Ett lite drops
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Å dele ut godteri var enkelt, men hva med å dele evangeliet med andre?
“Mitt ønske er å være misjonær” (Barnas sangbok, 90).
“Har du lyst på et drops?” José holdt frem et brunt drops til sin venn Pedro da de tok bybussen hjem fra skolen sammen.
“Ja takk,” sa han. Han strakte frem hånden for å ta dropset, og puttet det i munnen.
José plukket ut et gult drops fra den lille posen. Guttene satt stille mens bussen skranglet i vei. Byen deres i Argentina var stor. De hadde en lang busstur hver dag for å komme til skolen. Josés mor ga ham alltid penger til å kjøpe en pose med drops for å fordrive tiden.
“Vil du ha mer?” José holdt ut en håndfull brune drops.
“Ja, takk!” sa Pedro. “Hvorfor liker du dem ikke?” De er veldig gode.”
José tidde en stund for å tenke og slikke seg om munnen. “Det er vel fordi de har kaffesmak.”
“Hvorfor liker det ikke kaffesmak? Det er kjempegodt.”
“Jeg er mormon, og vi drikker ikke kaffe, så jeg er vel ikke vant til smaken.”
Pedro så forvirret ut. “Hva er en mormon?” Og hvorfor drikker dere ikke kaffe?”
“En mormon er et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi tror at Gud ønsker at vi skal ta vare på kroppen, så vi drikker ikke kaffe, te eller alkohol. Og vi røyker ikke.”
“Men dette er bare et drops,” sa Pedro. “Det er ikke ekte kaffe.”
“Jeg vet det,” sa José. “Men jeg vil likevel ikke spise det.”
Pedro nikket. “Da kan du gi meg alle de brune. Hva annet lærer kirken din deg?”
“Hver søndag går vi i kirken og lærer om Jesus og vår himmelske Fader. Vi lærer også mange morsomme sanger. Faktisk skal alle barna synge og tale på møtet vårt i kirken nå på søndag. Kan du ikke spørre moren din om du kan bli med meg i kirken? Du kan møte misjonærene også.”
“OK,” sa Pedro. “Har de også noen drops med kaffesmak de ønsker å bli kvitt?”
José lo. “Nei, men de har noe enda bedre å dele!”