Min grunnvoll: Bli ett og samarbeid

Maksimal tid: 20 minutter

Overvei:

Hvordan kan det å glemme meg selv i tjeneste for andre faktisk redde meg?

Se på:

“In the Lord’s Way” [På Herrens måte], som finnes på srs.lds.org/videos. (Ingen video? Les manuset på slutten av denne delen.)

Drøft:

Hvordan kan tjeneste for andre åpne himmelens sluser i ditt liv?

Les:

Noen føler at de fortjener det andre har, noe som kan føre til bitterhet. Andre føler seg berettiget til ting de ikke har fortjent. Disse to fellene forblinder mennesker slik at de ikke ser en grunnleggende sannhet: Alle ting tilhører Gud. Bitterhet og følelsen av berettigelse kan overvinnes ved å fokusere på andres behov. Les Mosiah 2:17, Mosiah 4:26 og sitatet av president Gordon B. Hinckley.

Mosiah 2:17

“Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste.”

Mosiah 4:26

“Og nå, med hensyn til … å bevare en forlatelse for deres synder fra dag til dag … vil jeg dere skal gi av deres midler til de fattige – enhver ifølge det han har – ved å fø de sultne, kle de nakne, besøke de syke og yte dem hjelp, både åndelig og timelig ifølge deres ønsker.”

President Gordon B. Hinckley

“Når dere er forenet, har dere ubegrenset makt. Dere kan utrette hva som helst dere ønsker.”

“Din største utfordring som mor”, Liahona, jan. 2001, 113

Aktivitet (10 minutter)

Min familie, omslag

Hensikten med denne aktiviteten er å planlegge et tjenesteprosjekt som dere skal gjennomføre som gruppe denne uken.

Trinn 1: Tenk som gruppe på noen som trenger hjelp.

Trinn 2: Drøft talentene, kontaktene, nettverket og ressursene dere kan tilby.

Trinn 3: Lag en plan for å hjelpe vedkommende. Dere kan for eksempel:

• Utføre et tjenesteprosjekt i lokalsamfunnet.

• Utarbeide deres slektshistorie ved hjelp av heftet Min familie: Historier som bringer oss sammen. Deretter dra til tempelet og utfør hellige ordinanser for familiemedlemmer som har gått bort.

• Hjelpe noen på hans eller hennes vei til selvhjulpenhet.

Les:

Les sitatene av eldste Robert D. Hales og president Thomas S. Monson.

Eldste Robert D. Hales

“Hensikten med både timelig og åndelig selvhjulpenhet er å komme oss opp på høyere grunn, slik at vi kan løfte andre i nød.”

“Vi må komme til oss selv: Nadverden, tempelet og offer i tjenestegjerning”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 36

President Thomas S. Monson

“Når vi samarbeider … kan vi utrette hva som helst. Når vi gjør det, eliminerer vi svakheten til én person som står alene og får isteden styrken til mange som virker sammen.”

“Church Leaders Speak Out on Gospel Values”, Ensign, mai 1999, 118

Forplikt deg:

Forplikt deg til å gjøre følgende i løpet av uken.

• Gjør det gruppen planla å gjøre for å hjelpe noen.

• Del det du har lært om tjeneste i dag, med familie eller venner.

På Herrens måte

Hvis dere ikke får sett videoen, velger du to gruppemedlemmer til å lese følgende manus.

På Herrens måte

President Henry B. Eyring: Prinsippene for opprettelsen av Kirkens velferdsprogram gjelder ikke bare for én tid eller ett sted. De gjelder for alle tider og alle steder …

Måten å gjøre det på er klar. De som har høstet mer, skulle ydmyke seg for å hjelpe de trengende. De som lever i overflod, skulle frivillig ofre litt av sin komfort, sin tid, sine ferdigheter og sine ressurser for å lindre de trengendes lidelse. Og hjelpen skulle gis på en måte som styrker mottagernes evne til å ta vare på seg selv [og deretter ta vare på andre]. Når det gjøres på Herrens måte, kan noe bemerkelsesverdig skje. Både giveren og mottageren blir velsignet.

(Tilpasset fra en tale holdt av president Eyring ved innvielsen av Sugarhouse Utah Welfare Services Center, juni 2011, LDS.org)

President Dieter F. Uchtdorf: Brødre og søstre, vi har alle inngått pakt om å være oppmerksomme på andres behov og tjene slik Frelseren gjorde – for å hjelpe, velsigne og bygge opp andre rundt oss.

Ofte kommer ikke svaret på vår bønn mens vi kneler, men mens vi er oppreist og i tjeneste for Herren og menneskene rundt oss. Uselviske tjenestegjerninger og innvielse lutrer vår ånd, fjerner skjellene fra våre åndelige øyne, og åpner himmelens sluser. Ved å bli svaret på en annens bønn, finner vi ofte svaret på vår egen.

(“Å vente på veien til Damaskus”, Ensign eller Liahona, mai 2011, 76)