Krigen ga meg fred
Robert Swenson, Alabama, USA
Illustrasjoner: Allen Garns
Fem dager etter fullført videregående skole vervet jeg meg i Forsvaret. Like før avreise til Vietnam fikk jeg en klar tilskyndelse om at dette var begynnelsen på en åndelig reise.
To timer etter at jeg kom til min nye enhet, eksploderte fiendens raketter i leiren. Et bombekasterangrep fulgte samme kveld. Alt virket spennende helt til den andre uken, da mange døde. Alvorstung begynte jeg å reflektere over meningen med livet.
Snart møtte jeg en leder for en helikoptergruppe. Han het Graig Stephens. En dag kom vi inn på emnet religion. Han fortalte meg at han var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og spurte om jeg ønsket å vite mer. Selv om mor og far ikke var medlem av Kirken, hadde de lært meg å tro på Jesus Kristus.
Den kvelden satt vi i en tom bunker mens Graig leste den første diskusjonen for meg. Det som gjorde størst inntrykk, var ikke diskusjonens logikk eller hvordan han fremla den, men snarere denne unge soldatens oppriktighet og ydmykhet.
I dagene som fulgte, underviste Graig meg de andre diskusjonene. Etter hver diskusjon knelte vi i bønn. Han spurte alltid om jeg ville be, men jeg fikk liksom ikke til det. Jeg husker at jeg ble forvirret over et prinsipp i læren, og besluttet at jeg ikke ønsket å høre mer om Kirken. Neste dag prøvde Graig å finne noen som kunne besvare spørsmålene mine.
I kveldingen kom han til meg sammen med en helikopterpilot – en hjemvendt misjonær – fra en annen tropp. Han besvarte spørsmålene mine og vitnet om at han visste at Kirken var sann. Så sa han at jeg var like klar for dåp som noen han noensinne hadde sett. Jeg fikk ikke frem et ord. Da han hadde snakket ferdig, tenkte jeg: “Han har faktisk rett.”
Ikke lenge etter, mens jeg satt i bunkeren min og leste i Mormons bok, bestemte jeg meg for å gjøre som Skriftene lærer oss, og spørre Gud om Mormons bok var sann (se Moroni 10:4–5). Jeg bøyde hodet og henvendte meg til Herren med min anmodning. Så snart jeg gjorde det, følte jeg en ubestridelig varme og fred som jeg aldri hadde opplevd. Jeg visste at Gud hadde besvart min bønn. Jeg visste at Mormons bok var sann. Ettersom jeg visste at Mormons bok var sann, visste jeg at Joseph Smith måtte være en profet. Kort tid senere ble jeg døpt i Tonkinbukten.
Da jeg kom opp av dåpens vann, følte jeg meg helt ren. Livet hadde aldri vært så godt. Jeg måtte reise tusenvis av kilometer til en krigssone, men til slutt fant jeg den fred min sjel hadde søkt.