2012
Gå til handling i nødens stund
August 2012


Besøkende lærerinners budskap

Gå til handling i nødens stund

Studer dette lesestoffet ydmykt, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.

Bilde
Hjelpeforeningens emblem

Tro, familie, hjelp

Ett av formålene for besøkende lærerinner er å bidra til å styrke familier og hjem. Søstrene vi besøker skulle kunne si: “Hvis jeg har problemer, vet jeg at mine besøkende lærerinner vil hjelpe meg uten å vente på å bli spurt.” For å kunne tjene er det vårt ansvar å være oppmerksomme på behovene som søstrene vi besøker har. Når vi søker inspirasjon, vil vi vite hvordan vi skal håndtere de åndelige og timelige behovene til hver enkelt søster vi har fått ansvar for å besøke. Når vi så benytter vår tid, våre ferdigheter og talenter, og når vi ber i tro og gir åndelig og følelsesmessig støtte, kan vi yte barmhjertighetstjeneste i forbindelse med sykdom, død og andre spesielle omstendigheter.1

Ved hjelp av rapporter fra besøkende lærerinner identifiserer Hjelpeforeningens presidentskap personer som har spesielle behov på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, nødssituasjoner, fødsler, dødsfall, funksjonshemninger, ensomhet eller andre utfordringer. Hjelpeforeningens president rapporterer deretter det hun vet til biskopen. Under hans ledelse koordinerer hun hjelpen.2

Som besøkende lærerinner kan vi ha “stor grunn … til å glede oss”, for “dette er den velsignelse som er gitt oss, at vi har fått være redskaper i Guds hånd til å utføre dette store verk” (Alma 26:1, 3).

Fra Skriftene

Matteus 22:37–40; Lukas 10:29–37; Alma 26:1–4; Lære og pakter 82:18–19

Fra vår historie

I Kirkens tidligste tid var medlemsantallet lite og samlet. Medlemmene kunne handle raskt når noen var i nød. I dag er det mer enn 14 millioner medlemmer som er spredt utover verden. Besøkende lærerinners virksomhet er Herrens plan for å hjelpe alle hans barn.

“Det eneste system som kunne formidle hjelp og trøst overalt i en så stor kirke i en så mangfoldig verden, ville måtte skje gjennom individuelle tjenere nær de trengende,” sa president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap.

“… Enhver biskop og enhver grenspresident har en Hjelpeforenings-president å stole på,” fortsatte han. “Hun har besøkende lærerinner som kjenner til alle søstres prøvelser og behov. Hun kan gjennom dem vite hvordan enkeltpersoner og familier har det. Hun kan dekke behov og hjelpe biskopen i hans kall for å tjene den enkelte og familier.”3

Noter

  1. Se Håndbok 2: Kirkens administrasjon (2010), 9.5.1; 9.6.2.

  2. Se Håndbok 2, 9.6.2.

  3. Henry B. Eyring, i Døtre i mitt rike – Hjelpeforeningens historie og arbeid (2011), 110.

Fotoillustrasjon: Bradley Slade