montere en pedal på smørkjernen hennes slik at hun kunne kjerne smør, strikke og lese samtidig.
Oldefar Loy Kuei Char bar barna sine på ryggen og de få eiendelene familien hans hadde, på et esel da de krysset lava-slettene på Hawaiis Big Island. Flere generasjoner med forpliktelse og oppofrelse i Char-familien velsigner vår familie i dag.
Farmor Mary Alice Powell Lindsay ble etterlatt med fem små barn da hennes ektemann og hennes eldste sønn brått døde med bare få dagers mellomrom. Som enke i 47 år oppdro farmor sin familie med støttende kjærlighet fra lokale ledere og medlemmer. I løpet av alle disse årene lovet farmor Herren at hvis han ville hjelpe henne, ville hun aldri klage. Herren hjalp henne. Hun klaget aldri.
Kjære brødre og søstre, Den hellige ånd vitner om at alt som er godt og evig er grunnfestet på at Gud, vår evige Fader og hans Sønn Jesus Kristus virkelig lever og at Jesu Kristi forsoning er virkelig. Vår Herre, Jesus Kristus, er Mellommann for den nye pakt. Å vitne om Jesus Kristus er en av paktshensiktene med Mormons bok.27 Gjennom ed og pakt har Guds gjengitte prestedømsmyndighet til hensikt å velsigne alle Guds barn, også gjennom paktsekteskap, familiegenerasjoner og individuelle velsignelser.
Vår Frelser erklærer: “Jeg er Alfa og Omega, Kristus, Herren, ja, jeg er han, begynnelsen og enden, verdens Forløser.”28
Han er med oss i begynnelsen, han er med oss, i all vår paktstilhørighet, inntil enden. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.