Jeg ga avkall på misjonsfondet mitt
Illustrasjon: Joshua Dennis
Jeg ble medlem av Kirken før min 21-årsdag. Jeg følte et sterkt ønske om å reise på misjon, men jeg var i vanskelige omstendigheter. Fordi far hadde forlatt oss, støttet jeg mor og tre yngre brødre økonomisk. Nesten alle pengene mine gikk til familien. Den gangen trengte man minst 500 pund før man kunne søke om å dra på misjon. Etter to år med sparing hadde jeg fortsatt bare 250 pund.
Jeg opplevde det ene økonomiske tilbakeslaget etter det andre. Min yngre bror rotet seg opp i problemer og fikk 240 pund i bot. Familien ba meg om å låne ham pengene – nesten alt jeg hadde. Det virket som om jeg måtte velge mellom en misjon og min bror, selv om han lovet å betale meg tilbake når han kunne. Jeg kjempet med dette spørsmålet, og søkte råd hos biskopen. Han rådet meg til å hjelpe min bror. Jeg fulgte rådet og betalte boten. Jeg visste at det var det rette å gjøre, men jeg ønsket desperat å kunne reise på misjon.
Jeg trodde det ville ta mange år å spare opp igjen disse pengene, men ved ydmyk bønn fikk jeg tilskyndelser om fremtiden. Ånden fortalte meg at jeg ikke skulle forvente at min bror skulle betale meg tilbake, og at jeg kom til å reise på misjon året etter. Det hadde tatt to år å spare pengene jeg hadde gitt til min bror, men Herren fortalte meg at jeg ville ha det dobbelte innen utgangen av året.
Jeg var tvilende, men sto på videre, og hver av de neste 10 ukene skjedde det et mirakel. En ung enslig voksen i menigheten hørte at jeg hadde gitt bort misjonsfondet mitt, og ga meg 100 pund til misjonen min. Uken etter ga en annen ung voksen meg 100 pund av samme grunn. Jeg ble ydmyk og begynte å omvende meg fra min vantro.
Senere spurte arbeidsgiveren min om noen frivillig ville ta imot sluttpakker (et økonomisk insentiv til ansatte som frivillig sa opp). Jeg meldte meg frivillig, men forventet ikke å bli oppsagt, ettersom de hadde investert mye penger i opplæringen min. Min overordnede spurte hvorfor jeg ønsket å bli oppsagt, så jeg forklarte om misjonen min. Han ga meg en lønnsøkning med tilbakevirkende kraft i flere uker, og godkjente søknaden om sluttpakke. Han ga meg også en bonus i sluttpakken min.
Jeg fant meg midlertidig arbeid, som ble til en heltidsjobb etter to uker. De tilbød meg også overtid i helgene. Jeg takket ja til hver lørdag. Jeg sendte inn misjonspapirene kort tid senere, og ble kalt til å virke i England London Bristol misjon. Jeg hadde spart 2500 pund på mindre enn ett år. Jeg fikk bokstavelig talt igjen 10 ganger mer enn det beløpet jeg hadde gitt bort. I Lukas 6:38 står det: “Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.”
Jeg vet at jeg ble velsignet for min lydighet og tro med hensyn til å følge biskopens råd.