1 Og nå skjedde det at etter at Abinadi hadde talt disse ord, rakte han ut sin hånd og sa: Den tid skal komme da alle skal se Herrens frelse, da alle nasjoner, slekter, tungemål og folk skal se øye til øye og skal bekjenne for Gud at hans straffedommer er rettferdige.

2 Og da skal de ugudelige bli utstøtt, og de skal ha grunn til å hyle og gråte og jamre seg og skjære tenner, og dette fordi de ikke ville lytte til Herrens røst. Derfor, Herren forløser dem ikke.

3 For de er kjødelige og djevelske, og djevelen har makt over dem, ja, den gamle slange som dåret våre første foreldre, og dette forårsaket deres fall og var årsak til at hele menneskeheten ble kjødelig, sanselig og djevelsk, istand til å skjelne mellom godt og ondt og underkaste seg djevelen.

4 Slik ble hele menneskeheten fortapt, og se, de ville for alltid ha vært fortapt hvis ikke Gud hadde forløst sitt folk fra deres fortapte og falne tilstand.

5 Men husk at den som holder fast ved sin egen kjødelige natur og fortsetter på syndens veier og gjør opprør mot Gud, forblir i sin falne tilstand, og djevelen har all makt over ham. Derfor er det for ham som om ingen forløsning var utført, da han er en fiende av Gud, og djevelen er også en fiende av Gud.

6 Og videre, hvis Kristus ikke hadde kommet til verden – jeg taler nå om det som skal skje som om det allerede hadde skjedd – kunne det ikke ha vært noen forløsning.

7 Og hvis Kristus ikke hadde oppstått fra de døde eller hadde brutt dødens bånd, så graven ikke skulle ha noen seier og døden ikke skulle ha noen brodd, kunne det ikke ha vært noen oppstandelse.

8 Men det er en oppstandelse, derfor har ikke graven noen seier, og dødens brodd er oppslukt i Kristus.

9 Han er verdens lys og liv, ja, et lys som er uendelig som aldri kan fordunkles, ja, og også et liv som er uendelig, så det aldri mer kan bli noen død.

10 For dette dødelige skal bli ikledd udødelighet, og denne forkrenkelighet skal bli ikledd uforkrenkelighet og skal føres frem for Guds domstol for å bli dømt av ham ifølge sine gjerninger, enten de er gode eller onde –

11 hvis de er gode, oppstår de til uendelig liv og lykke, og hvis de er onde, oppstår de til uendelig fordømmelse, idet de blir overlatt til djevelen, som har overmannet dem, og det er fordømmelse –

12 for de har vandret etter sin egen kjødelige vilje og attrå, og påkalte aldri Herren mens barmhjertighetens armer var utrakt mot dem. For barmhjertighetens armer var utrakt mot dem, og de ville ikke. De ble advart mot sine synder, og likevel ville de ikke forlate dem. Og de ble befalt å omvende seg, og likevel ville de ikke omvende seg.

13 Og nå, burde dere så ikke skjelve, omvende dere fra deres synder og huske at det bare er i og gjennom Kristus dere kan bli frelst?

14 Derfor, hvis dere underviser i Moseloven, så undervis også om at den er en skygge av de ting som skal komme.

15 Lær dem at forløsning kommer gjennom Kristus, Herren, som i sannhet er Den Evige Fader. Amen.