Vi taler om Kristus
Helbredelsens sanne mirakel
Artikkelforfatteren bor i Wyoming, USA.
Etter ulykken lærte jeg at fysisk lammelse ikke kan kureres – men det kan åndelig lammelse, på grunn av Jesu Kristi forsoning.
År 2000 var fullt av viktige begivenheter for familien min og meg. Min hustru og jeg feiret vår første bryllupsdag. Vi ble foreldre for første gang. Det var også det året jeg ble lam, bare fem uker etter at datteren vår ble født.
Den sommeren hadde jeg hjulpet en eldre søster i menigheten ved regelmessig å sykle de få kvartalene fra leiligheten vår og hjem til henne for å klippe plenen hennes, men en morgen var jeg veldig sliten og ikke så oppmerksom som jeg burde ha vært – og ble ved et uhell påkjørt av en bil. Selv om det er et mirakel at jeg overlevde, kom jeg dessverre ikke uskadd fra det. En uke etter ulykken gikk det opp for meg at jeg var lam, ute av stand til å bevege en eneste muskel under brysthøyde.
Lammelse er en varig funksjonshemning. Til tross for alle vår tids store fremskritt i moderne vitenskap og medisin, kan det ikke kureres. Og jeg ble naturligvis redd til å begynne med, bekymret for hvordan jeg kunne være ektemann og far. Frykten ble deretter erstattet av sinne på meg selv fordi jeg hadde vært så dum – for at jeg ikke stoppet i det krysset, og for at jeg ikke hadde brukt hjelm.
Jeg følte at jeg var en byrde for andre. Jeg var mange måneder på et rehabiliteringssenter før jeg lærte meg å leve resten av livet med funksjonshemmingen min, og hvordan jeg kunne bli selvstendig igjen. Samtidig har det å leve med lammelsen hjulpet meg å forstå Skriftene og vår Frelsers forsoning bedre.
Christus im Getsemani-Garten betend, av Hermann Clementz
Jeg fikk en spesiell innsikt mens jeg tenkte på miraklene som Jesus utførte. I Markus 2 tilgir Jesus en lam manns synder, for så å helbrede ham. Da de skriftlærde stilte spørsmål ved hvordan han kunne tilgi, sa Jesus: “Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?” (vers 9).
Jeg hadde lest dette skriftstedet mange ganger før, men jeg hadde aldri forstått det før etter ulykken. Når vi leser dette kapitlet, blir vi minnet om hvor mirakuløs denne helbredelsen var. I dag, selv etter 2000 år og mange medisinske fremskritt, kan fortsatt ingen lignende helbredelse utføres av mennesker alene, og jeg lever med denne virkeligheten hver dag. Mange tror at dette er lærdommen bak dette skriftstedet – at Kristus har makt til å helbrede selv det uhelbredelige. Men det ligger så mye i dette skriftstedet, særlig når vi ser forbi det fysiske miraklet og i stedet fokuserer på det åndelige miraklet.
Akkurat som det er umulig for en person med fysisk lammelse å “stå opp” og “gå”, er det like umulig for et menneske alene å overvinne den åndelige lammelsen som forårsakes av synd. Jeg har lært at Frelserens forsoning er det sanne mirakel i dette skriftstedet. Jeg vil kanskje aldri oppleve miraklet ved å være i stand til fysisk å reise meg og gå igjen i mitt jordiske liv, men jeg har mottatt det større miraklet i form av tilgivelse for mine synder på grunn av min Herre og Frelser Jesu Kristi forsoning. Realiteten av dette miraklet blir bekreftet i vers 10 og 11:
“Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder (og nå taler han til den lamme),
Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.”
Å bli helbredet for virkningene av synd, er det største miraklet vi alle mottar i vårt liv, alt på grunn av Jesus Kristus. Da han sonet for våre synder, påtok Kristus seg våre skrøpeligheter og synder. Han vet hva vi gjennomgår i livet. Han forstår våre individuelle funksjonshemminger, svakheter og utfordringer, uansett hvor store eller små de måtte være. Det finnes ingen annen i verden som kan helbrede den åndelige lammelsen av synd.
Jeg er takknemlig for den innsikt jeg har blitt velsignet med. Den gir nødvendig perspektiv mens jeg lever med min funksjonshemming og forsøker å bruke den til å hjelpe meg å lære og vokse. Jeg har klart å slutte å synes synd på meg selv, og går og gjør de samme tingene jeg elsket å gjøre før ulykken, og jeg har blitt velsignet med å kunne utføre tjeneste til tross for min tilstand. Noen kan synes det er vanskelig å være takknemlig når de lever med en funksjonshemming, men Gud velsigner oss hele tiden – selv i disse tider. Jeg er takknemlig for min Frelser, for hans forsoning og for dette fantastiske miraklet i mitt liv.