Kapittel 9

Tiendeloven

“Et vitnesbyrd om tiendeloven kommer av å etterleve den.”

Fra Howard W. Hunters liv

Kort tid før Howard W. Hunter og Claire Jeffs skulle gifte seg, gikk Howard til sin biskop for å få tempelanbefaling. Han ble overrasket over at biskopen under intervjuet spurte om han kunne forsørge en hustru og barn på sin inntekt. Howard fortalte: “Da jeg fortalte ham hvor mye jeg tjente, sa han at grunnen til at han tvilte på min evne til å forsørge en hustru var basert på hvor mye tiende jeg hadde betalt.”

Inntil da hadde ikke Howard betalt full tiende fordi han ikke hadde forstått betydningen av å gjøre det. Han forklarte: “Fordi min far ikke hadde vært medlem av Kirken mens jeg bodde hjemme, hadde aldri tiende blitt drøftet i vår familie, og jeg hadde aldri tenkt på dens betydning.”

Howard sa at under hans og biskopens videre samtale lærte biskopen ham “på sin milde måte… viktigheten av loven, og da jeg fortalte ham at jeg ville betale full tiende fra da av, fortsatte han intervjuet og lettet min engstelse ved å fylle ut og signere et anbefalingsskjema.”

Da Howard fortalte Claire om denne opplevelsen, fikk han vite at hun alltid hadde betalt full tiende. “Vi besluttet å etterleve denne loven gjennom hele vårt ekteskap, og tienden skulle ha førsteprioritet,” sa han.¹

“Betaling av tiende styrker tro, øker åndelighet og åndelige evner, og befester vitnesbyrd.”

Howard W. Hunters læresetninger

Herrens definisjon av tiendeloven er enkel.

[Tiendeloven] er kort sagt “en tiendedel av hele [vår] årlige innkomst” (L&p 119:4). Innkomst betyr fortjeneste, kompensasjon, forøkning. Det er lønnen til en ansatt, overskuddet av forretningsdrift, fortjenesten til en som dyrker eller produserer, eller personlige inntekter fra enhver annen kilde. Herren sa det er en fastsatt lov “for evig”, slik den alltid har vært.²

I likhet med alle Herrens bud og lover er [tiendeloven] enkel hvis vi har litt tro. Herren sa i bunn og grunn: “Fjern desimaltegnet og flytt det én plass.” Det er tiendeloven. Så enkelt er det.³

Tiendeloven har eksistert siden begynnelsen, og fortsetter i dag.

Første gang ordet “tiende” er tydelig nevnt i Bibelen, er i den aller første boken i Det gamle testamente. Abram… ble møtt av Melkisedek, kongen av Salem og prest for Den Høyeste Gud. Melkisedek velsignet ham, og Abram “gav ham tiende av alt”. (1 Mosebok 14:20.)

Noen kapitler senere i samme bok ga Jakob et løfte i Betel med følgende ord: “Av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.” [1 Mosebok 28:20–22.]

Tredje gang det nevnes er i forbindelse med den levittiske lov. Herren talte gjennom Moses:

“All landets tiende av jordens utsæd og av trærnes frukt hører Herren til. Den er helliget Herren.” (3 Mosebok 27:30.)

Under den levittiske lov ble tienden gitt til levittene for deres underhold, og de i sin tur ble pålagt å betale tiende av det de mottok, som vist av Herrens ord da han underviste Moses:

“Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt dere skal få av dem, som den arv dere skal ha, da skal dere gi Herren en gave av den – tiendedelen av tienden.” (4 Mosebok 18:26.)

Dette viser tydelig at tiendeloven var en del av den levittiske lov og ble betalt av alle mennesker – til og med levittene selv, som ble befalt å betale tiende av tienden de mottok.

Det finnes noen som mener at tiendeloven bare gjaldt levittene, men historien bekrefter at den har vært og er en universell lov. Den var grunnleggende i Moseloven. Den hadde eksistert helt fra begynnelsen og finnes i den gamle egyptiske lov, i Babylon, og kan spores gjennom hele Bibelens historie. Den ble nevnt av profeten Amos [se Amos 4:4] og av Nehemja, som ble pålagt å gjenoppbygge Jerusalems murer [se Nehemja 10:37-38; 12:44; 13:5, 12]. Kort tid etter tok Malaki fatt på en enda større oppgave med å gjenoppbygge en nasjons tro og moral. I sin store anstrengelse for å kjempe mot begjær blant dem som var religiøse bare i navnet, gjorde han utfall mot dem ved å anklage dem for en forbrytelse mot Gud.

“Skal et menneske rane fra Gud? Likevel har dere ranet fra meg. Men dere sier: Hva har vi ranet fra deg? Tienden og offergavene.

Dere er forbannet med en forbannelse, for dere har ranet fra meg, ja, hele denne nasjon.

Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!” (Malaki 3:8-10.) …

Malakis ord avslutter Det gamle testamente med en gjentakelse av tiendeloven, noe som viser at det ikke hadde vært noen opphevelse av denne loven, som hadde eksistert helt fra begynnelsen. Det nye testamentes evangelieutdeling begynte derfor under denne formaningen …

Ikke lenge etter at evangeliet ble gjengitt i denne evangelieutdeling, ga Herren en åpenbaring til sitt folk gjennom en siste-dagers profet som definerte loven… :

“Og deretter skal de som på denne måten har betalt tiende, hvert år innbetale én tiendedel av hele sin årlige innkomst. Og dette skal være en fastsatt lov for dem for evig, for mitt hellige prestedømme, sier Herren.” (L&p 119:4.)⁴

Vi gir en gave samtidig som vi betaler en forpliktelse med vår tiende.

Tienden er en Guds lov for sine barn, men betalingen er helt frivillig. I så henseende skiller den seg ikke ut fra sabbatens lov eller noen annen av hans lover. Vi kan nekte å adlyde noen av dem eller alle sammen. Vår lydighet er frivillig, men loven blir ikke opphevet eller avskaffet fordi vi nekter å betale.

Hvis tiende er en frivillig sak, er det en gave å innfri eller er det en forpliktelse? Det er betydelig forskjell mellom de to. En gave er en frivillig overføring av penger eller eiendom, uten motytelse. Den er gratis. Ingen er forpliktet til å gi en gave. Hvis tiende er en gave, kan vi gi hva vi vil, når vi måtte ønske det, eller ikke gi noen gave i det hele tatt. Det ville sette vår himmelske Fader i samme kategori som tiggeren på gaten som vi kan kaste en mynt til idet vi går forbi.

Herren har fastsatt tiendeloven, og fordi det er hans lov, blir det vår forpliktelse å overholde den hvis vi elsker ham og har et ønske om å holde hans bud og motta hans velsignelser. På denne måten blir det en gjeld. Mannen som ikke betaler sin tiende fordi han er i gjeld, skulle spørre seg selv om han ikke også er i gjeld til Herren. Mesteren sa: “Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.” (Matteus 6:33.)

Vi kan ikke gå østover og vestover på samme tid. Vi kan ikke tjene både Gud og mammon. Den som avviser tiendeloven, er den som ikke har gitt den en rimelig sjanse. Naturligvis koster det noe. Det krever arbeid og tenkning og innsats å etterleve en hvilken som helst av evangeliets lover eller et hvilket som helst av dets prinsipper …

Det kan hende at vi gir en gave samtidig som vi betaler en forpliktelse med vår tiende. Vi betaler forpliktelsen til Herren. Gaven er til våre medmennesker for å bygge opp Guds rike. Hvis man ettertenksomt iakttar proselytteringen som gjøres av misjonærene, Kirkens undervisningsprogram, det enestående skoleverket og byggeprogrammet for å oppføre møtehus og templer, vil man etter hvert erkjenne at det ikke er en byrde å betale tiende, men et stort privilegium. Evangeliets velsignelser deles med mange ved hjelp av vår tiende.⁵

“Det er ikke en byrde å betale tiende, men et stort privilegium.”

Et offer til Herren skulle koste giveren noe av verdi.

I 2 Samuel 24:18-25 leser vi at David ikke skulle gi et offer til Herren av det som ikke kostet ham noe. Han resonnerte uten tvil slik at med mindre gaven kostet giveren noe av verdi, var den ikke egnet eller passende som et offer til Herren.

Kristus sa at det er saligere å gi enn å ta imot [se Apostlenes gjerninger 20:35], men likevel er det noen som bare vil gi hvis det ikke koster dem noe. Dette er ikke i henhold til Mesterens læresetninger, som sa: “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv” (Matteus 16:24).

Det finnes noen som ikke vil etterleve tiendeloven på grunn av kostnaden. Dette er det motsatte av Davids tankegang, som ikke ville gi et offer til Herren med mindre det kostet ham noe. De store moralprinsippene i tiendeloven blir oversett av dem som ikke betaler tiende, og de mangler forståelse av loven og grunnene til den.⁶

Å betale tiende gir store velsignelser.

Herren ga sin [tiendelov]. Hvis vi følger hans lov, har vi fremgang, men når vi finner det vi mener er en bedre måte, vil vi mislykkes. Når jeg reiser rundt om i Kirken og ser resultatene av tiendebetaling, kommer jeg til konklusjonen at det ikke er en byrde, men en stor velsignelse.⁷

Betal en ærlig tiende. Denne evige loven, åpenbart av Herren og praktisert av de trofaste fra profetene i gammel tid og ned til denne tid, lærer oss å sette Herren først i vårt liv. Vi vil kanskje ikke bli bedt om å ofre vårt hjem eller vårt liv, slik tilfellet var med de tidlige hellige. I dag blir vi utfordret til å overvinne vår egoisme. Vi betaler tiende fordi vi elsker Herren, ikke fordi vi har midler til å gjøre det. Vi kan forvente at Herren vil åpne “himmelens luker” (Malaki 3:10) og øse velsignelser over de trofaste.⁸

Vi følger prinsippet om å gi tilbake til Herren en del av hans godhet mot oss, og denne delen kaller vi tiende. Tiende… er helt frivillig. Vi kan betale tiende eller ikke betale tiende. De som gjør det, mottar velsignelser som ikke er kjent for andre.⁹

Mary Fielding Smith [var en] ukuelig pionermor som var hustruen og enken til patriarken Hyrum Smith, profetens bror… En vår da familien åpnet potetkjelleren sin, fikk hun sine sønner til å samle et lass av de beste potetene og kjøre dem til tiendekontoret.

Hun ble møtt i trappen til kontoret av en av kontorfunksjonærene, som [protesterte] idet guttene begynte å lesse av potetene. “Enkefru Smith,” sa han, idet han utvilsomt husket hennes prøvelser og ofre, “det er en skam at du skulle måtte betale tiende.” Han… irettesatte henne for å betale sin tiende, og kalte henne alt annet enn klok og forstandig …

Den lille enken rettet seg opp til sin fulle høyde og sa: “William, du burde skamme deg. Vil du nekte meg en velsignelse? Hvis jeg ikke betalte min tiende, ville jeg vente at Herren holdt tilbake sine velsignelser fra meg. Jeg betaler ikke bare min tiende fordi det er Guds lov, men fordi jeg venter å motta en velsignelse ved å gjøre det. Ved å etterleve denne og andre lover forventer jeg å ha fremgang og være i stand til å forsørge min familie.” (Joseph Fielding Smith, Life of Joseph F. Smith [Salt Lake City, 1938], 158–59.)¹⁰

Tiendeprinsippet skulle være mer enn en matematisk og mekanisk etterlevelse av loven. Herren fordømte fariseerne for mekanisk å betale tiende av urter uten å komme i nærheten av åndelighet [se Matteus 23:23]. Hvis vi betaler vår tiende på grunn av vår kjærlighet til Herren, i full frihet og tro, reduserer vi vår avstand til ham, og vårt forhold til ham blir nært. Vi blir befridd fra formalitetens trelldom, og vi blir påvirket av Ånden og føler enhet med Gud.

Betaling av tiende styrker tro, øker åndelighet og åndelige evner, og befester vitnesbyrd. Det er tilfredsstillende å vite at man lever i samsvar med Herrens vilje. Det gir oss velsignelsene som kommer av å dele med andre gjennom formålene som tienden brukes til. Vi har ikke råd til å nekte oss disse velsignelsene. Vi har ikke råd til ikke å betale tiende. Vi har et bestemt forhold til fremtiden så vel som til nåtiden. Det vi gir, og hvordan vi gir det, og hvordan vi oppfyller vår forpliktelser overfor Herren har evig betydning.

Et vitnesbyrd om tiendeloven kommer av å etterleve den.¹¹

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Repeter definisjonen av tiendeloven i del 1. Hva er tiende? Hva kan vi lære av president Hunter om tiendelovens enkelhet?
Hvilken innsikt har du fått av president Hunters læresetninger om tiendebetalingens historie? (Se del 2.) Hvorfor tror du president Hunter ønsket at vi skulle forstå at tiendeloven “har vært og er en universell lov”?
Hvordan “gir [vi] en gave samtidig som vi betaler en forpliktelse” med vår tiende? (Se del 3.) Hvordan viser det å betale tiende vår kjærlighet til Herren? Hvordan kan vi føle at det å betale tiende er et privilegium, ikke en byrde?
Hvorfor må et offer til Herren koste giveren noe av verdi? (Se del 4.) Hvordan kan enhver utfordring eller motvilje mot å betale tiende overvinnes?
Gjennomgå de mange velsignelsene som president Hunter sier kommer av å betale tiende (se del 5). Hvordan har du sett disse velsignelsene i ditt eget liv?

Aktuelle skriftsteder

Alma 13:15; L&p 64:23; 104:14–18; 119; 120; Veiledning til Skriftene, “Tiende”

Studiehjelpemidler

Første gang du leser et kapittel, kan du gjerne lese det raskt eller lese overskriftene for å få oversikt over innholdet. Les så kapitlet flere ganger saktere, og studer det grundig. Du kan også lese hver del med studiespørsmålene i tankene. Hvis du gjør det, kan du finne dyp innsikt og mange anvendelsesområder.