Kapittel 21

Tro og vitnesbyrd

“Den viktigste oppnåelse i livet er å finne Gud og vite at han lever.”

Fra Howard W. Hunters liv

Howard W. Hunter begynte å utvikle sitt vitnesbyrd i sin tidlige barndom i Boise, Idaho. Selv om faren ikke var medlem av Kirken, oppdro moren ham i evangeliet. “Det var på hennes kne at vi lærte å be,” fortalte han. “Jeg mottok et vitnesbyrd som gutt på min mors kne.”¹

Howards vitnesbyrd vokste i årenes løp. Da han var i 20-årene og bodde i Los Angeles, California, begynte han å forstå viktigheten av seriøst skriftstudium. Han skrev: “Selv om jeg hadde gått i klasser i Kirken det meste av livet, var det først i en Søndagsskole-klasse i Adams menighet hvor bror Peter A. Clayton underviste, at min interesse for evangeliet virkelig ble vakt. Han hadde et vell av kunnskap og evne til å inspirere ungdom. Jeg studerte leksjonene, leste de ekstra leseoppdragene han ga oss, og deltok i samtalen om de oppgitte emnene… Jeg tenker på denne perioden i mitt liv som den tiden da evangeliets sannheter begynte å utfolde seg. Jeg hadde alltid hatt et vitnesbyrd om evangeliet, men plutselig begynte jeg å forstå.”²

Mange år senere forklarte president Hunter: “Det kommer en tid da vi forstår prinsippene for vår skapelse og hvem vi er. Plutselig blir disse tingene opplyst for oss, og hjertestrengene våre vibrerer. Dette er den tid da vitnesbyrd kommer inn i vår sjel, og vi vet uten tvil at Gud er vår Fader – at han lever, at han finnes, at vi bokstavelig talt er hans barn.”³

President Gordon B. Hinckley sa følgende om president Hunters tro og vitnesbyrd:

“President Hunter… hadde troens mektige kraft. Han hadde visshet om guddommelige og evige ting… Han hadde et sikkert og urokkelig vitnesbyrd om den levende Gud, vår evige Fader – at han virkelig var til. Med stor overbevisning ga han uttrykk for sitt vitnesbyrd om at vår Herre Jesus Kristus, menneskenes Forløser, er guddommelig.⁴

“Det viktigste man kan gjøre er å søke etter Gud – å finne ut at han lever, lære om hans personlige egenskaper og sikre seg kunnskap om hans Sønn Jesu Kristi evangelium.”

Howard W. Hunters læresetninger

Ved tro kan vi finne Gud og vite at han lever.

Den viktigste oppnåelse i livet er å finne Gud og vite at han lever. I likhet med andre verdige prestasjoner kan dette bare oppnås av dem som vil tro og har tro på det som i starten kanskje ikke er tydelig.⁵

Når menneskets tanker vender seg til Gud og det som henhører Gud til, gjennomgår det en åndelig forvandling. Det løfter ham over det ordinære og gir ham en edel og Gud-lignende karakter. Hvis vi har tro på Gud, anvender vi en av livets store lover. Den største kraften i menneskets natur er kraften som ligger i tro.⁶

Det viktigste man kan gjøre er å søke etter Gud – å finne ut at han lever, lære om hans personlige egenskaper og sikre seg kunnskap om hans Sønn Jesu Kristi evangelium. Det er ikke lett å finne en fullkommen forståelse av Gud. Dette krever vedvarende innsats, og det finnes noen som aldri gjør noe for å søke denne kunnskapen …

Enten man søker kunnskap om vitenskapelige sannheter eller ønsker å finne Gud, må man ha tro. Dette blir utgangspunktet. Tro har blitt definert på mange måter, men den mest klassiske definisjonen ble gitt av forfatteren av brevet til hebreerne med disse betydningsfulle ordene: “Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Hebreerne 11:1.) Med andre ord gjør tro oss sikre på det vi håper på, og overbevist om det vi ikke ser… De som oppriktig søker Gud, ser ham ikke, men ved tro vet de at han lever. Det er mer enn håp. Tro gjør det til en overbevisning – et bevis på ting man ikke ser.

Forfatteren av brevet til hebreerne [apostelen Paulus] fortsetter: “Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.” (Hebreerne 11:3.) Tro er her beskrevet som å tro eller ha en overbevisning om at verden ble skapt ved Guds ord. Vi kan ikke finne vitner for å bevise denne kjensgjerning, men tro gir kunnskapen om at det vi ser i jordens underverker og i hele naturen, ble skapt av Gud …

Jeg har en sterk overbevisning om at Gud finnes – at han lever. Han er vår himmelske Fader, og vi er hans åndebarn. Han skapte himmelen og jorden og alt som finnes på jorden, og er opphavsmannen til de evige lover som styrer universet. Disse lovene oppdages litt etter litt etter hvert som menneskene fortsetter sin søken, men de har alltid eksistert og vil alltid forbli uforandret.⁷

For å få kunnskap om at Gud finnes, må vi gjøre en trofast innsats, gjøre hans vilje og be om forståelse.

For å finne ut at Gud finnes, må vi følge den kurs han har anvist. Denne veien går oppover. Den krever tro og innsats, og det er ingen lett vei. Av denne grunn er det mange som ikke vil vie seg til den vanskelige oppgaven med å bevise for seg selv at Gud finnes. Tvert imot tar noen den lette veien og fornekter hans tilværelse eller bare følger tvilerens kurs i usikkerhet …

Noen ganger innebærer tro at man tror at noe er sant, selv om det ikke finnes tilstrekkelig bevis til å fastslå denne kunnskapen. Vi må fortsette vår gransking og følge formaningen: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.” (Matteus 7:7-8.) …

Det er en generell regel at vi ikke mottar ting av verdi med mindre vi er villige til å betale en pris. Den lærde blir ikke lærd uten at han arbeider og anstrenger seg for å lykkes. Hvis han ikke er villig til å gjøre det, kan han da si at det er umulig å bli lærd? … Det er like tåpelig for et menneske å si at det ikke finnes noen Gud ganske enkelt fordi han eller hun ikke hadde lyst til å søke ham…

Hvis man skal få urokkelig kunnskap om at Gud finnes, må man etterleve Guds bud og de læresetninger som ble bekjentgjort av Frelseren under hans tjenestegjerning… De som er villige til å søke, anstrenge seg og gjøre Guds vilje, vil motta kunnskap om at Gud finnes.

Når et menneske har funnet Gud og forstår hans veier, lærer han eller hun at ingenting i universet ble til ved en tilfeldighet, men at alt kom som følge av en guddommelig forordnet plan. Hans eller hennes liv får da mye større mening! Han eller hun mottar en forståelse som overgår verdslig lærdom. Det vakre i verden blir vakrere, universets orden blir mer meningsfylt, og hele Guds skaperverk blir lettere å forstå når han eller hun ser Guds dager komme og gå og årstidene følge hverandre i riktig rekkefølge.⁸

Under sitt virke forklarte Kristus hvordan man kan få vite sannheten om Gud. Han sa: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.” (Johannes 7:17.) Mesteren forklarte også Faderens vilje og det største bud på denne måten: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.” (Matteus 22:37.) De som vil gjøre sitt beste for å gjøre Guds vilje og holde hans bud, vil motta personlig åpenbaring om guddommeligheten av Herrens verk og at det bærer vitnesbyrd om Faderen.

For dem som ønsker visdom, forklarer Jakobs brev hvordan man kan oppnå den: “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.” (Jakobs brev 1:5.) Det ser ikke ut til at Jakob siktet til faktakunnskap i vitenskapelig forstand, men snarere den åpenbaring som kommer fra det høye, som besvarer menneskenes spørsmål når de følger denne formaningen om å be …

Dermed har vi formelen for å søke Gud og verktøyet til å gjøre det – tro, kjærlighet og bønn. Vitenskapen har gjort fantastiske ting for menneskene, men den kan ikke utrette det de må gjøre selv, hvorav det viktigste er å finne ut at Gud finnes. Oppgaven er ikke enkel. Arbeidet er ikke lett. Men som Mesteren sa: “Stor skal deres lønn bli, og evig skal deres herlighet være.” (L&p 76:6.)⁹

Vi må tro for å kunne se.

Tomas ønsket å se før han ville tro.

Om kvelden den dagen han oppsto, viste Jesus seg og sto midt iblant sine disipler i det lukkede rommet. Han viste dem sine hender som naglene hadde blitt drevet gjennom, og siden som hadde blitt gjennomboret av spydet. Tomas, en av De tolv, var ikke tilstede da dette skjedde, men de andre fortalte ham at de hadde sett Herren og at han hadde talt til dem… Tomas var skeptisk, og han sa til disiplene:

“Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!” (Johannes 20:25.)

På en måte viser Tomas den innstilling som er typisk i vår tid. Han ville ikke være tilfreds med noe han ikke kunne se, selv om han hadde vært sammen med Mesteren og kjente til hans læresetninger om tro og tvil… Tro har ikke forrang fremfor tvil når man må føle eller se for å tro.

Tomas var ikke villig til å satse på tro. Han ønsket klare bevis. Han ønsket kunnskap, ikke tro. Kunnskap er knyttet til fortiden fordi våre erfaringer fra fortiden er det som gir oss kunnskap, men tro er knyttet til fremtiden – til det ukjente, hvor vi ennå ikke har gått.

Vi ser på Tomas som en som hadde vandret og snakket med Mesteren, og som var utvalgt av ham. I vårt stille sinn ønsker vi at Tomas kunne ha vendt seg mot fremtiden med tillit til ting som ikke da var synlige, istedenfor å si: “Å se er å tro.” …

Tro gir oss tillit til ting som ikke er synlige.

En uke senere var disiplene igjen sammen i det samme huset i Jerusalem. Denne gangen var Tomas sammen med dem. Døren var lukket, men Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: “Fred være med dere.

Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!” (Johannes 20:26-27.)

“Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” ([Johannes] 20:29.)

Denne hendelsen står som en av de store lærdommene gjennom tidene. Tomas hadde sagt: “Å se er å tro,” men Kristus svarte: “Å tro er å se.”

Det klassiske eksempel på tro tilskrives apostelen Paulus i hans brev til hebreerne: “Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Hebreerne 11:1.)

Denne uttalelsen forutsetter ikke fullkommen kunnskap, men beskriver tro som det som gir visshet om eller tillit til ting som ennå er i fremtiden. Disse tingene kan finnes, men det er ved tro man oppnår dem. Tro gir en tillit til det som ikke er synlig eller lett kan bevises.

Det kan virke som Tomas hadde mistet sin tro på fremtiden. Han så hen til fortiden. Han ønsket bevis for det som ikke da var synlig. De som mister eller mangler tro, lever i fortiden – fremtidshåpet er svekket. En stor forandring finner sted i livet til en som finner en vedvarende tro som gir ham eller henne trygghet og tillit.

“Den blinde mannen trodde og fikk lov til å se.”

Mannen som ble født blind, tvilte ikke. Han trodde på Frelseren.

Hvis vi går tilbake til det niende kapittel av Johannes, leser vi om en annen hendelse som fant sted i Jerusalem, hvor en mann som var født blind, fikk synet. Det var sabbatsdagen, og Jesus var tydeligvis i nærheten av templet da han så den blinde mannen, og disiplene spurte ham:

“Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?

Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.

Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.

Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.” (Johannes 9:2–5.)

Jesus spyttet så på bakken og laget en deig av spyttet iblandet støvet på jorden. Han smurte den blinde mannens øyne med deigen og ba ham gå og vaske seg i dammen Siloa. Hvis dette hadde vært Tomas, ville han ha gått slik han hadde blitt befalt, eller ville han ha spurt: “Hva godt kan komme av å vaske seg i det stillestående vannet i den skitne dammen?” eller “Hvilke medisinske egenskaper er det i spytt iblandet støvet på jorden?” Dette synes å være rimelige spørsmål, men hvis den blinde mannen hadde tvilt og stilt spørsmål, ville han fremdeles vært blind. Men han trodde og gjorde slik han ble befalt. Han gikk og vasket seg i dammen, og kom seende tilbake. Å tro er å se …

“Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”

Den blinde mannen trodde og fikk lov til å se. Tomas nektet å tro før etter at han fikk se. Verden er full av Tomaser, men det er mange som den blinde mannen i Jerusalem. Kirkens misjonærer møter begge disse typene hver dag når de bringer sitt budskap ut til verden, budskapet om Jesu Kristi gjengitte evangelium… Noen tror og blir døpt. Noen vil ikke ta imot fordi de ikke kan se eller føle.

Det finnes ikke noe klart, konkret, håndgripelig bevis på at Gud lever, men millioner har kunnskap om at han gjør det ved den tro som overbevisning om usette ting utgjør. Mange sier til misjonærene: “Jeg ville tatt imot dåpen hvis jeg kunne tro at Joseph Smith ble besøkt av Faderen og Sønnen.” Om denne kjensgjerning finnes ingen klare, konkrete, håndgripelige bevis, men for dem som er påvirket av Ånden, vil troen komme istedenfor slike beviser om usette ting. Husk den korsfestede Herres ord da han sto foran Tomas:

“Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” ([Johannes] 20:29.)

De som tror, vil få se.

Jeg legger mitt vitnesbyrd til tusenvis av misjonærers om at Gud lever, at Jesus er verdens Frelser, og at de som vil tro, vil få se.¹⁰

Å handle ifølge vår tro fører til personlig vitnesbyrd.

Som barn godtok vi som kjensgjerninger det som ble fortalt oss av våre foreldre eller lærere på grunn av den tillit vi hadde til dem. En liten gutt hopper fra et høyt sted uten frykt hvis hans far forteller ham at han vil ta imot ham. Den lille gutten har tro på at hans far ikke vil la ham falle. Når barna blir eldre, begynner de å tenke selv, stille spørsmål og tvile på det som ikke er gjenstand for håndgripelig bevis. Jeg føler med unge menn og unge kvinner når ærlig tvil kryper inn i deres sinn, og de engasjerer seg i den store konflikten for å overvinne tvil. Den slags tvil kan overvinnes hvis de har et oppriktig ønske om å kjenne sannheten, ved å utøve moralsk, åndelig og mental anstrengelse. De vil komme ut av konflikten med fastere, større og sterkere tro på grunn av kampen. De har gått fra en enkel, tillitsfull tro, gjennom tvil og konflikter, til en solid og holdbar tro som modner til et vitnesbyrd.¹¹

Studenter tilbringer mange timer i vitenskapelige laboratorier med eksperimenter for å finne sannheten. Hvis de vil gjøre det samme med tro, bønn, tilgivelse, ydmykhet og kjærlighet, vil de finne et vitnesbyrd om Jesus Kristus, som var den som ga disse prinsippene.¹²

Jesu Kristi evangelium er ikke bare et troens evangelium – det er en handlingsplan… Han sa ikke “iaktta” mitt evangelium. Han sa “etterlev” det! Han sa ikke: “Legg merke til dets vakre struktur og billedspråk.” Han sa: “Gå ut, gjør, se, føl, gi, tro!” …

Handling er en av grunnpilarene for et personlig vitnesbyrd. Det sikreste vitnesbyrd er det som kommer direkte av personlig erfaring. Da jødene utfordret læren som Jesus underviste i templet, svarte han: “Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.” Så tilføyde han nøkkelen til et personlig vitnesbyrd: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.” (Johannes 7:16-17.)

Hører vi befalingen i Frelserens erklæring her? “Om noen vil gjøre… skal han kjenne!” Johannes fanget betydningen av denne befalingen og understreket dens betydning i sitt [brev]. Han sa: “Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.” (1 Johannes 2:6.)

Bare å uttale, akseptere og tro er ikke nok. De er ufullstendige inntil det som de antyder, omsettes til hverdagens dynamiske handling. Dette blir da den beste kilden til personlig vitnesbyrd. Man vet fordi man har opplevd det. Man behøver ikke si: “Bror Jones sier det er sant, og jeg tror på ham.” Man kan si: “Jeg har etterlevd dette prinsippet i mitt eget liv, og jeg vet ved personlig erfaring at det fungerer. Jeg har følt dets innflytelse, satt dets praktisk nytte på prøve, og vet at det er godt. Jeg kan vitne om min egen kunnskap om at det er et sant prinsipp.”

Mange har et slikt vitnesbyrd i sitt eget liv, men ser ikke dets verdi. En ung dame sa nylig: “Jeg har ikke et vitnesbyrd om evangeliet. Jeg skulle ønske jeg hadde det. Jeg godtar dets læresetninger. Jeg vet at de fungerer i livet mitt. Jeg ser at de fungerer i andres liv. Om bare Herren ville besvare mine bønner og gi meg et vitnesbyrd, ville jeg være et av verdens lykkeligste mennesker!” Denne unge damen ønsket en mirakuløs inngripen, men hun hadde allerede sett det mirakel det var at evangeliet hadde forstørret og oppbygget hennes eget liv. Herren hadde besvart bønnene hennes. Hun hadde et vitnesbyrd, men hun gjenkjente det ikke som det.¹³

Som en ordinert apostel og et spesielt vitne om Kristus gir jeg dere mitt høytidelige vitnesbyrd om at Jesus Kristus virkelig er Guds Sønn… Det er ved Den hellige ånds kraft jeg bærer mitt vitnesbyrd. Jeg vet at Kristus virkelig lever, like fullt som om jeg hadde sett ham med mine øyne og hørt med mine ører. Jeg vet også at Den hellige ånd vil bekrefte for alle som lytter med troens øre, at mitt vitnesbyrd er sant.¹⁴

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Hunter sier at “den viktigste oppnåelse i livet er å finne Gud og vite at han lever” (del 1). Hvilken rolle spiller tro for å oppnå dette? Hvilke erfaringer har hjulpet deg å finne Gud og vite at han lever?
President Hunter sier at “oppgaven er ikke enkel” og “arbeidet ikke er lett” for å få kunnskap om at Gud finnes. Hvorfor tror du trofast innsats er nødvendig for at vi skal få denne kunnskapen? Hvorfor er det viktig å holde budene for å lære Gud å kjenne?
I del 3 bruker president Hunter kontrasten mellom Tomas og mannen som ble født blind, til å undervise at hvis vi tror, vil vi kunne se. Hvordan kan president Hunters innsikt i disse historiene anvendes i ditt liv? Hvordan har utøvelse av tro gjort det mulig for deg å se?
Studer president Hunters læresetninger om at det å handle ifølge vår tro er nøkkelen til å få et vitnesbyrd (se del 4). Hvordan kan du handle ifølge din tro? Hvordan kan tro overvinne tvil? Hvordan har det at du har handlet ifølge din tro, hjulpet ditt vitnesbyrd å bli sterkere?

Aktuelle skriftsteder

Johannes 17:3; Hebreerne 11:1–6; Alma 5:45–48; 30:40–41; 32:26–43; Ether 12:4, 6–22; Moroni 10:4–5; L&p 42:61

Hjelp til undervisningen

“Still spørsmål som krever at elevene må finne svaret i Skriftene og i læresetningene til profeter i de siste dager” (Undervisning, intet større kall [1999], 62).