Kapittel 1

Jesus Kristus – vår eneste vei til håp og glede

“Hvis vårt liv og vår tro dreier seg om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, kan ingenting noensinne bli permanent galt.”

Fra Howard W. Hunters liv

Et gjennomgangstema i president Howard W. Hunters læresetninger er at sann fred, helbredelse og lykke bare kommer når man gjør sitt beste for å kjenne og følge Jesus Kristus. President Hunter forkynte at “Kristi vei ikke bare er den rette vei, men til syvende og sist den eneste vei til håp og glede.”¹

President Hunter var også frimodig med hensyn til å vitne om Frelserens guddommelige misjon. “Som ordinert apostel og spesielt vitne om Kristus gir jeg dere mitt høytidelige vitnesbyrd om at Jesus Kristus virkelig er Guds Sønn,” erklærte han. “Han er den Messias som Det gamle testamentes profeter ventet på. Han er Israels håp, som Abrahams, Isaks og Jakobs barn har bedt om skulle komme i de lange århundrer med foreskreven gudsdyrkelse …

Det er ved Den hellige ånds kraft jeg bærer mitt vitnesbyrd. Jeg vet at Kristus virkelig lever, like fullt som om jeg hadde sett ham med mine øyne og hørt med mine ører. Jeg vet også at Den hellige ånd vil bekrefte for alle som lytter med troens øre, at mitt vitnesbyrd er sant.”²

President Hunter følte seg tiltrukket av stedene der Jesus virket, og reiste til det hellige land mer enn 20 ganger. Eldste James E. Faust i De tolvs quorum sa at “Jerusalem var som en magnet for ham… Hans ønske om å være der Frelseren vandret og underviste, syntes umettelig. Han elsket alt han så og hørte. Han var spesielt glad i Galilea. Men det var ett sted han var aller mest glad i. Han pleide alltid si: ‘La oss dra til graven i hagen bare én gang til, det er så godt der.’ Der kunne han sitte og meditere som om han trengte gjennom sløret mellom ham selv og Frelseren.”³

“Hvor ofte tenker vi på Frelseren? Hvor dypt og hvor takknemlig og hvor beundrende reflekterer vi over hans liv? Hvor sentral er han i vårt liv?”

Howard W. Hunters læresetninger

Vi må kjenne Kristus bedre enn vi kjenner ham, og huske ham oftere enn vi gjør.

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige synger ærbødig:

Ved tanken på min Frelser kjær
fylles min sjel med fred.
Dog vil jeg helst ham være nær,
skue hans herlighet …

Hvor ofte tenker vi på Frelseren? Hvor dypt og hvor takknemlig og hvor beundrende reflekterer vi over hans liv? Hvor sentral er han i vårt liv?

Hvor mye vier vi for eksempel av en vanlig dag, en arbeidsuke eller en flyktig måned til “tanken på min Frelser kjær”? Kanskje ikke nok for noen av oss.

Livet ville utvilsomt være fredeligere, ekteskap og familier ville være sterkere, nabolag og nasjoner ville være tryggere og vennligere og mer konstruktive om mer av Jesu Kristi evangelium kunne fylle vårt bryst “med fred”.

Med mindre vi er mer oppmerksomme på vårt hjertes tanker, lurer jeg på hvilket håp vi har om å gjøre krav på den større gleden, seiersprisen – at vi en dag skal “ham være nær, skue hans herlighet”.

Hver dag av vårt liv og på alle tider av året… spør Jesus hver av oss, slik han etter sitt triumferende inntog i Jerusalem spurte dem for så mange år siden: “Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?” (Matteus 22:42.)

Vi erklærer at han er Guds Sønn og at denne kjensgjerning oftere skulle oppildne vår sjel.⁴

Vi må kjenne Kristus bedre enn vi gjør, vi må huske ham oftere enn vi gjør, vi må tjene ham mer frimodig enn vi gjør. Da vil vi drikke vann som veller frem til evig liv, og spise livets brød.⁵

“Måtte vi være mer trofaste og disiplinerte Kristi tilhengere. Måtte vi verdsette ham i våre tanker og uttale navnet hans med kjærlighet.”

Jesus er vår eneste sanne kilde til håp og varig glede.

Angrende hjerters håp du er,
ydmyke sjelers venn.
Om noen faller, er du nær,
gjerne dem leder hjem.

For et nydelig vers, og for et håpefullt budskap forankret i Kristi evangelium! Er det noen blant oss, i noen situasjon i livet, som ikke trenger håp eller søker større glede? Dette er menneskesjelens universelle behov og lengsler, og dette er Kristi løfter til hans tilhengere. Håp tilbys alle “angrende hjerter”, og glede kommer til “ydmyke sjeler”.

Anger er kostbart – det koster oss vår stolthet og vår ufølsomhet, men ikke minst koster det oss våre synder. For, slik kong Lamonis far visste for 20 århundrer siden, er dette prisen for sant håp. “O Gud,” ropte han, “vil du gi deg til kjenne for meg, og jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg, så jeg kan bli oppreist fra de døde og bli frelst på den siste dag.” (Alma 22:18.) Når vi også er villige til å forsake alle våre synder for å kjenne ham og følge ham, vil vi også bli fylt med det evige livs glede.

Og hva med de saktmodige? I en verden som er altfor opptatt av å vinne ved trusler og ved å prøve å være nummer en, er det ingen stor folkemasse som står i kø for å kjøpe bøker som maner til saktmodighet. Men de saktmodige skal arve landet, en ganske imponerende bedriftsovertakelse – og gjort uten trusler! Før eller senere, og vi ber om at det må bli før, vil alle erkjenne at Kristi vei ikke bare er den rette vei, men til sist vil være den eneste vei til håp og glede. Hvert kne skal bøye seg og hver tunge bekjenne at mildhet er bedre enn råskap, at vennlighet er større enn tvang, at et mildt svar demper harme. Til slutt, og enda før hvis mulig, må vi bli mer lik ham …

Jesus, med all din kjærlighet
er du vårt mål på jord.
Vi prise vil i evighet
deg, Herre, Frelser stor.

Det er min personlige bønn og mitt ønske for hele verden… Jeg vitner om at Jesus er den eneste sanne kilde til varig glede, at vår eneste varige fred finnes i ham. Jeg ønsker å “prise [ham] i evighet”, og at han skal være den herligheten som vi alle lengter etter og den eneste belønning mennesker og nasjoner kan verdsette i lengden. Han er vår belønning i tid og evighet. Enhver annen belønning er til slutt fåfengt. Enhver annen prakt svekkes med tiden og oppløses med elementene. Til slutt… vil vi ikke kjenne noen sann glede uten at det er i Kristus…

Måtte vi være mer trofaste og disiplinerte Kristi tilhengere. Måtte vi verdsette ham i våre tanker, og uttale navnet hans med kjærlighet. Måtte vi knele ned for ham med ydmykhet og nåde. Måtte vi velsigne og tjene andre slik at de kan gjøre det samme.⁶

Det største behov i hele verden er en aktiv og oppriktig tro på Frelseren og hans læresetninger.

Det finnes dem som erklærer at det er gammeldags å tro på Bibelen. Er det gammeldags å tro på Gud, på Jesus Kristus, den levende Guds sønn? Er det gammeldags å tro på hans sonoffer og oppstandelsen? Hvis det er det, erklærer jeg meg selv for gammeldags og Kirken for gammeldags. På svært enkelt vis underviste Mesteren det evige livs prinsipper og lærdommer som bringer lykke til dem som har tro. Det virker ikke rimelig å anta at disse læresetningene fra Mesteren trenger modernisering. Hans budskap angikk evige prinsipper.⁷

I denne tidsalder, som i enhver tidsalder før oss og i enhver kommende tidsalder, er det største behov i hele verden en aktiv og oppriktig tro på de grunnleggende læresetningene til Jesus fra Nasaret, den levende Sønn av den levende Gud. Fordi mange forkaster disse læresetningene, er det enda mer grunn til at de som oppriktig tror på Jesu Kristi evangelium, skulle forkynne dets sannhet og vise ved sitt eksempel hvilken styrke og fred som finnes i et rettskaffent og mildt liv …

Hvordan skulle vi handle når vi blir fornærmet, misforstått, urettferdig eller uvennlig behandlet, eller syndet mot? Hva skal vi gjøre hvis vi blir såret av dem vi elsker, forbigått ved forfremmelse, eller blir anklaget på falskt grunnlag eller urettmessig får våre motiver trukket i tvil?

Tar vi igjen? Sender vi stadig større bataljoner? Vender vi tilbake til øye for øye og tann for tann, eller… innser vi at dette til sist gjør oss blinde og tannløse? …

Ved sitt livs storhet og sine læresetningers eksempel ga Kristus oss mange råd som alltid var knyttet til sikre løfter. Han underviste med en opphøydhet og myndighet som ga håp til velutdannede og uvitende, rike og fattige, friske og syke.⁸

Gjør ditt beste for å utvikle et personlig vitnesbyrd om Jesus Kristus og forsoningen. Et studium av Kristi liv og et vitnesbyrd om at han lever, er noe vi alle skulle søke. Etter hvert som vi lærer å forstå hans misjon og forsoningen han utførte, vil vi ønske å leve mer som ham.⁹

Når vi utøver tro på Frelseren, vil han stilne de urolige vann i vårt liv.

Vi har alle opplevd noen plutselige stormer i livet. Noen av dem kan… være voldsomme og skremmende og potensielt ødeleggende. Som enkeltpersoner, familier, lokalsamfunn og nasjoner, og til og med som kirke, har vi opplevd plutselige kastebyger som på en eller annen måte har fått oss til å spørre: “Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?” [Markus 4:38.] Og på en eller annen måte hører vi alltid i stillheten etter uværet: “Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?” [Markus 4:40.]

Ingen av oss ønsker å tro at vi er uten tro, men jeg tror Herrens milde irettesettelse her er meget fortjent. Denne store Jehova, som vi sier vi stoler på, og hvis navn vi har påtatt oss, er han som sa: “La det bli en hvelving midt i vannene, den skal skille vann fra vann.” (1 Mosebok 1:6.) Det var også han som sa: “La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne.” (1 Mosebok 1:9.) Dessuten var det han som delte Rødehavet, slik at israelittene kunne gå gjennom på tørr grunn. (Se 2 Mosebok 14:21-22.) Det skulle absolutt ikke komme som noen overraskelse at han kunne befale noen elementer i opprør på Genesaretsjøen. Vår tro skulle minne oss på at han kan stilne vårt livs urolige farvann …

Vi møter alle motgang i livet. Jeg tror vi kan være nesten sikre på det. Noe av den vil kunne være sterk, ødeleggende og nedbrytende. Noe av den kan til og med være en sterk belastning på vår tro på en kjærlig Gud som har makt til å gi oss lindring.

I forbindelse med en slik bekymring tror jeg vår alles Fader ville si: “Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?” Og selvfølgelig må det være tro til hele reisen, hele erfaringen, fylden av vårt liv, ikke bare gjennom de stormfulle tider …

Jesus sa: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.” (Johannes 16:33.)¹⁰

Når vi gjør Frelseren til det sentrale i vårt liv, behøver vi ikke frykte, og våre bekymringer vil bli vendt til glede.

Jeg vet nok om deres travle og hektiske liv til å vite at dere noen ganger blir frustrert. Fra tid til annen kan dere til og med bli litt bekymret. Det vet jeg alt om …

Mitt budskap til dere i dag er: “Frykt ikke, lille hjord.” Det er å oppfordre dere til å glede dere over livets store velsignelser. Det er å oppfordre dere til å føle den store spenningen ved etterlevelse av evangeliet og vår himmelske Faders kjærlighet. Livet er godt, selv i vanskelige tider, og det finnes lykke, glede og fred på stoppesteder langs veien, og uendelig porsjoner av dem i enden av veien.

Det er naturligvis mange ting å bekymre seg for – noen av dem svært alvorlige ting – men det er derfor vi bruker evangeliets begreper tro og håp og kjærlighet. Som siste-dagers-hellige har vi “et rikt liv”, og vi prøver å legge vekt på våre velsignelser og muligheter mens vi gjør minimalt ut av våre skuffelser og bekymringer. “Søk flittig, be alltid og ha tro,” lyder skriftstedet, “og alle ting skal tjene dere til det gode” (L&p 90:24). Jeg vil minne dere på dette løftet …

Husk denne ene tingen. Hvis vårt liv og vår tro dreier seg om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, kan ingenting noensinne bli permanent galt. På den annen side, hvis vårt liv ikke dreier seg om Frelseren og hans læresetninger, kan ingen annen suksess være den riktige for alltid …

Alle strever med helseproblemer fra tid til annen – andre gjør det hele tiden. Sykdom og plager, er en del av jordelivet byrde. Ha tro, og vær positiv. Prestedømmets kraft er reell, og det er så mye som er godt i livet, selv om vi sliter fysisk. Det er en glede å vite at det ikke vil finnes skade eller sykdom i oppstandelsen.

Noen av våre bekymringer kan komme i form av fristelser. Andre kan være vanskelige beslutninger som angår utdannelse eller karriere eller penger eller ekteskap. Uansett hva din byrde er, vil du finne den styrke du trenger i Kristus. Jesus Kristus er Alfa og Omega, bokstavelig talt begynnelsen og enden. Han er med oss fra begynnelse til slutt, og derfor er han mer enn en tilskuer i vårt liv …

Hvis det åk vi kjemper med er selve synden, er budskapet det samme. Kristus kjenner hele vekten av våre synder, for han bar den først. Hvis vår byrde hverken er synd eller fristelser, men sykdom eller fattigdom eller avvisning, gjelder det samme. Han vet det …

Han gjennomgikk så mye mer enn våre synder. Han som Jesaja kalte “smertens mann” (Jesaja 53:3; Mosiah 14:3), kjenner fullkomment ethvert problem vi kan oppleve, fordi han valgte å bære hele vekten av alle våre vanskeligheter og smerter …

Brødre og søstre, dere har og vil få bekymringer og utfordringer i mange former, men dere skulle omfavne livet med glede og fulle av tro. Studer Skriftene regelmessig. Be innstendig. Adlyd Åndens og profetenes røst. Gjør alt dere kan for å hjelpe andre. Dere vil finne stor glede i en slik kurs. En strålende dag vil alle deres bekymringer bli vendt til glede.

Joseph Smith skrev til de vanskeligstilte hellige fra sin celle i Liberty-fengselet:

La oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og måtte vi så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet [L&p 123:17; uthevelse tilføyd].

[Som Herren sa til profeten Joseph Smith:]

Frykt ikke, lille hjord, gjør godt, la jord og helvete forene seg mot dere, for hvis dere er bygget på min klippe, kan de ikke få overhånd …

Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.

Se sårene som gjennomtrengte min side, og også naglemerkene i mine hender og føtter, vær trofaste, hold mine bud, og dere skal arve himmelens rike [L&p 6:34–37].¹¹

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Overvei hvordan du ville svart på president Hunters spørsmål i del 1. Hvordan kan vi gjøre Jesus Kristus mer sentral i vårt liv? Hvordan kan vi gjøre ham mer sentral i vårt hjem? Hvordan kan vi bli bedre kjent med Kristus?
Hva “koster” det oss å få det håp, den glede og den fred som Kristus tilbyr? (Se del 2.) Når har du følt det håp, den fred og den glede som kommer fra Frelseren?
Hvorfor tror du “det største behov i hele verden [er] en aktiv og oppriktig tro på de grunnleggende læresetningene til Jesus fra Nasaret”? (Se del 3.) Hvordan kan du vise din tro på Kristi læresetninger når du føler deg “fornærmet, misforstått, urettferdig eller uvennlig behandlet, eller syndet mot?
Hva kan vi lære av president Hunters læresetninger om frykt og tro? (Se del 4.) Hvordan kan tro hjelpe oss å overvinne frykt? Reflekter over tilfeller da Frelseren har stilnet stormer i ditt liv, når du har utøvd tro på ham.
Hvordan kan president Hunters råd i del 5 hjelpe oss å “omfavne livet med glede”, selv om vi opplever sorger, skuffelser og lidelser? Hvordan kan vi utvikle et evig perspektiv? Hvordan har Frelseren hjulpet deg å ha et rikere liv?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 11:28–30; Johannes 14:6; 2 Nephi 31:19–21; Alma 5:14–16; 7:10–14; 23:6; Helaman 3:35; 5:9–12; L&p 50:40–46; 93:1

Studiehjelpemidler

“Vær svært oppmerksom på ideer som kommer til ditt sinn mens du studerer, og på følelser som oppstår i ditt hjerte” (Forkynn mitt evangelium [2004], 18). Vurder å skrive ned tilskyndelsene du mottar, selv om de ikke synes å være relatert til ordene du leser. De kan være nettopp det Herren ønsker å åpenbare for deg.