Kapittel 12

Lydighet: Etterlev ganske enkelt evangeliet

“Evangeliets vei er en enkel vei… Ydmyk dere, og vandre i lydighet.”

Fra Gordon B. Hinckleys liv

Da Gordon B. Hinckley var ca 14 år gammel, opplevde han noe i Salt Lake tabernakel som motiverte ham til å ta en viktig beslutning. Han fortalte senere:

“Jeg [hørte] president Heber J. Grant fortelle om sin opplevelse av å lese Mormons bok da han var ung gutt. Han talte om Nephi og den store innflytelsen han hadde på hans liv. Og så, med en stemme som var full av overbevisning, og som jeg aldri kommer til å glemme, siterte han de store ordene fra Nephi: ‘Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem’ (1 Nephi 3:7).

Det var da jeg bestemte meg for å gjøre det Herren har befalt.”¹

Gordon B. Hinckley sto alltid fast ved denne beslutningen. Mange år senere, da han var Kirkens president, kom han i sin undervisning inn på budskapet han hadde hørt som ung mann. Da han talte til en gruppe siste-dagers-hellige på en regionalkonferanse, sa han:

“Jeg har blitt intervjuet av mange journalister. Det eneste de sier er: ‘Hva kommer du til å ha som tema i din presidentperiode?’ Jeg sier ganske enkelt: ‘Det samme tema som jeg har hørt gjentatt av Kirkens presidenter og apostler så lenge jeg kan huske: Etterlev ganske enkelt evangeliet, og hver den som gjør det, vil få en indre overbevisning om at det han etterlever, er sant.’”²

På sin første generalkonferanse som Kirkens president, oppfordret president Hinckley alle til å prøve hardere å etterleve evangeliet:

“Nå, mine brødre og søstre, har tiden kommet for oss til å rette oss opp, løfte vårt blikk og strekke vårt sinn til en større forståelse av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges store tusenårige misjon. Det gjelder å være sterk. Det er en tid da vi må gå fremover uten å nøle, idet vi er fullt klar over vår misjons mening, omfang og betydning. Det er en tid da vi må gjøre det som er rett uansett konsekvensene som måtte følge. Det er en tid da vi må bli funnet å holde budene. Det er en tid da vi må strekke oss ut i godhet og kjærlighet til de nødstedte og de som vandrer i mørke og smerte. Det er en tid da vi må være hensynsfulle og gode, anstendige og høflige mot hverandre i alle situasjoner. Med andre ord, bli mer Kristus-lik.”³

President Hinckley fortsatte å understreke dette budskapet. Ti år senere gjentok han disse ordene på generalkonferansen, og fulgte opp med å si: “Dere må vurdere hvor langt vi har kommet med hensyn til å følge den oppfordringen jeg ga for 10 år siden.”⁴

Nephis eksempel på lydighet inspirerte unge Gordon B. Hinckley.

Gordon B. Hinckleys læresetninger

Vi er et paktsfolk, og store forpliktelser følger med denne pakten.

Vi er et paktsfolk, og det er en svært alvorlig sak. Da dette verk ble gjenopprettet og Herren fremla hensikten med denne gjenopprettelsen, sa han at én grunn til gjenopprettelsen var at hans evige pakt kunne bli gjenopprettet. Denne pakten… ble inngått mellom Abraham og Jehova da den mektige Jehova ga et stort og høytidelig løfte til Abraham. Han sa at hans ætt skulle bli som sandkornene ved havets bredd, og at alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom ham. Han sluttet denne pakten med ham, at han skulle være deres Gud, og at de skulle være hans folk… Dermed ble det opprettet et forhold som var av evig betydning for alles evige liv som ville inngå den. Konsekvensene av den er fantastiske: Hvis vi vil handle slik som Guds barn skulle handle, vil han være vår Gud og velsigne oss, elske oss, lede oss og hjelpe oss.

I denne evangelieutdeling har denne evige pakt blitt bekreftet. Vi inngikk i bunn og grunn denne pakten da vi ble døpt. Vi ble en del av hans guddommelige familie, for å si det slik. Alle Guds barn er av hans familie, men på en spesiell og fantastisk måte er det et spesielt forhold mellom Gud og barn av hans pakt. Da vi kom inn i Kirken… ble vi en del av et paktsfolk, og hver gang vi tar del i nadverden, gjør vi det ikke bare til minne om Guds Sønns offer, han som ga sitt liv for hver enkelt av oss, men i tillegg påtar vi oss Jesu Kristi navn og forplikter oss til å holde hans bud, og han lover oss at han vil velsigne oss med sin hellige Ånd.

Vi er et paktsfolk, og store forpliktelser følger med denne pakten. Vi kan ikke være vanlige mennesker. Vi må heve oss over massene. Vi må stå litt rakere. Vi må være litt bedre, litt snillere, litt mer storsinnede, litt mer høflige, litt mer gjennomtenkte, litt mer hjelpsomme overfor andre.⁵

Vi er et folk som har påtatt oss en høytidelig pakt og vår Herre Jesu Kristi navn. La oss anstrenge oss litt mer for å holde budene og leve slik Herren har bedt oss om å leve.⁶

“Hver gang vi tar del i nadverden… påtar vi oss Jesu Kristi navn og forplikter oss til å holde hans bud.”

Herren forventer at vi skal etterleve evangeliet på alle måter.

Vi lever i en tid med kompromisser og ettergivenhet. I situasjoner vi daglig opplever, vet vi hva som er riktig, men under press fra våre jevnaldrende og de forførende stemmene til dem som ønsker å overtale oss, kapitulerer vi. Vi inngår kompromisser. Vi samtykker. Vi gir etter, og vi skammer oss… Vi må utvikle styrke til å følge vår overbevisning.⁷

Evangeliets vei er en enkel vei. Noen av kravene kan fortone seg som elementære og unødvendige for dere. Men avvis dem ikke. Ydmyk dere, og vandre i lydighet. Jeg lover at resultatene som følger, vil være fantastiske å betrakte og givende å oppleve.⁸

Min store bønn er at vi alle må anstrenge oss litt mer for å leve opp til den guddommelighet som finnes i oss. Vi kan gjøre det bedre enn vi gjør. Vi kan bli bedre enn vi er. Hvis vi ville ha klart for oss den guddommelige arv, at Gud er vår Far og at menneskene er søsken, som realiteter, ville vi være litt mer tolerante, litt mer vennlige, litt mer villige til å løfte og hjelpe og støtte andre rundt oss. Vi ville være mindre tilbøyelige til å synke ned til de tingene som helt klart er upassende [av] oss.⁹

Religionen dere tilhører, gjelder syv dager i uken, ikke bare på søndag… Den gjelder hele tiden – 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året.¹⁰

Herren forventer at vi holder vårt liv i orden, at vi etterlever evangeliet på alle måter.¹¹

Gud vil øse velsignelser over dem som vandrer i lydighet mot hans bud.

Herren ba Elijah gå og gjemme seg ved bekken Krit, og sa at han der skulle drikke av bekken og at han ville få mat av ravnene. Skriftstedet inneholder en enkel og storartet uttalelse om Elijah: “Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt” (1 Kongebok 17:5).

Det var ingen krangel. Det var ingen unnskyldninger. Det var ingen utflukter. Elijah gikk ganske enkelt “og gjorde som Herren hadde sagt”. Og han ble reddet fra de forferdelige ulykkene som rammet dem som spottet og kranglet og tvilte.¹²

Hele historien i Mormons bok forteller om personer som, når de var rettferdige og trodde på Jesus Kristus, hadde fremgang i landet og ble rikelig velsignet av Herren. Når de syndet og kom på avveier og glemte sin Gud, falt de ned i elendighet og krig og vanskeligheter. Deres sikkerhet, fred og velstand er avhengig av deres lydighet mot Den allmektiges bud.¹³

“Hold alltid mine bud, og du skal motta en rettferdighetens krone.” [L&p 25:15.] Dette var Herrens løfte til Emma Hale Smith. Det er Herrens løfte til hver av dere. Lykke kommer ved å holde budene. En siste-dagers-hellig… kan bare oppnå elendighet ved å bryte disse budene. Og alle som overholder dem, er lovet en krone… av rettferdighet og evig sannhet.¹⁴

Sann frihet ligger i lydighet mot Guds råd. Det ble sagt i fordums tid at “budet er en lykt og læren et lys”. (Ordspråkene 6:23.)

Evangeliet er ikke en undertrykkende filosofi, slik så mange ser det. Det er en plan for frihet som gir disiplin til lyster og veiledning for adferd. Dets frukter er gode, og dets belønninger er mange …

“Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.” (Galaterne 5:1.)

“Der Herrens Ånd er, der er frihet.” (2 Korinterbrev 3:17.)¹⁵

Vår sikkerhet ligger i omvendelse. Vår styrke kommer gjennom lydighet til Guds bud… La oss stå fast mot det onde, både hjemme og ute. La oss leve verdig til himmelens velsignelser, forandre vårt liv i den grad det er nødvendig, og sette vår lit til ham, vår alles Fader.¹⁶

Vi har ingenting å frykte. Gud står ved roret. Han vil overstyre til beste for dette verk. Han vil øse velsignelser over dem som vandrer i lydighet mot hans bud. Dette har han lovet. Ingen av oss kan tvile på hans evne til å holde dette løftet.¹⁷

Kirkens ledere viser vei og oppfordrer medlemmene til å etterleve evangeliet.

Det finnes dem som sier: “Kirken kan ikke diktere hva jeg skal mene om det ene eller det andre eller hvordan jeg skal leve mitt liv.”

Nei, svarer jeg, Kirken vil ikke diktere noen hva man skal mene eller hva man skal gjøre. Kirken vil peke ut veien og innby hvert medlem til å etterleve evangeliet og glede seg over de velsignelser som kommer ved det. Kirken vil ikke diktere noen, men den vi rettlede, den vil overtale, den vil oppfordre og den vil forvente lojalitet fra dem som hevder å være medlem av den.

Da jeg studerte ved universitetet, sa jeg ved en anledning til min far at jeg følte at generalautoritetene hadde gått utover sine rettigheter når de tok til orde for en viss sak. Han var en meget klok og god mann. Han sa: “Kirkens president har belært oss, og jeg oppholder ham som profet, seer og åpenbarer, og jeg akter å følge hans råd.”

Jeg har… sittet i rådsforsamlinger på generalplan i denne kirken i [mange] år… Jeg ønsker å gi dere mitt vitnesbyrd om at selv om jeg bokstavelig talt har sittet i tusenvis av møter hvor Kirkens fremgangsmåter og programmer har blitt drøftet, har jeg aldri vært på ett hvor ikke Herrens veiledning ble søkt, og heller ingen hvor det fremkom noe ønske fra noen av de tilstedeværende om å ta til orde for eller gjøre noe som ville være til skade eller tvang for noen.¹⁸

Jeg sier til hver og en at vi [som sitter i Kirkens rådsforsamlinger] ikke har noen personlig agenda. Vi har bare Herrens agenda. Det finnes dem som kritiserer når vi gir en uttalelse til råd eller advarsel. Dere skal vite at våre oppfordringer ikke er motivert av noe egoistisk ønske. Dere skal vite at våre advarsler ikke er uten gehalt og grunn. Dere skal vite at beslutningene om å uttale oss om forskjellige saker, ikke tas uten overveielse, diskusjon og bønn. Dere skal vite at vår eneste ambisjon er å hjelpe hver enkelt av dere med deres problemer, deres kamper, deres familier, deres liv… Vi har ikke noe ønske om å undervise noe annet enn det Herren ville ha undervist …

Vi har det ansvar som Esekiel her forklarer: “Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.” (Esekiel 3:17.)

Vi har ingen egoistiske ønsker i noe av dette, annet enn ønsket om at våre brødre og søstre må være lykkelige, at fred og kjærlighet må finnes i hjemmet deres, at de må bli velsignet ved Den allmektiges kraft i sine forskjellige virksomheter i rettferdighet.¹⁹

Gud tilkjennegir stadig, på sin måte, sin vilje med hensyn til sitt folk. Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at lederne i denne Kirken aldri vil be oss om å gjøre noe som vi ikke kan utføre med Herrens hjelp. Vi kan føle oss uskikket. Det som vi blir bedt om å gjøre, vil kanskje ikke alltid falle i smak eller passe med våre oppfatninger. Men hvis vi vil prøve med tro og bønn og målbevissthet, kan vi klare det.

Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at de siste-dagers-helliges lykke, de siste-dagers-helliges fred, de siste-dagers-helliges utvikling, de siste-dagers-helliges velstand og dette folks evige frelse og opphøyelse ligger i å vandre i lydighet mot den rettledning som gis av Guds prestedømme.²⁰

Små avgjørelser kan få enorme konsekvenser.

Jeg kan beskrive et prinsipp som… hvis det etterleves, vil øke sannsynligheten for at våre avgjørelser vil være riktige, og dermed at vår fremgang og lykke i livet vil være uendelig mye større. Dette store prinsippet er å bevare troen …

Jeg kan ikke fortelle dere i detalj hvordan dere skal avgjøre alt. Men jeg kan love at hvis dere vil ta avgjørelser i samsvar med evangeliets normer og Kirkens læresetninger, og hvis dere vil bevare troen, vil deres liv bære frukt i form av mye godt, og dere vil oppleve mye lykke og store prestasjoner.²¹

For mange år siden arbeidet jeg for et jernbaneselskap… Det var på den tiden da nesten alle reiste med passasjertog. En morgen fikk jeg en telefon fra min kollega i Newark i New Jersey. Han sa: “Tog nr. sånn og sånn har kommet, men uten bagasjevogn. Et eller annet sted har 300 passasjerer mistet bagasjen, og de er rasende.”

Jeg satte straks i gang med å oppspore den. Jeg fant ut at den var blitt riktig lastet og koblet til riktig tog i Oakland, California. Den hadde blitt flyttet til vår jernbane i Salt Lake City [og hadde til slutt kommet til] St. Louis. Der skulle den overtas av en annen jernbane som skulle frakte den til Newark, New Jersey. Men en tankeløs sporskifter i St. Louis flyttet et lite stykke stål, en sporveksel, bare 7,5 centimeter og trakk så i spaken for å koble vognen fra. Vi fant ut at en bagasjevogn som hørte hjemme i Newark, New Jersey, faktisk befant seg i New Orleans, Louisiana – over 2400 kilometer fra sitt bestemmelsessted. En skjødesløs medarbeider som hadde beveget sporvekselen bare 7,5 centimeter i St. Louis, hadde fått den på feil spor og økt avstanden fra dens virkelige bestemmelsessted dramatisk. Slik er det også i vårt liv. Istedenfor å følge en stø kurs, trekker en feilaktig tanke oss i en annen retning. Bevegelsen bort fra vårt opprinnelige bestemmelsessted kan være svært så liten, men hvis vi fortsetter, blir den meget beskjedne bevegelsen en stor avstand, og vi befinner oss langt fra stedet vi skulle til… Det er de små hengslene som livet beveger seg på, som gjør så stort utslag for oss.²²

En dag nærmet jeg meg en stor grind på en bondegård. Jeg løftet låsen og åpnet grinden. Bevegelsen ved hengslene var så liten at den knapt kunne merkes. Men den andre enden av grinden laget en stor bue med en radius på nesten fem meter. Om man bare så på hengslenes bevegelse, ville man aldri drømme om den store bevegelsen som ble resultatet av den lille bevegelsen.

Slik er det også med beslutningene i vårt liv. En liten tanke, et lite ord eller en liten handling kan få enorme konsekvenser.²³

President Hinckley sammenlignet våre beslutninger med hengsler på en gårdsgrind.

Ved å etterleve evangeliet styrker vi Kirken og hjelper Guds verk å vokse over hele verden.

Dere kan gjøre [Kirken] sterkere ved måten dere lever på. La evangeliet være deres sverd og deres skjold …

Hvor fantastisk fremtiden blir idet Den allmektige ruller frem sitt store verk, og påvirker alle som vil ta imot og etterleve hans evangelium, til det bedre.²⁴

Jeg ser en strålende fremtid i en meget usikker verden. Hvis vi vil holde fast ved våre verdinormer, hvis vi vil bygge på vår arv, hvis vi vil vandre i lydighet mot Herren, hvis vi ganske enkelt vil etterleve evangeliet, vil vi bli velsignet på en storartet og fantastisk måte. Vi vil bli ansett som et folk som har funnet nøkkelen til en spesiell lykke.²⁵

La enhver mann og kvinne og ethvert barn bestemme seg for å gjøre Herrens verk bedre og sterkere og større enn det noensinne har vært. Det er vår livskvalitet som er avgjørende. Det er vår beslutning om å etterleve Jesu Kristi evangelium som er avgjørende. Dette er en individuell sak. Hvis vi alle ber, blir Kirken så mye sterkere. Og det samme gjelder alle prinsipper i evangeliet. La oss være en del av denne store fremadrettede sak som vokser over hele jorden. Vi kan ikke stå stille. Vi må gå videre. Det er tvingende nødvendig at vi gjør det. Den personlige overbevisning som bor i hver av oss, er Kirkens virkelige styrke. Uten den har vi svært lite av noe som helst. Med den har vi alt.²⁶

Jeg innbyr hver eneste en av dere, hvor dere enn måtte være som medlemmer av denne kirken, til å stå på deres føtter og med en sang i hjertet bevege dere fremover, etterleve evangeliet, elske Herren og bygge opp riket. Sammen skal vi holde kursen og bevare troen, for Den allmektige er vår styrke.²⁷

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvorfor er det slik at vi, som Herrens paktsfolk, ikke kan “være vanlige mennesker”? (Se del 1.) Hvordan påvirker paktene du har inngått med Gud, din hverdag?
President Hinckley sa at “vi må utvikle styrke til å følge vår overbevisning” (del 2). Hvordan kan vi noen ganger gå på akkord med våre overbevisninger? Hvordan kan vi styrke vår evne til å motstå fristelse?
Hvordan kan vi anvende president Hinckleys fortelling om Elijah på oss selv? (Se del 3.) Hvordan vil du svare noen som føler at budene er for restriktive? Hvordan har du sett at det å adlyde budene gir frihet, sikkerhet og fred?
Gjennomgå president Hinckleys forklaring på hvordan Kirkens ledere gir råd og advarsler (se del 4). Hvordan har du blitt velsignet ved å følge rådene fra Kirkens ledere?
Hva kan vi lære av president Hinckleys historie om den bortkomne bagasjevognen? (Se del 5.) Hvorfor kan små beslutninger eller handlinger gjøre så store utslag i livet? Hva er en liten avgjørelse som har gjort stort utslag i livet ditt? Hvordan kan vi bedre oppdage små avvik som kan føre oss bort fra Guds vei?
Hvordan kan etterlevelse av evangeliet hjelpe oss å takle usikkerheten i verden? (Se del 6.) Hvordan kan etterlevelse av evangeliet forenkle vårt liv? Tenk over hvordan du mer aktivt kan styrke Kirken og hjelpe Guds verk å vokse over hele jorden.

Aktuelle skriftsteder

5 Mosebok 4:39–40; Hebreerne 5:8–9; L&p 64:33–34; 93:26–28; 98:22; Abraham 3:24–26; 3. trosartikkel

Studiehjelpemidler

“Å lese, studere og grunne er ikke det samme. Vi leser ordene og får mange ideer. Vi studerer og finner kanskje mønstre og sammenhenger i Skriftene. Men når vi grunner, søker vi åpenbaring ved Ånden. Det å grunne er for meg den ettertanke og bønn som foregår etter at jeg har lest og studert Skriftene omhyggelig” (Henry B. Eyring, “Tjen med Ånden,” Ensign eller Liahona, nov. 2010, 60).