“Sørge for at jeg har et lønnsomt foretak”, Starte og utvikle eget foretak for selvhjulpenhet (2017)
“Sørge for at jeg har et lønnsomt foretak”
Lære
Maksimal tid: 70 minutter
1. Ville jeg ønske dette foretaket?
Se på:
“Would I Want This Business?” [Ville jeg ønske dette foretaket?], som finnes på srs.lds.org/videos. (Ingen video? Les manuset på slutten av denne delen.)
Drøft:
Ville du ønske å eie dette foretaket? Hvorfor eller hvorfor ikke?
2. Utvikle min personlige foretaksplanlegger
Les:
Hver dag bør du jobbe for å forbedre foretaket ditt. Evaluer det kontinuerlig, og del din fremgang og dine utfordringer med gruppen.
3. Forstå variable og faste utgifter
Les:
“Kjenn ressursene, begrens kostnadene” (se manuset på slutten av dette kapittelet)
Drøft:
Hvilke forretningsprinsipper har du lært av denne dialogen om Antonios skomakerforetak?
Les:
Det er to hovedutgifter ved å drive et foretak: variable utgifter og faste utgifter.
Variable utgifter: Kostnaden for noen ressurser vil variere avhengig av hvor mye et foretak produserer og selger. Disse ressursene kalles ofte solgte varers inntakskost. De kalles også variable utgifter, som er betegnelsen vi vil bruke i denne gruppen. Noen vanlige eksempler på variable utgifter er arbeidet som kreves for å selge eller produsere tjenesten eller produktet, materialene som trengs for tjenesten eller produktet, samt frakt.
Faste utgifter: Kostnadene for noen ressurser vil være stabile uansett hvor mye et foretak produserer og selger. Dette kalles faste utgifter. Noen vanlige eksempler på faste utgifter er husleie, avdrag på lån, lønn, kommunale avgifter og forsikring. Næringsdrivende skulle tenke nøye igjennom og være forsiktige med å påta seg nye faste utgifter.
Skatter og avgifter er en ekstra kostnad som pålegges av myndigheter eller andre etater. Som næringsdrivende må du undersøke og forstå dine skatteforpliktelser og ta dem med i beregningen når du vurderer hvor lønnsom forretningsmuligheten din er.
Slå opp Mark Baileys personlige foretaksplanlegger (i vedlegget) for å se hvilke ressurser han trengte til foretaket sitt.
4. Forstå brutto fortjenestemargin og netto fortjenestemargin
Les:
Fortjeneste er pengene et foretak sitter igjen med etter at kostnadene (ofte kalt utgifter) trekkes fra salgsinntektene. Den beregnes som følger:
Det er to typer fortjeneste: Bruttofortjeneste og nettofortjeneste. Bruttofortjeneste beregnes som følger:
Nettofortjeneste beregnes som følger:
Det er ikke nok bare å kjenne foretakets brutto- og nettofortjeneste. For å vite om foretaket ditt lykkes, må du også kjenne fortjenestemarginen. Fortjenestemarginen er en prosentandel som du kan beregne ved hjelp av enkel matematikk. Denne prosentandelen forteller deg om foretakets lønnsomhet.
Brutto fortjenestemargin er prosentandelen av pengene foretaket sitter igjen med etter at variable utgifter er trukket fra salgsinntektene. Du beregner den som følger:
Brutto fortjenestemargin er viktig fordi den kan hjelpe deg å vurdere om foretaket er på vei til å bli lønnsomt.
Les:
Netto fortjenestemargin er den prosentandelen av pengene foretaket sitter igjen med etter at både variable OG faste utgifter er trukket fra salgsinntektene. Du beregner den som følger:
Netto fortjenestemargin er viktig fordi den forteller deg hvor stor prosentandel av pengene som kan reinvesteres i foretaket eller tas ut av deg som foretakets eier.
Les:
De fleste vellykkede foretak har en brutto fortjenestemargin på rundt 50 prosent eller høyere og netto fortjenestemargin på rundt 10 prosent eller høyere. De opererer også i et marked hvor det er høy kundeetterspørsel og mulighet for at foretaket kan vokse.
5. Ta verdien av min tid med i beregningen
Les:
Mange næringsdrivende tar ikke tilstrekkelig hensyn til verdien av tiden sin. Sørg for å ta med i beregningen det arbeidet du legger i en tjeneste eller et produkt. Prisen per time er verdien du setter på tiden din (eller beløpet du betaler andre for å hjelpe deg).
Drøft:
Tenk deg en næringsdrivende som håndlager flotte pledd. Selv om materialene til pleddene er rimelige, tar det 60 timer å lage hvert pledd.
-
Hvis den næringsdrivende selger et pledd for 150, hva er verdien av arbeidskraften som kreves for å lage teppet? (150 ÷ 60 timer = 2,5 per time)
-
Er dette den beste tidsbruken for den næringsdrivende, gitt andre muligheter som kan finnes?
6. Prisen for tjenesten eller produktet
Les:
Prisen må dekke kostnadene du pådrar deg og fortjenesten du ønsker, men den dikteres ikke av dem. Du kan sette prisen basert på det du tror kundene vil betale for tjenesten eller produktet. Prisen du tar, påvirkes imidlertid vanligvis av konkurrenter og kvaliteten på tjenesten eller produktet ditt.
Du bør jobbe for å øke kvaliteten eller den den unike opplevelsen tjenesten eller produktet ditt gir. Dette vil potensielt gi deg mulighet til å ta en høyere pris enn konkurrentene.
Hvis prisen kundene er villige til å betale, ikke ville gjøre foretaket ditt tilstrekkelig lønnsomt, bør du overveie hvordan du kan redusere kostnadene. Du kan for eksempel (1) kjøpe større partier til redusert pris og (2) bruke flere leverandører for å få bedre priser. Hvis du ikke er i stand til å senke kostnadene, må du kanskje velge en annen forretningsmulighet.
7. Har jeg et lønnsomt foretak?
Les:
Du har kanskje valgt en forretningsmulighet med gode fortjenestemarginer som ser ut til å være lønnsom. Men hvis du har valgt en forretningsmulighet som ikke ville være lønnsom eller ikke gi nok fortjeneste til å være verdt å bruke tiden din på, må du være villig til å overveie andre muligheter.
Kan denne forretningsmuligheten dessuten hjelpe deg å være selvhjulpen? Kan den forsørge deg og familien din, og gjør den det mulig for deg å tjene andre? Hvis ikke, må du være villig til å overveie andre muligheter. Se på materiellet i kapittel 2 for å vurdere andre udekkede kundebehov som passer til dine interesser og din evne til å gi et konkurransefortrinn.