Jeg ser meg selv i templet
Illustrert av Craig Stapley
En pen gutt på jobben ba meg ut, men han var ikke medlem av Kirken, og jeg hadde som mål å gifte meg i templet.
Som ung pike drømte jeg om å være en del av en evig familie. Jeg var 12 år gammel da min familie ble beseglet i São Paulo Brasil tempel. Jeg husker klart at jeg knelte sammen med familien ved alteret i templet og ble beseglet med mine søsken til våre foreldre for tid og all evighet. Jeg visste da at det var en slik familie jeg ønsket meg. Jeg satte et bilde av São Paulo tempel ved siden av sengen og så på det hver kveld. Jeg fornyet min forpliktelse til ikke å ha noe mindre enn en evig familie.
Noen år senere arbeidet jeg i den kommersielle avdelingen av et stort firma. En dag presenterte sjefen meg for en ny ansatt. Han var en høy, ung mann med store, blå øyne, et trygt smil og svært motebevisst.
Jeg kunne nesten ikke tro det da han senere begynte å flørte med meg. Jeg følte meg som verdens lykkeligste! Første gang vi gikk ut sammen ble jeg begeistret over å få vite at han var trommeslager i et band som hadde noe suksess. Jeg oppdaget også at han røkte og drakk, men jeg tenkte at siden han ikke var medlem av Kirken, var det ikke galt for ham.
Etter at jeg kom hjem den kvelden, var tankene mine helt oppslukt av den flotte, unge mannen. Men da jeg knelte for å be, så jeg bildet mitt av templet, og en underlig følelse meldte seg. Jeg ignorerte den og sovnet.
Da vi gikk ut sammen neste dag, fikk jeg en dårlig følelse fordi han drakk og røkte. Jeg skammet meg over å sitte ved et bord med drinker, selv om jeg ikke hadde rørt noen av dem. Jeg var først begeistret og deretter frustrert da han prøvde å kysse meg. Jeg kjente lukten av sigaretter og alkohol hos ham, og da ble kysset bare et forsøk.
Jeg knelte ved sengen min for å be den kvelden og så på bildet av templet. Jeg tenkte at denne unge mannen ikke var den slags person som kunne ta meg med til templet for å innlede et evig ekteskap.
Jeg la meg, men sovnet ikke før jeg glad hadde tenkt på mitt mål om å gifte meg med en verdig ung mann som jeg kunne etablere en evig familie sammen med.
Selv om trommeslageren fremdeles var tiltrekkende, imponerte ikke hans romantiske utseende meg mer. Jeg visste hva slags ekteskap jeg ønsket.
Et år senere ble jeg viet i São Paulo tempel til en verdig prestedømsbærer som jeg elsker. Det var verdt å vente på en trofast ung mann som sammen med meg kunne motta denne strålende velsignelse fra Herren.