La oss vende tilbake til dyd
Det er nå på tide at vi alle reiser oss og folder ut et banner for verden som maner til å vende tilbake til dyd.
Ved forrige generalkonferanse ble jeg kalt av president Monson til å være Unge kvinners nye generalpresident. Der jeg sto i nærvær av en Guds profet og ble vist denne hellige tillit, lovet jeg at jeg ville tjene av hele mitt hjerte og av all makt, sinn og styrke. Før jeg fikk dette kallet, hadde jeg fått gravert følgende motto på et lite fat: «Jeg kan gjøre vanskelige ting.» Dette lille fatet med dette enkle mottoet ga meg mot. Men kunne jeg ha forandret dette mottoet nå, skulle det stått: «I Herrens styrke kan jeg gjøre alle ting.»1 Det er denne styrken jeg setter min lit til når jeg står på denne hellige talerstolen i dag.
I april i år, to dager etter generalkonferansen, holdt vi vårt første møte som nyoppholdt presidentskap. Vi gikk opp på Ensign Peak, og da vi skuet ut over dalen nedenfor, så vi templet med engelen Moroni glinsende i solen. Det ble klart for oss alle. Presidentskapets visjon måtte være templet. Vårt ansvar var også klart. Vi må «hjelpe alle unge kvinner å bli verdige til å inngå og holde hellige pakter og motta templets ordinanser»2.
Templet er grunnlaget for alt vi gjør i Kirken3. Templet var grunnen til at våre pionerforfedre forlot sine veletablerte hjem og reiste vestover. Det var grunnen til at de led nød og til og med døden. Tempelpakter var grunnen til at pionerene, til tross for at små barn ble begravet på veien, kunne synge:
Noen mistet alt, men kom likevel til dalen med alt – tempelordinanser, hellige pakter og løftet om evig liv sammen som familier.
Bare to dager etter at de hellige ankom Saltsjødalen, gikk Brigham Young og hans medarbeidere opp på Ensign Peak. Der oppe foldet de ut et banner – et gult halstørkle knyttet til en spaserstokk som symboliserte et banner for nasjonene5. De hellige skulle være lyset, banneret. I april i år, oppe på Ensign Peak, foldet vi tre kvinner også ut et banner som vi laget av en spaserstokk og et gyllent peruansk sjal. Det var vårt banner for nasjonene – et banner som manet til å «vende tilbake til dyd».
Dyd er en forutsetning for å komme inn i Herrens hellige templer og for å motta Åndens veiledning. Dyd «er et mønster for tanke og adferd som er basert på høye moralske normer»6. Den omfatter kyskhet og moralsk renhet. Dyd begynner i hjertet og i sinnet. Den gis næring i hjemmet. Den er akkumulasjonen av tusenvis av små valg og handlinger. Dyd er et ord vi ikke hører ofte i dagens samfunn, men den latinske rotformen virtus betyr styrke. Dydige kvinner og menn har en stillferdig verdighet og indre styrke. De er sikre fordi de er verdige til å motta veiledning fra Den hellige ånd. President Monson har sagt: «Dere skulle være den som står for det rette, selv om dere står alene. Ha moralsk mot til å være et lys som andre kan følge. Intet vennskap er mer verdifullt enn deres egen rene samvittighet, deres egen moralske renhet – og for en strålende følelse det er å vite at man står fast i sitt embede, ren og i visshet om at man er verdig til å gjøre det.»7
Kan det hende at vi sakte, men sikkert har blitt ufølsomme, slik at vi anser høye moralnormer som gammeldagse og irrelevante eller uvesentlige i dagens samfunn? Som eldste Hales nettopp har minnet oss om, var Lehonti i Mormons bok i en god posisjon på toppen av et fjell. Han og de han ledet, hadde «gjort seg opp sin mening og var fast bestemt» på at de ikke ville komme ned fra fjellet. Likevel trengte den bedragerske Amalickiah bare fire forsøk, det ene freidigere enn det andre, for å få Lehonti til «å komme ned fra fjellet»8. Etter å ha godtatt Amalickiahs falske løfter, ble Lehonti forgiftet «litt om gangen»9 til han døde. Ikke bare forgiftet, men «litt om gangen». Er det mulig at dette skjer i dag? Kan det hende at vi først tolererer, så aksepterer og til slutt tar til oss den lasten som omgir oss?10 Er det mulig at vi har blitt bedratt av falske forbilder og av overbevisende budskap i mediene som får oss til å glemme vår guddommelige identitet? Blir vi også forgiftet litt etter litt? Hva kan være mer bedragersk enn å lokke dagens edle ungdom til ikke å gjøre noe som helst, eller til alltid å være opptatt med tekstmeldinger, men aldri få kunnskap om sannhetene som finnes i en bok som ble skrevet for dere og deres tid av Guds profeter – Mormons bok? Hva kan være mer bedragersk enn å lokke kvinner, unge og gamle – dere og meg – til å være så opptatt av oss selv, vårt utseende, våre klær, vår figur og størrelse at vi mister av syne vår guddommelige identitet og vår evne til å forandre verden gjennom vår dydige innflytelse? Hva kan være mer bedragersk enn å lokke menn – unge og gamle, som bærer Guds hellige prestedømme – til å se på forførerisk pornografi og dermed fokusere på kjødet istedenfor troen, til å være lastens forbrukere istedenfor dydens voktere? Mormons bok forteller historien om 2000 unge helter hvis dyd og renhet ga dem styrke til å forsvare sine foreldres pakter og sin families tro. Deres dyd og beslutning om å være «pålitelige i hva som helst», forandret verden!11
Jeg tror virkelig at én dydig ung kvinne eller ung mann, ledet av Ånden, kan forandre verden, men da må vi vende tilbake til dyden. Vi må gjennom hard trening. Maratonløperen Juma Ikanga sa følgende etter å ha vunnet New York maraton: «Viljen til å vinne betyr ingenting uten viljen til å forberede seg.»12 Tiden er inne til å forberede oss ved å vise større selvdisiplin. Tiden er inne til å bli «mer verdig for riket»13. Tiden er inne til å stake ut vår kurs og fokusere på målet. For å vende tilbake til dyd, må vi begynne i vårt eget hjerte og i vårt eget hjem.
Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å begynne å vende tilbake til dyd? Kurset og treningsopplegget vil være unikt tilpasset hver enkelt av oss. Jeg har utledet mitt personlige treningsopplegg fra instruksjoner som finnes i Skriftene: «La alltid dine tanker være prydet med dyd.»14 «Hold fast ved deres pakter.»15 «Stå på hellige steder.»16 «Du skal legge til side de ting som er av denne verden.»17 «Tro at dere må omvende dere.»18 «Alltid minnes ham og holde hans bud,»19 og «Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.»20 Mer enn noensinne er det nå på tide å følge Moronis oppfordring: «Våkn opp og reis deg,» og «[grip] enhver god gave og ikke [rør] ved den onde gave eller ved det som er urent»21.
Jeg var nylig til stede da vårt nyeste barnebarn ble velsignet. Det var et hellig syn for meg da min mann og våre sønner, sammen med mange andre av våre nærmeste, stilte seg rundt dette lille barnet. Hun var så elegant i sine hvite klær – og det gjorde slett ingenting at hun ble oppkalt etter sine to bestemødre! Men det som rørte meg mest, var velsignelsen som ble gitt av hennes far, vår sønn Zach. Han velsignet lille Annabel Elaine med at hun ville forstå sin identitet som en Guds datter, at hun ville følge sin mors, bestemødres og søsters eksempel, og at hun ville finne stor glede i å leve et dydig liv og forberede seg til å inngå og holde hellige tempelpakter. I dette hellige øyeblikket ba jeg om at alle unge kvinner må være omsluttet, styrket og beskyttet av rettferdig prestedømskraft, ikke bare når de blir født og velsignet, men gjennom hele livet.
Under den høytidelige forsamlingen på forrige konferanse, da president Uchtdorf ba oss oppholde vår nye profet og Det første presidentskap, så jeg hele forsamlingen av prestedømsbærere reise seg. Jeg følte deres styrke og deres prestedømskraft. Dere er dydens voktere. Så tok følelsene overhånd med meg da han sa: «Vil de unge kvinnene reise seg?» Der jeg satt, så jeg dere alle reise dere og stå sammen. Det kunne ikke ha vært noen mektigere kraft til å fremme dyd i verden. Dere må aldri undervurdere styrken av deres rettferdige innflytelse.
Jeg vitner om at det er mulig å vende tilbake til dyd på grunn av Frelserens eksempel og den «uendelige kraft i hans store sonoffer»22. Jeg vitner om at vi ikke bare vil bli i stand til å gjøre vanskelige ting, men til å gjøre alle ting. Det er nå på tide at vi alle reiser oss og folder ut et banner for verden som maner til å vende tilbake til dyd. Måtte vi leve slik at vi kan være redskaper til å forberede jorden for hans annet komme, så vi «når han viser seg, skal være lik ham … så vi kan bli renset likesom han er ren.»23 I Jesu Kristi navn. Amen.