Kapittel 10

Skriftene – det mest verdifulle vi kan studere

“Måtte vi alle… komme nærmere vår himmelske Fader og hans elskede Sønn ved konsekvent studium av Skriftene.”

Fra Howard W. Hunters liv

President Howard W. Hunter var svært glad i Skriftene og studerte dem entusiastisk. Denne kjærligheten og dette studiet kom tydelig frem i hans læresetninger, som var fulle av historier og andre sitater fra standardverkene. Ofte når han underviste et prinsipp i evangeliet, spesielt på generalkonferansen, valgte han minst én historie fra Skriftene, fortalte den i detalj og hentet anvendelsesområder fra den.

Når han for eksempel underviste om å være trofast mot Gud, fortalte han historiene om Josva, om Sadrak, Mesak og Abed-Nego og andre i Det gamle testamente som viste den slags trofasthet (se kapittel 19). Når han underviste om tjeneste, brukte han eksempler fra Mormons bok til å vise hvordan noen som hadde mottatt lite anerkjennelse, “tjente folket like mye” som andre hvis tjeneste var mer synlig (se kapittel 23). Når han underviste om hvordan vi kan ha indre fred i urolige tider, brukte han igjen lengre sitater fra Skriftene, herunder historien om da Peter gikk på vannet (se kapittel 2). Når han underviste om nadverden, sørget han for sammenheng ved å repetere historien om Israels barn og påsken (se kapittel 15).

President Hunter visste hvor viktige Skriftene er for å hjelpe noen å få et vitnesbyrd om Jesus Kristus. Følgelig underviste han ofte fra Skriftenes beretninger om Frelserens tjenestegjerning, korsfestelse og oppstandelse. Han erklærte:

“Jeg er takknemlig for Skriftene, der vi kan få en større kunnskap om Jesus Kristus hvis vi hengivent studerer dem. Jeg er takknemlig for at Herren, gjennom profetene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har gitt oss enda flere skrifter enn Det gamle- og Det nye testamente som tilleggsvitner om Kristus – Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle – som jeg vet er Guds ord. Disse bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn.”¹

“Vi håper at dere leser og studerer Skriftene daglig, enkeltvis og som familie.”

Howard W. Hunters læresetninger

Skriftene er det mest verdifulle vi kan studere.

Sentralt i all sannhet er et vitnesbyrd om at Jesus fra Nasaret er Kristus, den store Jehova, verdens Frelser og den enbårne Sønn av den levende Gud. Dette er budskapet i Skriftene. Gjennom hver av disse hellige bøkene er det en appell til å tro på Gud den evige Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og fra den første til den siste av disse bøkene med hellig skrift blir vi oppfordret til å gjøre Guds vilje og holde hans bud.²

Når vi følger våre lederes råd om å lese og studere Skriftene, mottar vi nytte og velsignelser av mange slag. Dette er det mest verdifulle vi kan studere …

Skriftene inneholder nedtegnelser om Guds åpenbaring av seg selv, og gjennom dem taler Gud til menneskene. Hva kunne vi mer formålstjenlig bruke vår tid på enn å lese i Skriftenes bibliotek, den litteratur som lærer oss å kjenne Gud og å forstå vårt forhold til ham? Tiden er alltid dyrebar for mennesker som har det travelt, og vi blir berøvet en del av dens verdi når mange timer blir kastet bort med å lese eller se på noe som er lettsindig og verdiløst.³

Vi håper at dere leser og studerer Skriftene daglig, enkeltvis og som familie. Vi skulle ikke ta lett på Herrens befaling: “Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg” (Johannes 5:39). Ånden vil komme inn i deres hjem og deres liv mens dere leser det åpenbarte ord.⁴

Vi burde ha en kirke full av kvinner og menn med inngående kjennskap til Skriftene, som krysshenviser og merker dem, som tilrettelegger leksjoner og taler fra Veiledning til Skriftene, og som har mestret kartene og de øvrige hjelpemidlene som dette praktfulle settet med standardverker inneholder. Det finnes åpenbart mer der enn vi kan mestre på kort tid. Skriftenes mark er utvilsomt “allerede hvit til innhøstning” [se L&p 4:4] …

Skriftene – Guds bestandige, opplysende ord – har ikke tidligere i denne evangelieutdeling og sikkert ikke i noen evangelieutdeling vært så lett tilgjengelige og så praktisk oppbygget til bruk for hver mann, kvinne og hvert barn som vil granske dem. Guds skrevne ord finnes i den mest lesevennlige og tilgjengelige form som noensinne er gitt legmedlemmer i hele verdens historie. Vi må med sikkerhet stå til regnskap for det hvis vi ikke leser dem.⁵

Skriftstudium hjelper oss å lære og adlyde Guds vilje.

For å kunne være lydig mot evangeliets lov og være lydig mot Jesu Kristi læresetninger, må vi først forstå loven og få rede på Herrens vilje. Dette oppnås best ved å granske og studere Skriftene og profetenes ord. På denne måten kan vi bli kjent med det Gud har åpenbart til mennesket.

Blant trosartiklene finner vi en som erklærer: “Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike” (9. trosartikkel).

Guds vilje har blitt åpenbart i Skriftene, og av denne grunn har vi blitt befalt å lese dem for å finne sannheten. Herren forklarte for Oliver Cowdery hvordan man kan finne disse sannhetene. Han sa: “[Jeg gir] deg en befaling at du stoler på de ting som er skrevet. For i dem er alle ting skrevet, om grunnvollen til min kirke, mitt evangelium og min klippe” (L&p 18:3–4).

Paulus skrev til sin gode venn Timoteus og oppfordret ham på det sterkeste til å lese Skriftene, og i brevet sitt sa han: “Helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.” Så la han til: “Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd” (2 Timoteus 3:15–16) …

Våre ledere i Kirken har lagt stor vekt på å lese Skriftene og det både oldtidens og vår tids profeter har uttalt. Fedre og mødre har blitt bedt om å lese i Skriftene, slik at de kan undervise sine barn på riktig måte. Våre barn leser i Skriftene som følge av det eksempel foreldrene setter. Vi studerer Skriftene på våre familiens hjemmeaftener, og noen familier leser Skriftene sammen tidlig om morgenen… Det er slik vi lærer å kjenne Herrens vilje, så vi kan være lydige.⁶

Overvei Skriftenes rekkefølge, som begynner med å vie Guds ord flittig oppmerksomhet, og deretter fortsetter til løftet om at hvis vi gjør det, kan vi komme inn i hans nærhet:

“Og nå gir jeg dere en befaling at dere skal… gi flittig akt på det evige livs ord.

For dere skal leve ved hvert ord som går ut av Guds munn.

For Herrens ord er sannhet, og det som er sannhet er lys, og det som er lys er Ånd, ja, Jesu Kristi Ånd …

Og enhver som lytter til Åndens røst, kommer til Gud, ja, Faderen” (L&p 84:43–45, 47).

Det er en strålende reise som innledes med Guds ord og som vil kulminere i opphøyelse. “Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3).⁷

Jeg anbefaler Guds åpenbaring som den norm vi må etterleve i vårt liv, og som vi må måle enhver avgjørelse og handling opp imot. Følgelig, når dere har bekymringer og utfordringer, kan dere møte dem ved å vende dere til Skriftene og profetene.⁸

“Skriftene er det mest verdifulle vi kan studere.”

Å forstå Skriftene krever konsentrert og konsekvent studium kombinert med bønn.

Vi oppfordrer dere til å vurdere nøye hvor mye tid dere nå vier til å be og grunne på Skriftene.

Som en av Herrens tjenere oppfordrer jeg dere til å gjøre følgende:

1. Lese, grunne og be angående Skriftene hver dag som enkeltmedlemmer av Kirken.

2. Ha familiens skriftstudium regelmessig. Vi berømmer dere som allerede gjør dette, og oppfordrer de av dere som ennå ikke har begynt, til å begynne å gjøre det uten utsettelse …

Måtte vi alle gå fremad med en fast beslutning om å bli mer ydmyke, om å prøve i større grad å leve ved Ånden, og om å komme nærmere vår himmelske Fader og hans elskede Sønn ved konsekvent studium av Skriftene.⁹

Det er store variasjoner i lesevaner. Noen leser fort og andre leser sakte, noen leser bare små biter om gangen, og andre fortsetter uten å stoppe før boken er utlest. De som fordyper seg i Skriftenes bibliotek, oppdager at forståelse krever mer enn tilfeldig lesning – det må et konsentrert studium til. Det er sikkert at den som studerer Skriftene hver dag, oppnår langt mer enn den som bruker en anseelig mengde tid en dag og så lar det gå flere dager før han fortsetter. Ikke bare skulle vi studere hver dag, men vi skulle sette av en regelmessig tid da vi kan konsentrere oss uten forstyrrelser.

Det finnes ikke noe som er mer til hjelp enn bønn for å åpne for vår forståelse av Skriftene. Gjennom bønn kan vi innstille vårt sinn på å søke svar på våre spørsmål. Herren sa: “Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere” (Lukas 11:9). Heri ligger Kristi forsikring om at hvis vi vil be, lete og banke på, vil Den hellige ånd veilede vår forståelse hvis vi er rede og innstilt på å motta.

Mange synes at morgenen er den beste tiden å studere på, etter at en natts søvn har renset sinnet for de mange bekymringer som forstyrrer tankene. Andre foretrekker å studere i de stille timene etter at dagens arbeide og bekymringer er lagt tilside, og på denne måten avslutte dagen med ro og fred som kommer ved kontakt med Skriftene.

Kanskje er det viktigere enn tidspunktet at en regelmessig tid er avsatt for studium. Det ville vært ideelt om en time kunne avsettes hver dag, men hvis det er umulig å bruke så mye tid, vil en halv time på en regelmessig måte gi et anselig resultat. Et kvarter er lite tid, men det er overraskende hvor mye lys og kunnskap en kan tilegne seg i et så betydningsfullt emne. Det viktigste er at ingenting annet noensinne får forstyrre vårt studium.

Noen foretrekker å studere alene, men ledsagere kan med fordel studere sammen. Familier blir rikelig velsignet når kloke fedre og mødre samler sine barn rundt seg for å lese fra Skriftenes bibliotek sammen, og deretter snakker fritt om de vakre historiene og tankene i forhold til alles forståelse. De unge og de små har ofte fantastisk innsikt i og forståelse av religionens grunnleggende litteratur.

Vi skulle ikke lese på en tilfeldig måte, men utvikle en systematisk plan for studiet. Det er noen som leser etter en timeplan og leser et bestemt antall sider eller kapitler hver dag eller hver uke. Dette kan være fullstendig riktig og til stor glede hvis en leser for avkobling, med det utgjør ikke noe meningsfylt studium. Det er bedre å ha avsatt en bestemt tid for skriftstudium hver dag enn å ha et bestemt antall kapitler å lese. Noen ganger finner vi at studiet av et enkelt vers vil oppta hele tiden.¹⁰

Når vi overveier den korte beretningen om Jairus, får vi inngående forståelse.

Jesu liv, handlinger og læresetninger kan leses raskt. Historiene er enkle i de fleste tilfeller, og historiene er enkelt fortalt. Mesteren brukte få ord i sin undervisning, men hvert av dem er så konsist i betydning at de sammen fremstiller et klart bilde for leseren. Noen ganger kan man imidlertid tilbringe mange timer i fordypelse av dype tanker som er uttrykt med noen få enkle ord.

Det var en hendelse i Frelserens liv som ble nevnt av Matteus, Markus og Lukas. En betydelig del av historien blir fortalt av Markus på bare to korte vers og fem ord av verset etter …

“Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter,

han ber ham inntrengende og sier: Min datter ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve!

Han gikk da med ham” (Markus 5:22–24).

Denne delen av historien kan leses på ca 30 sekunder. Den er kort og ukomplisert. Det visuelle bildet er tydelig, og til og med et barn kan gjenta den uten vanskelighet. Men når vi tilbringer tid i ettertanke og fordypelse, får vi inngående forståelse …

Jesus og de som var sammen med ham, hadde nettopp krysset Gennesaretsjøen igjen, og en folkemengde som hadde ventet, møtte ham på stranden i nærheten av Kapernaum. “Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit.” De større synagogene på den tiden ble ledet av et kollegium av eldster med en høyeste leder. Dette var en mann av rang og prestisje som jødene betraktet med stor respekt.

Matteus nevner ikke denne øverste eldsten ved navn, men Markus identifiserer ham ved å tilføye tittelen hans ordene “ved navn Jairus”. Denne mannen eller navnet hans forekommer ikke noe annet sted i Skriftene, men minnet om ham lever videre i historien på grunn av en kort kontakt med Jesus. Mange liv har blitt minneverdige som ellers ville ha vært ubemerket om det ikke hadde vært for berøringen av Mesterens hånd, som førte til en betydelig forandring i tanke og handling og et nytt og bedre liv.

“Da [Jairus] får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter.”

Det var en uvanlig situasjon for en mann av rang og prestisje, en synagogeforstander, å knele ved Jesu føtter – ved føttene til en som ble ansett for å være en omreisende lærer med helbredelsens gave. Mange andre med lærdom og prestisje så Jesus, men ignorerte ham. Deres sinn var lukket. Det er ikke annerledes i dag. Mange møter hindringer for å ta imot ham.

“[Jairus] ber ham inntrengende og sier: Min datter ligger på det siste.” Dette skjer ofte når noen kommer til Kristus, ikke så mye for sin egen skyld, men på grunn av en av sine nærmestes desperate behov. Skjelvingen vi hører i Jairus røst når han sier “min datter”, fyller vår sjel med medfølelse når vi tenker på denne mannen i en høy stilling i synagogen, som ligger på sine knær foran Frelseren.

Så kommer en stor tilkjennegivelse av tro: “Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve!” Disse ordene er ikke bare troens ord fra en far som er tynget av sorg, men også en påminnelse til oss om at hva Jesus enn legger sine hender på, vil leve. Hvis Jesus legger sine hender på et ekteskap, lever det. Hvis han får lov til å legge hendene på familien, lever den.

Ordene “[Jesus] gikk da med ham” følger så. Vi kan ikke tro at denne hendelsen hadde vært med i planene for dagen. Mesteren hadde kommet tilbake over sjøen, hvor forsamlingen ventet på land på at han skulle undervise dem… Han ble avbrutt av en fars bønn. Han kunne ha ignorert anmodningen fordi mange andre ventet. Han kunne ha sagt til Jairus at han ville komme og se til datteren hans dagen etter, men “han gikk da med ham”. Hvis vi følger i Mesterens fotspor, vil vi noensinne være så opptatt at vi ignorerer våre medmenneskers behov?

Det er ikke nødvendig å lese resten av historien. Da de kom hjem til synagogeforstanderen, tok Jesus den lille jenta i hånden og oppreiste henne fra de døde. På samme måte vil han oppløfte og oppreise enhver til et nytt og bedre liv som vil la Frelseren ta ham i hånden.¹¹

Mormons bok og Lære og pakter vil bringe oss nærmere Kristus.

Mormons bok

En av de viktigste ressursene Herren har gitt oss for å hjelpe oss å utføre dette guddommelige verk, er Mormons bok, med undertittelen “Et annet testamente om Jesus Kristus”. [President Ezra Taft Benson] formante oss til ikke å forsømme å lese og følge forskriftene i denne boken med hellig skrift. “Dens store oppgave,” sa han, “er å bringe mennesker til Kristus [og dermed til Faderen], og alt annet er underordnet.” (Lys over Norge, nr. 6 1986, s. 81.) Vi håper dere brødre og søstre gir næring til deres ånd ved regelmessig å lese Mormons bok og andre skrifter, og bruke dem i deres tjenestegjerning.¹²

Mormons bok er Guds ord. Vi oppfordrer dere til å lese denne fantastiske opptegnelsen. Det er den mest bemerkelsesverdige bok som finnes i dag. Les den omhyggelig og ydmykt, og når du gjør det, vil Gud gi deg et vitnesbyrd om dens sannhet slik Moroni lovet (se Moroni 10:4).¹³

Det er ved å lese og studere Mormons bok og ydmykt søke bekreftelse på dens innhold at vi mottar et vitnesbyrd om at Joseph Smith var en Guds profet og at Jesu Kristi Kirke har blitt gjenopprettet på jorden.¹⁴

Å lese [Mormons bok] vil ha stor innflytelse på ditt liv. Det vil utvide din kunnskap om hvordan Gud forholder seg til menneskene, og vil gi deg et større ønske om å leve i harmoni med hans læresetninger. Det vil også gi deg et sterkt vitnesbyrd om Jesus.¹⁵

Lære og pakter

Lære og pakter er en unik bok. Det er den eneste bok i hele verden med forord av Skaperen selv. Denne boken med hellig skrift inneholder dessuten flere direkte sitater fra Herren enn noen annen eksisterende bok med hellig skrift.

Det er ikke en oversettelse av et oldtidsdokument, men har sin opprinnelse i vår tid. Det er en bok med åpenbaring for vår tid. Det er et unikt og guddommelig inspirert utvalg av åpenbaringer som kom gjennom Guds profeter i vår tid som svar på spørsmål, bekymringer og utfordringer de og andre opplevde. Den inneholder guddommelige svar på livets problemer, opplevd av virkelige personer …

Visste du at du ved å lese Lære og pakter kan du høre Herrens røst gjennom Skriftene? [se L&p 18:33–36]… Denne opplysende røsten kommer vanligvis til ditt sinn som “tanker”, og til ditt hjerte som “følelser” (se L&p 8:1-3). Løftet om dette vitnesbyrdet er… tilgjengelig for alle verdige menn, kvinner og barn som ydmykt søker et slikt vitnesbyrd. Skulle vi ikke alle bestemme oss for å lese, studere, grunne og be angående disse hellige åpenbaringene?¹⁶

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvilke erfaringer har hjulpet deg å lære at “Skriftene er det mest verdifulle vi kan studere”? (Se del 1.) Hvordan styrker vi vår beslutning om å være “kvinner og menn med inngående kjennskap til Skriftene”?
Hvordan hjelper skriftstudium oss å være mer lydige? (Se del 2.) Hvordan har du sett at “Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre”? (2 Nephi 32:3).
Hvilke deler av president Hunters råd om å studere Skriftene kan hjelpe deg? (Se del 3.) Hvordan har konsekvent bønn og studium av Skriftene velsignet deg?
Hva kan vi lære av president Hunters beretning om da Frelseren helbredet Jairus datter? (Se del 4.) Hvordan kan det å grunne på bare noen få vers som dette, berike ditt skriftstudium?
Hvordan har Mormons bok og Lære og pakter hjulpet deg å komme nærmere Frelseren? (Se del 5.) På hvilke andre måter har disse hellige bøkene påvirket deg? Overvei å bære vitnesbyrd om disse Skriftene for familiemedlemmer og andre.

Aktuelle skriftsteder

Josva 1:8; Ordspråkene 30:5; 1 Nephi 15:23–24; 2 Nephi 3:12; Alma 31:5; 37:44; Helaman 3:29–30; L&p 98:11

Studiehjelpemidler

“Å lese, studere og grunne er ikke det samme. Vi leser ordene og får mange ideer. Vi studerer og finner kanskje mønstre og sammenhenger i Skriftene. Men når vi grunner, søker vi åpenbaring ved Ånden. Det å grunne er for meg den ettertanke og bønn som foregår etter at jeg har lest og studert Skriftene omhyggelig” (Henry B. Eyring, “Tjen med Ånden,” Ensign eller Liahona, nov. 2010, 60).