Vår Frelsers forsoning
Av eldste M. Russell Ballard
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2004.
Hvis vi virkelig kunne forstå vår Herre Jesu Kristi forsoning, ville vi innse hvor dyrebar en sønn eller datter av Gud er.
Detalj fra Getsemane, av Simon Dewey
I januar 2004 led vår familie et tragisk tap da vårt barnebarn Nathan omkom i en flyulykke. Nathan var på misjon i den russisktalende baltiske misjon. Han elsket folket og visste at det var et privilegium å tjene Herren. Tre måneder etter at jeg forrettet da han for evig ble viet til sin kjæreste, Jennifer, tok denne ulykken hans liv. Det at Nathan så brått ble tatt bort fra vår jordiske tilværelse, har gjort at vi alle har vendt vårt hjerte og sinn til vår Herre Jesu Kristi forsoning. Selv om det er umulig for meg å beskrive med ord den fulle betydning av Kristi forsoning, ber jeg om at jeg må kunne forklare hva hans forsoning betyr for meg og vår familie, og hva den også kan bety for deg og dine.
Frelserens dyrebare fødsel, liv, forsoning i Getsemane, lidelse på korset, begravelse i Josefs grav og hans strålende oppstandelse ble alt sammen en fornyet realitet for oss. Frelserens oppstandelse forsikrer oss alle om at også vi en dag vil følge ham og oppleve vår egen oppstandelse. Hvilken fred, hvilken trøst denne store gave er som kommer til oss på grunn av den kjærlighet og nåde Jesus Kristus, hele menneskehetens Frelser og Forløser, har. På grunn av ham vet vi at vi kan være sammen med Nathan igjen.
Det finnes ikke noe større uttrykk for kjærlighet enn den heltemodige forsoning som Guds Sønn utførte. Hadde det ikke vært for vår himmelske Faders plan, som ble lagt før verden ble til, ville hele menneskeheten – i fortid, nåtid og fremtid – i en svært realistisk betydning ha vært uten håp om evig fremgang. På grunn av Adams overtredelse ble menneskene adskilt fra Gud (se Romerne 6:23), og ville være det for bestandig med mindre det ble funnet en måte å bryte dødens bånd på. Det ville ikke bli lett, for det krevde et stedfortredende offer av en som var syndfri og som derfor kunne påta seg alle menneskers synder.
Heldigvis gjennomførte Jesus Kristus tappert dette offer i oldtidens Jerusalem. Der, i stillheten og ensomheten i Getsemane, knelte han ned blant de knudrete oliventrærne, og på en fantastisk måte som ingen av oss fullt ut kan forstå, påtok Frelseren seg verdens synder. Selv om hans liv var rent og syndfritt, betalte han den maksimale straff for synd – din, min og for alle som har levd. Hans psykiske, følelsesmessige og åndelige kval var så stor at han blødde fra hver pore (se Lukas 22:44; L&p 19:18). Likevel led Jesus villig for at vi alle kan få anledning til å bli vasket rene – ved vår tro på ham, ved omvendelse fra våre synder, ved å bli døpt ved riktig prestedømsmyndighet, motta Den hellige ånds rensende gave ved bekreftelse, og ved å akseptere alle andre nødvendige ordinanser. Uten Herrens forsoning ville ingen av disse velsignelser vært tilgjengelige for oss, og vi kunne ikke blitt verdige og beredt til å vende tilbake for å bo i Guds nærhet.
Jeg tror at hvis vi virkelig kunne forstå vår Herre Jesu Kristi forsoning, ville vi innse hvor dyrebar en sønn eller datter av Gud er. Jeg tror at vår himmelske Faders evigvarende hensikt for sine barn som oftest oppnås ved de små og enkle ting vi gjør for hverandre. Midt i det engelske ordet atonement finner vi ordet one (en). Hvis alle mennesker forsto dette, ville det aldri være noen vi ikke ville ha omtanke for, uansett alder, rase, kjønn, religion eller sosial eller økonomisk situasjon. Vi ville strebe etter å etterligne Frelseren og ville aldri være uvennlige, likegyldige, respektløse eller ufølsomme overfor andre.
Detalj fra Getsemane, av Simon Dewey
Hvis vi virkelig forsto forsoningen og hver sjels evige verdi, ville vi søke etter den egensindige gutten og jenta og alle andre egensindige Guds barn. Vi ville hjelpe dem å få vite hvilken kjærlighet Kristus har til dem. Vi ville gjøre alt vi kan for å forberede dem til å motta evangeliets frelsende ordinanser.
Når jeg tenker på mitt barnebarn Nathan og hvor dyrebar han er for oss, kan jeg klarere forstå og føle hvordan vår himmelske Fader må føle for alle sine barn. Vi ønsker ikke at Gud skal gråte fordi vi ikke gjorde alt vi kunne for å dele evangeliets åpenbarte sannheter med hans barn. Jeg ber om at dere vil søke å forstå forsoningens velsignelser, og at dere vil anstrenge dere for å være verdige til å tjene Herren på misjonsmarken. Det var Jesus som sa: “Om… dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!” (L&p 18:15; uthevelse tilføyd). Ikke bare det, men Herrens glede skal være stor over den sjel som omvender seg! For den ene er dyrebar for ham.
Vår himmelske Fader har søkt å komme oss imøte gjennom vår Frelsers forsoning. Han innbyr alle til å “komme til Kristus, som er Israels Hellige, og ta del i hans frelse og hans forløsnings kraft” (Omni 1:26). Han har lært oss at det er ved trofast å etterleve evangeliets prinsipper, ved å motta de frelsende ordinanser som har blitt gjengitt, ved vedvarende tjeneste og ved å holde ut til enden at vi kan vende tilbake til hans hellige nærhet. Hva annet i hele verden er i nærheten av å være så viktig som å vite dette?
I dag blir en persons betydning dessverre ofte bedømt ut fra hvor stor tilhørerskaren er som han eller hun opptrer for. Det er slik media og sportsprogrammer blir vurdert, slik det som har felles betydning av og til blir avgjort, og det er ofte slik man oppnår offentlig status. Det kan være grunnen til at roller som far, mor og misjonær sjelden får stående applaus. Fedre, mødre og misjonærer “opptrer” for svært små forsamlinger. Men i Herrens øyne kan det være bare én størrelse på forsamlingen som er av evig betydning – og det er bare én, hver enkelt, du og jeg, og hver enkelt av Guds barn. Forsoningens ironi er at den er uendelig og evig, men likevel angår den hver enkelt, én person om gangen.
Undervurder aldri, aldri hvor dyrebar den ene er. Husk alltid Herrens enkle formaning: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud” (Johannes 14:15). Anstreng dere alltid for å leve verdig til alle de hellige velsignelser som er knyttet til vår Herre Jesu Kristi forsoning. I sorgen over adskillelsen fra vår kjære Nathan har vi opplevd den fred som bare vår Frelser og Forløser kan gi. Vår familie har vendt seg til ham, en for en. Og nå synger vi med større takknemlighet og forståelse:
Å, hvilken glede stor han skjenker dem som tror
og trofast er på jord!
Å, hvilken glede stor for hver sjel som tror!
(“Jeg står helt forundret,” Salmer, nr. 111.)
Måtte dere gi andre og selv motta enhver velsignelse som vår Herre Jesu Kristi forsoning tilbyr.