Kristi trøstende kraft
Illustrasjon: Allen Garns
For mange år siden hadde min venn Joseph planlagt å kjøre fra Utah til Washington, D.C., USA. Han inviterte meg med på denne kjøreturen. Underveis besøkte vi mange av Kirkens historiske steder, og da vi kom til østkysten, kjørte vi til New York City.
Vi var der bare to uker etter de tragiske hendelsene 11. september 2001. Vi følte sterkt at vi skulle besøke stedet der tvillingtårnene ble ødelagt.
Vi så en soldat vinke folk gjennom en overfylt gate etter at de hadde sett ruinene. Han delte ut papirlommetørklær så folk kunne tørke tårene.
Joseph og jeg kunne føle hvor dypt disse hendelsene hadde såret alle sammen, og vi ønsket å gjøre noe med det. Vi fant ut at det beste vi kunne gjøre var å snakke med folk, lytte til deres historier og kanskje gi dem et budskap om det håp som Jesu Kristi evangelium gir.
På vei tilbake til hotellet tok vi T-banen. Rett overfor meg satt en dame som leste en bok. Jeg lurte på hva som foregikk i livet hennes. Jeg presenterte meg og fortalte henne at vi var på besøk i New York. Jeg sa vi var nysgjerrige på hennes erfaringer med det som hadde hendt den 11. september.
Hun het Maria, og hun hadde bodd i New York City i mange år. Hun arbeidet i en bygning noen kvartaler unna tårnene. Hun fortalte oss at noen uker før 11. september hadde hun fått en sterk følelse av at hun skulle be og spørre om Gud var der. Hun sa at frem til det punktet i livet hennes hadde hun ikke bedt noe særlig, og hadde egentlig ikke følt at hun trengte det. Hun følte ikke noe svar på bønnen sin før terroristene rammet tårnene den skjebnesvangre morgenen. Kaos og forvirring rådet overalt rundt henne, men likevel følte hun plutselig ro. Maria fortalte oss at hun følte en fantastisk fred, og at på tross av all den ufattelige ødeleggelsen i øyeblikket, følte hun at Gud var der og passet på henne.
Da Maria hadde fortalt oss dette, sa Joseph og jeg at hun hadde følt sin himmelske Faders ånd i form av denne spesielle freden og lindringen. Vi sa at hun alltid kunne føle denne freden hvis hun ville søke ham i bønn og granske Mormons bok. Vi ga henne en Mormons bok, og sa at boken ville hjelpe henne å fortsette å føle den freden hun hadde søkt. Hun ble veldig glad for å få den og takket oss.
Jeg vet ikke hva som skjedde videre med Maria, fordi Joseph og jeg måtte gå av på stoppestedet vårt, men jeg vet at vår himmelske Fader elsker alle sine sønner og døtre. Jeg vet at han er opptatt av detaljene i vårt liv, spesielt når ting ser ut til å gå galt overalt rundt oss. Han kan gi en usigelig fred som kommer fra hans Ånd, ved hans Sønn Jesu Kristi kraft. Kristi lys kan skinne klart gjennom enhver prøvelse eller tragedie fordi han har overvunnet alt.